Jordskjelvkatastrofen som 6. februar rammet Tyrkia og Syria er en knusende tiltale av verdenskapitalismen, og dens uhyrlige sløsing av sosiale ressurser skapt av menneskers arbeid.
Jordskjelvet og de seinere etterskjelvene har ødelagt et område bebodd av 25 millioner mennesker. Det offisielle antallet dødsofre nærmer seg nå 50 000, der det er bekreftet minst 42 000 døde i Tyrkia og 7 000 i Syria. Utallige tusener er fortsatt begravd under ruinene.
En guvernør i Tyrkias jordskjelvsone har innrømmet at reelle tall på døde bare i Tyrkia kan komme til å overstige 150 000, som ville gjøre jordskjelvet til et av de dødeligste i moderne historie.
Dette massive antallet dødsofre kunne vært forhindret og forebygget. Moderne vitenskap og teknologi er for hånden for at menneskeheten kan bygge boliger som motstår selv de kraftigste jordskjelv, med minimale tap av liv. Under jordskjelvet som i 2022 rammet Fukushima i Japan, av samme styrke som det nyligste Tyrkia-Syria-skjelvet, døde bare fire personer.
Likevel døde flere mennesker som følge av Tyrkia-Syria-jordskjelvet i 2023 enn i de store jordskjelvene som rystet samme regionen i årene 1759 eller i 847, som det er anslått hver krevde rundt 20 000 menneskeliv. Det siste kjente jordskjelvet i denne regionen som med all sannsynlighet drepte flere fant sted i år 526, der det er anslått at en kvart million mennesker mistet livet.
Hvorfor krever jordskjelv fortsatt titalls eller hundretusenvis av liv, og etterlater millioner hjemløse i iskulda, til tross for de enorme framskritt innen teknologi og industri siden Romerrikets tid?
Svaret er at kapitalistregjeringer sløser bort enorme ressurser på krig og død, mens de forsømmer de mest presserende nødvendigheter. Det livreddende arbeidet med å bygge jordskjelvbestandige boliger anses av regjeringer og selskaper som ulønnsomt, og derfor ignoreres det. Denne realiteten er påfallende avslørt av bistanden NATO-maktene har kunngjort til jordskjelvofrene, mens de pøser milliarder av dollar inn i en krig med Russland som har brakt verden til randen av nukleær konflikt.
Biden-administrasjonen forventes i mars å forespørre Kongressen om det største militærbudsjettet i USAs historie, på anslagsvis $ 900 milliarder. Under dens ledelse har NATO-maktene, medregnet Tyrkia, besørget militært utstyr og økonomisk hjelp til deres proxy-styrker i Ukraina for minst $ 100 milliarder, for å føre krig mot Russland. Basert på amerikanske estimater som hevder at Russland har lidd tap av 100 000 soldater, betyr det at det har vært anvendt svimlende $ 1 million for å drepe eller såre hver og én russisk soldat tapt i krigen.
USAs utenriksminister Antony Blinken, som søndag besøkte Tyrkia og da fløy i helikopter over det jordskjelvrammede området, kunngjorde at Washington har økt jordskjelvbistanden til Tyrkia og Syria fra $ 85 millioner opp til $ 185 millioner. Dette utgjør skarve $ 7,40 for hver av de 25 millioner menneskene direkte berørt av skjelvene.
Tysk imperialisme økte i fjor deres militærutlegg med € 100 milliarder, og tok fatt på den største gjenopprustingsaksjonen siden naziregimet ledet av Hitler falt. Den tyske regjeringen kunngjorde i forrige uke at den har sendt «varer og forsyninger til en verdi av € 6,9 millioner til de tyrkiske og for € 1,5 millioner til de syriske jordskjelvsonene». Dette er mindre enn prisen på én enkelt av Leopard 2-stridsvognene Berlin har lovet å levere Ukraina.
For Tyrkias del går den største delen av landets statsbudsjett til militær- og sikkerhetsapparatet. Av det tyrkiske statsbudsjett for 2023 på rundt TRY 4,5 billioner (tyrkiske lira) [NOK 2,45 billioner], går TRY 390 milliarder [NOK 212,16 milliarder] til krigsmaskina. Det tyrkiske borgerskapet skryter av å ha den angivelig ellevte sterkeste militærmakt i verden, og den sterkeste i regionen Midtøsten og Nord-Afrika. Likevel kan ikke landet besørge millioner av sine innbyggere anstendige boliger, eller på den måten beskytte deres rett til liv.
Der den tyrkiske regjeringen i forrige uke skrøyt av at den hadde samlet inn TRY 115 milliarder [NOK 62,56 milliarder] i nødbistand – hvorav TRY 85 milliarder [NOK 46,24 milliarder] i realiteten kom fra statseide banker – er tusenvis av mennesker i det jordskjelvrammede området fortsatt uten telt eller containere for deres nødly. Dette tvang mange til å returnere til deres skadede hjem, hvor på mandag fikk oppleve et nytt jordskjelv, denne gang av styrke 6,4. Minst seks døde, og rundt 300 ble skadet. Samtidig står utallige hoteller og leiligheter tomme på tvers av hele Tyrkia.
I Syria er det Washington og de andre NATO-imperialistmaktene som bærer hovedansvaret for jordskjelvkatastrofen, som der har rammet nesten 10 millioner og har etterlatt 5,4 millioner hjemløse. Krigen for regimeskifte som de i 2011 startet for å velte president Bashar al-Assads regime, la et av den arabiske verdens mest framskredne land i grus, allerede før jordskjelvet.
Washington og deres NATO-allierte, medregnet Tyrkia, har brukt hundrevis av milliarder dollar på en krig som tok livet av mer enn 500 000, og gjorde mer enn 10 millioner til flyktninger.
Fire dager etter jordskjelvet opphevet Washington delvis deres lammende sanksjoner mot Syria, i møte med internasjonal forargelse, og da bare for de neste seks måneder. Dette symbolske skrittet, som kom for seint for de tusener som var begravd under ruinene, ble ikke fulgt opp av noen omfattende søk-, rednings- og bistandsinnsats. De syriske jordskjelvofrene ble i stedet stort sett overlatt til deres egen skjebne.
Washington har siden den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 brukt billioner av dollar på imperialistkriger og regimeskifteoperasjoner i hele regionen. Byene Bagdad, Kabul, Fallujah, Mosul og Aleppo ble alle bombet og beskutt til ruinhauger før dette siste jordskjelvet som har ødelagt regionen. Denne imperialistherjingen på tvers av Sentral-Asia og Midtøsten, der imperialistmaktene har kjempet om verdensherredømme, har kostet millioner av liv.
Disse endeløse krigene, ført av NATO-regjeringene i total ignorering av hjemlig offentlig opposisjon, satte scenen for den nåværende katastrofen. NATO-Russland proxy-krigen som brøyt ut i Syria da NATO forsøkte å velte det Russland-støttede Assad-regimet spredte seg til Ukraina etter at det NATO-støttede kuppet i Kiev i 2014 styrtet en pro-russisk regjering. Nå, etter å ha provosert Russlands president Vladimir Putin til den reaksjonære invasjonen av Ukraina, oppfordrer NATO til overgang til en krigsøkonomi for å orientere stadig mer av industrien til militær produksjon.
I dagens globalt integrerte samfunn er jordskjelv og andre kritiske miljøproblemer, som eksempelvis klimaendringer eller Covid-19-pandemien, alle sammenkoblede verdensproblemer, som fordrer en koordinert, internasjonal respons. Men det er umulig å komme til en slik respons innen det bankerotte rammeverket av det kapitalistiske nasjon-stat-systemet, som er dominert av finansoligarkier som ikke står ansvarlige overfor den arbeidende befolkningen, men tvert imot forlanger at alle tilgjengelige ressurser skal gå til krigføring.
Deres politiske orientering angående den tyrkisk-syriske jordskjelvkatastrofen – som også deres manglende evne til å gjennomføre noen globalt koordinert respons på Covid-19-pandemien, som så langt har kostet svimlende 20 millioner menneskeliv – er bevis mer enn godt nok for at disse oligarkiene er uegnet til å styre. For å forhindre nye katastrofer og en katastrofal eskalering av krig, er det for arbeiderklassen internasjonalt presserende nødvendig å ta makten ut av deres hender, og konstruere et sosialistisk samfunn basert på å imøtekomme sosiale behov, ikke på privat profitt.