Kinas årlige Nasjonale folkekongress, som formelt utnevner de øverste offisielle regjeringsrepresentantene, sanksjonerer beslutninger om politiske retningslinjer og vedtar lovgivning, åpnet i Beijing sist søndag og skal vare i mer enn ei uke.
Den sterkt iscenesatte affæren finner sted under i forverrende kriser som konfronterer regjeringen på alle fronter: Aggressiv konfrontasjon og trusler om krig fra USA og landets allierte, en kraftig oppbremsing i økonomien og voksende sosiale spenninger, forverret av den kriminelle beslutning om å oppheve alle Covid-19-restriksjoner.
Under disse betingelsene forventes det at president Xi Jinping blir utnevnt for en tredje presidentperiode og konsoliderer hans grep om makten ved å installere hans nære støttespillere i toppstillinger og lederskapsorganer. Li Keqiang skal trekke seg etter to perioder som premier og er foreslått erstattet av Li Qiang, Xis tidligere stabssjef, som var partisekretær i Shanghai under pandeminedstengingen i fjor.
Xis utnevnelse i fjor til en tredje periode som generalsekretær for Kinas Kommunistparti (KKP) brøyt to-perioder-regelen som hadde vært på plass siden 1980-tallet. Han blir nå rutinemessig referert til som partiets uunnværlige «kjerne», og hans vage og generelle «tenkning» er nedfelt i konstitusjonen som rettesnor og veiledning for KKP-byråkratiet. Xis fornyede utnevnelse som Kinas statsoverhode på slutten av Kongressen er så godt som sikret.
Xis framvekst som partiet sterke mann er imidlertid ikke et tegn på KKP-regimets styrke, men snarere på nødvendigheten for å kunne holde partiet samlet midt i skarpe interne splittelser produsert av den kinesiske kapitalismens breiere krise. Arbeidsrapporten som Li Keqiang, i kraft av hans rolle som premier, presenterte på kongressens første dag og en tale holdt av Xi mandag i et møte bak lukkede dører med private næringslivsrepresentanter, pekte på de enorme problemene regjeringen står overfor.
Som rapportert av statseide medier ga Xi slipp på de vanligvis vage referansene og anklaget spesifikt USA for bevisst å undergrave den kinesiske økonomien. «Vestlige land anført av USA har [i løpet av de fem siste årene] begrenset og undertrykt oss på en allsidig måte, som har ført til uforlignelig alvorlige utfordringer for vår utvikling», erklærte han.
Biden-administrasjonen har ikke bare opprettholdt de massive handelssanksjonene som ble pålagt Kina under Trump, men har introdusert en eskalerende serie med forbud av salg til kinesiske selskaper av de mest avanserte databrikkene og maskineriet som trengs for å produsere dem. Amerikansk imperialisme, som anser Kina som hovedtrusselen mot sitt globale hegemoni, er fast bestemt på å lamme Kinas evne til å konkurrere i hi-tech sektorer.
Xi sa at for å «framskaffe nye vekstdrivere og nye styrker i møte med hard internasjonal konkurranse, må Kina i siste instans basere seg på vitenskapelig og teknologisk innovasjon». Han appellerte til økt samarbeid mellom private selskaper, akademia og forskningsinstitutter for å støtte «original og banebrytende forskning».
Li la også betydelig vekt på teknologisk utvikling, spesielt behovet for at Kina skal kunne produsere avanserte halvlederkomponenter. Regjeringsutlegg til forskning og utvikling skal dobles i løpet av de fem neste årene. Regjeringen har allerede lovet å investere $ 1,9 milliarder ekstra i landets største produsent av minnebrikker, Yangtze Memory Technologies. Små og mellomstore teknologiselskaper vil kunne trekke fra deres FoU-utgifter fra deres skattepliktige inntekter.
Li sa vekstmålet for den kinesiske økonomien for 2023 ville være «rundt 5 prosent», ned fra tallet «rundt 5,5 prosent» som var satt for i fjor. I motsetning til tidligere år da «måltall» ble møtt med usannsynlig nøyaktighet, var veksten for 2022 bare på 3 prosent. Dette var den laveste veksten siden 1976, bortsett fra lavnivået på 2,2 prosent i 2020, da Covid-pandemien først rammet.
KKP-regimet har lenge ansett en vekst på 8 prosent som essensiell for å opprettholde sysselsettingen og sosial stabilitet. Ifølge Li er arbeidsløsheten i byene stabil på 5,5 prosent, og regjeringen bestreber seg for å skape mer enn 12 millioner arbeidsplasser. Ungdomsledigheten i alderssegmentet 16 til 24 år nådde imidlertid 20 prosent i 2022, og falt i desember bare marginalt til 16,7 prosent. Det foreligger ingen tall for arbeidsledighet og undersysselsetting i rurale områder.
Li kunngjorde, med åpenbar bekymring over stigende sosiale spenninger, at utgiftene til offentlig sikkerhet i 2023 ville økes med 6,4 prosent, opp fra fjorårets 4,7 prosent. Samtidig skal Xi etter sigende ha til hensikt å overhale og utøve større sentral kontroll over det interne sikkerhetsapparatet.
Kinas zero-Covid-politikk, som regjeringen demonterte i desember under stort press fra de store imperialistmaktene og internasjonal finanskapital, ble ikke nevnt i premier Lis arbeidsrapport. Han erklærte i stedet at Kina hadde sikret en seier over pandemien, men nevnte ikke de enorme menneskelige kostnadene ved regjeringens oppheving av zero-Covid.
I likhet med deres kolleger rundt om i verden har den kinesiske regjeringen bagatellisert den massive bølga av infeksjoner som feide over Kina de tre siste månedene etter at folkehelsetiltakene brått ble avsluttet. De offisielle tallene for dødsofre er rundt 87 000, men forskjellige estimater fra epidemiologer anslår det reelle tallet til å være én million eller mer. Den morderiske la-det-rase-politikken skapte ei krise i sykehussystemet og har ført til et ukjent antall tilfeller av Long Covid.
KKP har tilsluttet seg regjeringer rundt om i verden i å ofre liv for selskapsprofitter i deres bestrebelser for å understøtte økonomien, som er tungt belastet av gjeld, vesentlig bygget opp av lokale myndigheter, i en størrelsesorden av $ 9 billioner. Økonomien er også plaget av risikoen forbundet med et skjørt eiendomsmarked som er kraftig oppblåst av spekulasjoner.
I et forsøk på å oppmuntre utenlandske investorer forespeilte Li endringer i loven om utenlandske investeringer, som skulle redusere antallet områder uten tilgang for utenlandske selskaper. Den raskt intensiverende amerikanske konfrontasjonen med Kina undergraver imidlertid alle insentiver som Beijing kan tilby for å oppmuntre til investeringer.
Ikke bare pålegger USA Kina enorme økonomiske straffer, men øker også raskt sin militære oppbygging og krigsforberedelser i hele regionen Det indiske hav-Stillehavet. Under Biden har USA gjenopplivet og elevert den kvasi-militære alliansen med Japan, Australia og India kalt Quadrilateral Security Dialogue, og har etablert AUKUS-pakten med Australia og Storbritannia. Det amerikanske militærets Stillehavskommando, US Indo-Pacific Command, som allerede er Pentagons største, har blitt tildelt ytterligere finansmidler og våpen, og konsoliderer deres basearrangementer over hele regionen.
Biden har, i en oppfølging av Trump, hensynsløst oppildnet det som uten tvil er det mest eksplosive tennpunktet i Asia – Taiwan – og effektivt sett revet istykker Ett Kina-politikken som siden 1979 har styrt relasjonen mellom USA og Kina. Washington hadde de facto anerkjent Beijing som den legitime regjeringen for hele Kina, inkludert Taiwan. Washington er nå engasjert i diskusjoner på høyt nivå med Taipei og har økt våpensalget til øya, og amerikansk militærpersonell stasjonert der.
Beijing har på den ene siden respondert med forsøk på å få slutt på denne konfrontasjonen, og på den andre siden med å øke deres egne militære forberedelser. Washingtons siste provokasjon – nedskytingen av det som etter all sannsynlighet var en kinesisk forskningsballong blåst ut av kurs – viste igjen at USA er på vei mot konfrontasjon og konflikt, og ikke en lettelse av spenningene.
Amerikanske og vestlige medier har grepet til de siste tallene for kinesiske militærutgifter for å blåse opp den såkalte trusselen fra Kina. Li annonserte en økning på 7,2 prosent for landets inneværende forsvarsbudsjett – så godt som det samme som for fjoråret. Likevel var forskjellige forståsegpåere raske til å påpeke at det var høyere enn den samlede økningen av offentlige utgifter, og til å spekulere på hvilket nytt militærutstyr Kina kanskje kunne anskaffe seg. Kinas militærbudsjett stilles i virkeligheten helt i skyggen av de amerikanske militærutgiftene, både i absolutte termer og som prosentandel av BNP.
Mens Den nasjonale folkekongressen er nøye koreografert for å projisere et bilde av styrke og stabilitet, er KKP-byråkratiet åpenbart skremt av de uforlignelige farene de står overfor – både eksternt og internt.