USAs president Joe Biden møtte mandag Storbritannias og Australias statsministre, Rishi Sunak og Anthony Albanese, i San Diego for å kunngjøre neste fase av deres militaristiske AUKUS-pakt. Australia skal kjøpe nukleærdrevne ubåter i Virginia-klassen fra USA, før de skal bygge ei Astute-flåte etter britisk-design, tilpasset amerikansk militærteknologi.

Kunngjøringen var nesten utelukkende omsvøpt av banaliteter. Ubåtavtalen handler om «vennskap» mellom de tre landene, hevdet statslederne. Biden erklærte at avtalen «viser hvordan demokratier kan levere ... sikkerhet og velstand, og ikke bare for oss, men for hele verden».

Kommentarene de kom med fikk det til å høres ut som om landene gikk sammen for å bygge godartet og til og med nyttig sivil infrastruktur. Men Biden, Sunak og Albanese diskuterte imidlertid ikke et program for byggingen av offentlige skoler eller sykehus. De snakket om nukleærdrevne angrepsubåter, som er blant verdens mest avanserte og potente offensive våpensystemer.

Til forskjell fra konvensjonelt drevne ubåter kan de dekke store avstander uten påfylling av drivstoff. De er raskere, stillere og bedre i stand til å unndra seg fiendtlige styrkers oppdagelse.

Ubåtene skal tråle og true hele regionen Det indiske hav-Stillehavet. I dagene som ledet opp til kunngjøringen ble detaljene lekket. Australsk press feiret på forhånd at landet ikke lenger ville være en «makt av mellom-orden-størrelse». Som en militærkommentator i Sydney Morning Herald i forrige uke skrev, er det bare land som vil «projisere makt» langt «fra sine kyster» som går til et slikt innkjøp.

Den samme kommentatoren bemerket: «Nukleærdrevne ubåter vil tillate den australske marinen å nå så langt som til Sør-Kinahavet og Øst-Kinahavet. Og hvorfor skulle vi ønske å gjøre det? Albanese vil ikke si det eksplisitt, men den grunnleggende årsaken er den viktige rollen de kan spille i en potensiell krig med Australias største handelspartner – Kina.»

Albanese sa det kanskje ikke, men det gjorde Sunak effektivt sett. Bare timer før møtet med Australias statsminister erklærte Sunak at Kina har «fundamentalt andre verdier enn våre» og er et land «stadig mer autoritært innenriks, og selvhevdende i utlandet».

Sunak sa Kina er «interessert i å omforme vår verdensorden, og det er kjernen av det». Som respons er Storbritannia og landets allierte «beredt til å stå på vårt» der «konkurransen mellom stater blir mer intens». Den påfølgende konflikten, som spenner over «vårt nasjonale forsvar, fra økonomisk sikkerhet til teknologiske forsyningskjeder og etterretningsekspertise», ville bli «definerende  for epoken».

Sunak utla i klartekst planene for en verdenskrig som ville innrettes for forsvar av den eksisterende «verdensordenen», det vil si amerikansk imperialismes og dens alliertes globale dominans. Samtidig med amerikansk kapitalismes langtrukne tilbakegang blir Kinas økonomiske framvekst og landets stadig mer sentrale rolle i nøkkelsektorer for framtidens teknologier, av Washingtons strateger ansett som en uakseptabel trussel.

Stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, som ble oppildnet, forberedt og eskalert av amerikansk imperialismes aggressive handlinger over flere tiår, blir av slike strateger ansett som et essensielt forspill til konflikt med Kina. Målet er å påføre Russland et stort militært nederlag, og rydde grunnen for en enda større krig med Kina, som vil innrettes på å sikre dominans over den strategisk avgjørende eurasiske landmassen og dens enorme natur- og menneskeressurser.

I Europa innebærer dette den raske utvidelsen av NATO og andre USA-ledede allianser. AUKUS er i regionen Det indiske hav-Stillehavet midtpunktet i et nett av offensive militærpakter meglet av Washington og deres allierte, deriblant Australia. Ubåt-avtalen, som ble avduket i september 2021, uten tidligere diskusjon i offentligheten, eller engang i det australske eller det britiske parlamentet, eller for den del i Den amerikanske kongressen, har som sin eksplisitte målsetting å militarisere regionen Det indiske hav-Stillehavet som forberedelse til konflikt.

Dette perspektivet ble reflektert i lokaliseringen valgt for kunngjøringen. San Diego var valget fordi det er vertsbyen for USAs vestkysts største militær- og marinebaser. 32nd Street Naval Base, eller Navy Base San Diego, er hjemmehavn for den amerikanske marinens Stillhavsflåte, Pacific Fleet of the US Navy, og Camp Pendleton Military Base huser marinens 1st Marine Division.

Australia skal i henhold til avtalen anskaffe fra tre til fem amerikanske ubåter av Virginia-klassen, som hyllevare. De skal ankomme landet tidlig på 2030-tallet. Deretter, seinere samme tiår, vil byggingen av et oppdatert design av de britiske nukleærdrevne ubåtene i Astute-klassen påbegynnes i Storbritannia og Australia. De skal baseres på amerikansk militærteknologi.

De nye Astute-farkostene har blitt presentert som muligheten for en enestående integrering av amerikansk, britisk og australsk militærutvikling. Der han stod ved Bidens side uttalte Albanese: «Dette er første gang på 65 år, og bare andre gang i historien, at USA har delt deres teknologi for nukleær drivkraft, og vi takker dere for det.»

Det er en åpenbar motsetning i kunngjøringen og den henrykte responsen fra den militaristiske pressen, både i USA og Australia. Militære topprepresentanter har erklært at en krig med Kina vil bli utkjempet, ikke om noen tiår, men bare innen år. USAs luftvåpengeneral Michael Minihan forutså ved begynnelsen av 2023 at Amerika innen 2025 ville være i krig med Kina.

Det har i Australia vært advarsler om et «kapasitetsgap» med opphav i karakteren av landets eksisterende foreldede flåte av dieseldrevne ubåter av Collins-klassen. Men Labor-regjeringen synes å ha trukket seg fra tidligere forslag om å besørge en oppgradering av Collins-flåten, i påvente av nukleærdrevne ubåter.

Ingen av disse saksanliggendene, den angivelig nært forestående krigen eller Australias «kapasitetsgap», synes å være løst av kunngjøringen.

Den faktiske løsningen, nå antydet men ikke presisert, er at Australia veldig raskt vil bli en base for amerikanske nukleærdrevne ubåter, og med det fullføre landets transformasjon til det amerikanske militærets massive hangarskip. Samtidig har Australia blitt oppfordret til å subsidiere USAs stadig mer kriserammede militære produksjonsbase.

I henhold til den offisielle kunngjøringen skal opptil fire amerikanske nukleærdrevne ubåter og en britisk farkost i 2027 begynne «rotasjonsutplasseringer» til Australia. Men den Murdoch-eide avisa Australian indikerte en langt kortere faktisk tidslinje.

«Flertrinnsplanen begynner i år, med flere amerikanske atomubåtbesøk til Australia», het det der. Dette skal angivelig være innrettet på å «trene» framtidige australske ubåtbesetninger. Men det besørger forøvrig også den amerikanske ubåtflåten effektivt sett en australsk base, hvilket påfølgende amerikanske administrasjoner har fisket etter.

Denne baseanledningen ville utgjøre bare ett aspekt av en langt bredere utplassering av amerikansk militærutrusting til Australia. Seint i fjor ble det avslørt at Albanese-regjeringen i all hemmelighet hadde tillatt amerikanske atomvåpen-kompatible B-52-bombefly stasjonert i det nordlige Australia.

Under ministernivå-konsultasjonene sist desember, i møtet Australia-United States Ministerial Consultations, sa Labor-regjeringen seg enig i å utvide «rotasjonstilstedeværelsen av amerikanske kapasiteter i Australia, på tvers av luft, land og maritime domener. Dette ville inkludere US Bomber Task Force-rotasjoner, jagerfly og framtidige rotasjoner av US Navy og US Army-kapasiteter.» Det vil si, på tvers av alt tenkelig av militære områder.

I de USA-innordnede tankesmiene diskuteres det åpent at denne omdisponeringen av amerikansk militærutstyr, medregnet angrepsmidler, er motivert av en nært forestående krig. Krigsutstyr og personell blir omdispondert til Australia fordi landet befinner seg lengre fra det kinesiske fastlandet enn amerikanske baser som Guam, som kan utraderes av missiler av middels eller kort rekkevidde.

Mer generelt er Australias militarisering sentralt i Pentagons utlagte strategi «Air Sea Battle». I en krig med Kina vil Australia spille rollen som et «sørlig anker». Landet ville bli ei utskytingsrampe for offensive operasjoner i hele regionen, inkludert mot fastlandsKina. Og landet ville håndheve en marineblokade av viktige skipsruter Kina er avhengig av for hoveddelen av sin handel.

Denne strategiens implikasjoner ble utlagt i klartekst i forrige uke i en artikkelserie kalt «Red alert», «Rød alarm», publisert i avisene Sydney Morning Herald and Age, to av Australias største aviser. Basert på uttalelser fra krigshauker finansiert av amerikanske og australske penger, erklærte artikkelserien at Australia må forberede seg på å føre en krig mot Kina innen tre år. Derfor er det nødvendig å stasjonere atomvåpen i det nordlige Australia, og å innføre en generell verneplikt og å sette hele landet på krigsfot.

San Diego-kunngjøringen representerer et ytterligere skritt fram for dette programmet. I tillegg til å høyne risikoen for krig, vil det tjene som en pådriver for angrep på demokratiske rettigheter, målrettet mot antikrigopposisjon, og med opptrappede innstramminger.

Australias totale kostnad for ubåtanskaffelsene er nå anslått å bli på $ 268 milliarder. Denne summen synes å være på toppen av allerede annonserte militærutlegg for det kommende tiåret, som overstiger en halv billion dollar. Finansieringen inkluderer den australske regjeringens direkte cashtildelinger på fra tre til fire milliarder til amerikanske militærprodusenter.

Albanese og andre statsråder har allerede erklært at det vil bli en «barsk samtale» med offentligheten om utgiftsnedskjæringene som fordres for å finansiere militæroppbyggingen.

På sin egen måte peker dette på relasjonen mellom arbeidernes voksende kamp mot nedskjæringer av lønninger og arbeidsvilkår, og nødvendigheten av en kamp mot krig. Det er arbeiderklassen som må betale for krig, ikke bare i den enorme avledningen av sosiale ressurser til militærapparatet, men i den globale katastrofen en konflikt mellom atomvåpenbestykkede USA og Kina ville bety.

Det er for å slåss for å forhindre en slik katastrofe at International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) skal holde en global serie antikrig-møter. Begivenhetene presiserer det sosialistiske og internasjonalistiske perspektivet som er påkrevd for å kunne beseire krigshisserne, for å forhindre en katastrofe og for å få slutt på kilden til konflikten, kapitalistsystemet selv.

Autorisert av Cheryl Crisp for Socialist Equality Party, Suite 906, 185 Elizabeth Street, Sydney, NSW, 2000.