Den rettsoppnevnte tilsynsmannen, Monitor, bemyndiget til å føre tilsyn med valget av bilarbeidernes fgforening UAWs nasjonale embetsrepresentanter, avviste søndag kveld protesten innmeldt i desember av Will Lehman, bilarbeideren på grunnplanet og sosialisten som stilte i valget som kandidat til UAW-president. Lehmans protest baserte seg på rapporter innsendt av arbeidere på grunnplanet fra hele landet, for å demonstrere at UAW-byråkratiet benektet hundretusener av UAW-medlemskapet deres rett til å stemme i valgets første runde i fjor høst.
Monitorens avvising, utstedt på brevpapir fra selskapsadvokatforetaket Crowell and Moring og signert av den tidligere føderale aktorer Glen McGorty, eksemplifiserer valgets uredelige karakter og avslører den forakt UAW, de føderale domstolene og Monitoren har for arbeiderklassens demokratiske rettigheter.
Monitoren feier i avvisingen av protesten med overlegg til side bekymringene om lav valgdeltakelse, og skriver: «Det er ikke klart at valgdeltakelsen var ‘lav’», selv om bare 104 766 innsendte stemmesedler ble opptelt av et UAW-medlemskap på over én million, anslagsvis 9 prosent. Avvisingen motbeviser ikke det faktum at dette er den laveste valgdeltakelsen i et fagforeningsvalg i amerikansk historie, selv om Monitoren ikke bekymrer seg for dette faktum, og uttaler at Lehman «ikke underbygger hvordan disse referansene [til tidligere fagforeningsvalg med høyere valgdeltakelse] har noen relevans her.»
Monitoren behandler bevismaterialet innsendt av arbeidere på grunnplanet som «ubegrunnet» eller «vagt» mens han aksepterer alt hva UAW-byråkratiet sier som sannferdig, selv om det var byråkratiet som tok imot selskapsbestikkelser og løy om det, samtidig de plyndret medlemskapet for deres kontingenter.
Monitoren har ikke fungert som et upartisk tilsyn med UAW-byråkratiet, men som apparatets medskyldige. Et helt nettverk av parasitter fra den øvre middelklassen har i prosessen beriket seg på arbeidernes penger, samtidig som de frarøver dem deres valgrettigheter. Bare i 2021 ble Monitors advokatforetak Crowell og Moring betalt $ 447 006 av UAW-medlemskapets kontingentmidler for «tilsynsplikter», mens advokatforetaket Jenner og Block ble betalt nesten $ 2 millioner. Monitoren ble anbefalt til domstolen som oppnecnte ham av den tidligere UAW-presidenten Rory Gamble.
Monitorens avvisng baserte seg tungt på en respons innmeldt fra UAWs nasjonalkontor mot Lehmans protest. UAWs usignerte orientering fastslår at UAWs egen opptreden var «rimelig og rettmessig» og gjorde «uttømmende tiltak» for å «publisere valget og oppfordre medlemmer til å stemme». Orienteringen snur virkeligheten på hodet, og hevder «det er ingen beviser for at valgberettigede medlemmer systematisk ble fratatt anledning til å motta deres stemmesedler.»
UAWs orientering fordømmer Lehmans protest som «konspiratoriske spekulasjoner» og angriper Lehman for å «belegge alle hans påstandene med referanser til tidligere slette handlinger» begått av UAW-ledere som ble dømt for straffbare handlinger. Den beskylder Lehman for å gjøre dette for å «tjene Mr. Lehmans politiske formål» for å «rette ubegrunnede mistanker mot hele fagforeningen, med hans kontinuerlig tilbakeskuende påstander».
Men det er imidlertid UAW-apparatet som retter ubegrunnede mistanker mot massene av arbeidere på grunnplanet ved å klandre dem for uvillighet til å oppdatere deres personlige informasjoner. «Det vil være fagforeningsmedlemmer som nekter å røpe deres hjemmeadresser», heter det i brevet, med henvisning til en rettssak. «Medlemmer som har flyttet og har byttet bosted som ikke alltid vil oppgi en ny adresse», fortsetter orienteringen, «til tross for fagforeningens beste anstrengelser».
UAW-valget var fra starten av regissert av staten for å løse krisa som rir UAW, som har opphav i korrupsjonsskandalene. Valgets målsetting var å besørge UAW-apparatet en oppgradert vinduspresentasjon, og å få på plass et lederskap med tilstrekkelig legitimitet til å få lagt lokk på det bryggende opprøret fra grunnplanet. Denne planen kunne bare lykkes i den grad grunnplanet ikke hadde noen representasjon på stemmeseddelen, og bare kunne velge blant håndplukkede byråkrater som representerte apparatets forskjellige klikker.
Will Lehmans kampanje kastet en skiftnøkkel inn i denne planens drivverk. Lehman stilte til valg på et sosialistisk program og aksjonerte for å avskaffe UAW-byråkratiet og overføre makt til grunnplanets arbeidere på fabrikkgulvet. Han stilte som medlem av nettverket Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers' Alliance for Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – og ble støttet av Socialist Equality Party og World Socialist Web Site.
Til tross for at Monitoren innførte hinderet at alle kandidater aktuelle for valget måtte nomineres av UAW-funksjonærer på fagforeningens årlige konvensjon, ble Lehman faktisk nominert og vant hans rett til å oppføres på stemmeseddelen.
Responsen fra byråkratiet og Monitoren var å engasjere seg i en systematisk bestrebelse for å undertrykke valgdeltakelsen, i frykt for å gi grunnplanets arbeidere en anledning til å stemme på Lehman i valgets første runde. De bestrebet seg for å holde medlemskapet i mørket om det faktum at et valg fant sted, og de nektet å oppdatere deres e-postlister slik at arbeiderne faktisk ville motta deres stemmesedler.
Lehman saksøkte i november 2022 UAW og Monitoren for en føderal domstol, og forlangte at dommer David Lawson skulle iverksette tiltak for å tvinge UAW til å besørge behørig orientering til medlemskapet om valget som fant sted. Biden-administrasjonen meldte inn en juridisk orientering som tok side for UAW, og dommer Lawson avviste søksmålet. Som resultat ble valgdeltakelsen bare på 9 prosent, akkurat som Lehman hadde forutsett i hans søksmål, og en stor del av de avgitte stemmene kom innenfra selve apparatet, fra UAW-funksjonærer. Lehman oppnådde 4 777 stemmer, en betydelig andel av de grunnplanarbeiderne som faktisk fikk vite at valget fant sted, da i all hovedsak gjennom Lehmans egen valgkamp.
Etter at de mangeårige byråkratene Ray Curry og Shawn Fain fikk flest stemmer i den første valgrunden og sikret seg plassene som kontrahender i den avgjørende andrerunden, gikk UAW-apparatet til skritt for å informere medlemskapet om valget, tiltak apparatet bevisst ikke foretok da Lehman var på valgseddelen. Til tross for disse bestrebelsene økte valgdeltakelsen bare litt, opp til 138 000 avgitt stemmer, som gjenspeiler likegyldigheten blant grunnplanet i medlemskapet over å skulle velge mellom to byråkrater som hver seg har hatt gasjer på over $ 1 million fra deres medlemskapskontingenter.
Den andre valgrunden resultert i en syltynn margin mellom de to, der sittende president Curry lå etter byråkraten Shawn Fain med rundt 500 stemmer.
I et desperat trekk innrettet på å beholde deres kontroll over byråkratiets forvaltning av sitt bytte, utfordrer nå Curry og hans klikk av byråkrater sluttresultatet, og erkjenner åpent at valget var et bedrageri der de tar opp punkter i deres innsigelse som tidligere ble framsatt av Lehman. Den 16. mars utstedte Currys valgkampanje en uttalelse som avviste den andre valgrunden som produkt av «gjennomgående frarøvelse av retten til å stemme» og «reiser tvil om valgresultatet». Dagen etter meldte UAW inn sin offisielle respons til Lehmans protest over første valgrunde, der byråkratiet kaller førsterunden lovmessig utført og forlangte at protesten måtte avvises.
UAW befinner seg i ei ekstrem krise, der byråkratiet nå bryter sammen. Kort før UAWs spesielle forhandlingskonferanse skal avholdes og kontrakter utløper for 150 000 arbeidere ved Big Three-bilprodusentene – GM, Ford og Stellantis (tidligere Chrysler) – appellerer både Curry og Fain til staten for å bevise at det er nettopp «han» som er best i stand til å opprettholde «stabilitet».
Uansett hvem av de to som blir installert, lederskapet som kommer ut av dette uredelige valget vil ikke ha noen som helst legitimitet i medlemskapet. Verken Fain eller Curry fikk støtte fra mer enn 3 prosent av grunnplanets medlemmer, og flertallet av dem vet sannsynligvis fortsatt ikke at det har vært avholdt et valg. Det var ment å inngi byråkratiet legitimitet, men har hatt motsatt konsekvens.
Grunnplanbevegelsen legemliggjort i Lehmans kampanje og deltakelse i den første valgrunden fører nå kampen over i neste fase. Inflasjon, skyhøye levekostnader og stillestående lønninger gjør livet umulig, ikke bare for amerikanske bilarbeidere, men for arbeidere i alle bransjer rundt om i verden.
Store klassekamper er på horisonten. Staten, de politiske kapitalistpartiene og fagforeningsbyråkratiene har alle til hensikt å tvinge arbeiderne til å betale for finanskrisas kostnader og kostnadene forbundet med den eskalerende USA/NATO-krigen mot Russland. Men det oppstår nå en bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, blant annet i Frankrike, Storbritannia og Hellas, og seinest i Los Angeles, der 40 000 lærere og akademiske arbeidere tirsdag gikk til streik i den største lærerstreiken i landet på flere år.
Forbundet i en felles, internasjonal kamp, kan grunnplanets arbeidere slippe løs deres enorme makt og slåss for det de trenger, ikke hva selskapene vil tilby dem. Ta opp kampen for grunnplanets makt og bli med i nettverket Den internasjonale arbeiderlliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – i dag.