Shawn Fain, nyvalgt United Auto Workers International Representative [leder for den amerikanske bilarbeiderfagforeningen UAW] ble søndag tatt i ed som ny UAW-president, kort før åpningen av fagforeningens Spesialkonvensjon for forhandlinger, som i dag, mandag, åpner i Detroit.
Den rettsoppnevnte UAW Monitor erklærte Fain som valgvinneren, med bare 483 stemmer flere enn den sittende UAW-presidenten Ray Curry. Etter valget sa Fain: «Det er en ære for livet å bli valgt til å lede vår fagforening. Og jeg vil aldri glemme at den første gangen UAW-medlemmene ble gitt retten til å stemme, valgte vi endring.»
Valget av Fain vil imidlertid ikke løse UAW-apparatets dyptgripende krise, karakterisert av bitre interne konflikter om posisjoner og framfor alt et voksende opprør fra grunnplanet, mot apparatet som helhet.
Selve valget var et hån av en demokratisk valgprosess. Tvunget til å avholde direkte valg på grunn av den massive korrupsjonsskandalen som oppslukte apparatet, responderte UAW-byråkratiet med bevisst å undertrykke avstemmingen, som uttømmende dokumentert i protesten presidentkandidaten Will Lehman innmeldte i desember.
Apparatets kampanje for å forhindre arbeidere fra å vite at det ble holdt et valg var spesielt motivert av det faktum at Lehman, en bilarbeider på grunnplanet, i den første valgrunden vant en kraftfull oppslutning for hans kampanje for å avskaffe apparatet og overføre apparatets makt til grunnplanet.
Valgfarsen, som resulterte i en valgdeltakelse på bare 9 prosent i første runde, ble forsvart av hele apparatet, sammen med Biden-administrasjonen og den rettsoppnevnte Monitor, som først responderte på Lehmans protest i forrige uke, tre måneder etter at den ble innmeldt.
Etter å ha lyktes med å fjerne første rundes opposisjonskandidater, med en valgdeltakelse på bare 9 prosent, gjorde UAW visse betrebelser for å gjøre valget bedre kjent i den andre valgrunden. Deltakelsen var imidlertid bare marginalt høyere, denne gangen på 12 prosent. Dette resultatet uttrykte framfor alt arbeidernes utbredte fiendtlighet til hele UAW-apparatet.
Fain ble til slutt valgt med stemmene fra bare seks prosent av de 1,1 millioner stemmeberettigede yrkesaktive og pensjonerte UAW-medlemmene. Trekker man fra apparatets tusener av byråkrater og deres kumpaner, er den reelle prosentandelen av grunnplanets arbeidere som stemte for Fain nærmere tre prosent. Fein vil fra nå av være kjent som «tre prosent-presidenten».
Erklæringen av UAW-valgets vinner ble forsinket med flere uker da UAW-apparatets klikker rundt både Curry og Fain utfordret velgernes stemmeberettigelser, i en bitter kamp om fordelingen av posisjoner og kontroll med fagforbundets $ 1,1 milliarder i finanseiendeler.
Men Curry ga seg til slutt, på grunn av presset fra bilselskapene, media og det politiske etablissementet. Styringsklassen ivret etter å få avsluttet valget og få på plass et lederskap som man kunne stole på for å gjennomføre de massive nedskjæringene som kreves for å håndtere amerikansk kapitalismes krise og militariseringen av arbeid som fordres for å føre krig mot Russland og Kina.
Fain har allerede fått hans marsjordrer fra bilselskapene. Stellantis [tidligere Chrysler], som nettopp har «avviklet på ubestemt tid» et fabrikkanlegg i Belvidere, Illinois, og har truet med flere nedleggelser, gratulerte Fain med hans seier «i et historisk valg», og sa de så fram til å arbeide «med anliggender som ytterligere vil bidra til våre gjensidige suksesser, og samtidig sikre Stellantis’ posisjon i dette svært konkurranseutsatte markedet». General Motors, som har iverksatt et program for kostnadsreduksjoner på $ 2 milliarder, sa de er «forpliktet til å bygge arbeidsrelasjoner basert på tillit og gjensidig respekt, og operere for våre ansattes og interessenters beste interesser».
Fain stilte til valg på et program for «Ingen innrømmelser, ingen [ansettelses-] sjikt, ingen korrupsjon». Men et lekket strategidokument fra hans overgangsteam advarte om grunnplanets «urimelige forventninger», og gjorde det klart at de 150 000 UAW-organiserte arbeiderne ved [the Big Three] GM, Ford og Stellantis, som til sommeren går en kontraktskamp imøte, ikke har noe å vente fra den nye UAW-lederen. «Dette vil ikke bli oppnådd på 6 måneder. Det vil ta år», står det i strategidokumentet. «Vi kan ikke sette urimelig høye forhandlingeskrav eller organisere forventninger basert på entusiasme for vår kandidatliste, og for reform.»
Art Wheaton, en arbeidslivsekspert fra Cornell University, uttalte til Automotive News: «Det vil bli litt av en brutal oppvåkning for de som valgte ham, da han med stor sannsynlighet ikke vil være i stand til å levere på alle hans løfter.»
Styringsklassen har lenge basert seg på og støttet UAW-byråkratiet økonomisk, for å undertrykke motstanden mot den historiske reverseringen av arbeiderklassens sosiale posisjon i USA. I møte med de siste tiårenes globalisering av kapitalistproduksjonen snudde UAW, og alle de nasjonalt baserte pro-kapitalisme-fagforeningene rundt om i verden, ryggen til enhver motstand mot angrepet på arbeidernes arbeidsplasser, lønninger og arbeidsvilkår.
UAW-apparatets program, enten det var under lederskapet til Curry eller nå Fain, er korporatisme, det vil si, det hemningsløse samarbeidet med selskapsledelsen og så vel Det demokratiske som Det republikanske partiet, for å underbygge amerikansk kapitalismes konkurranseevne og profitter. Gjennom ulike korporatistiske operasjoner og innordninger som startet på slutten av 1970-tallet og aksellererte på 1980-tallet, «frakoblet» UAW-byråkratiet seg fullstendig fra arbeiderne det hevdet å representere, og fagforeningens finanseiendeler steg til $ 1,1 milliarder, selv om UAW-medlemskapet falt med mer enn to tredjedeler, og de organiserte arbeiderne led tiår med uthuling av deres lønninger og vilkår.
Fagforeningsapparatets integrering med staten er en sentral målsetting for Biden-administrasjonen, der den bestreber seg for å undertrykke klassekampen og få underordnet arbeiderklassen til den eskalerende krigen mot Russland og planene for krig mot Kina.
Fain er ikke uttrykket for grunnplanets opprør mot apparatet. Han er snarere apparatets og styringsklassens defensive reaksjon på en voksende bevegelse nedenfra.
Fain steg til toppen av UAW-apparatet ved å si seg enig med konsesjon etter konsesjon. Da Obama-administrasjonen i 2009 forlangte halveringen av alle nytilsattes lønninger under GMs og Chryslers konkursomstrukturering i 2009, uttalte Fain til Kokomo Tribune: «Nedskjæringene var vanskelige å svelge, men vi må bevare arbeidsplassene og framtiden. Vi er ikke tilfredse med dette, men man må gjøre det man må.»
Fain har også de tetteste tilknytningene til Det demokratiske partiet og kapitaliststaten. Hans stab omfatter høyt gasjerte funksjonærer og ansatte i fagforeningensapparatet og Det demokratiske partiet, som enten er medlemmer av eller innordnet med Democratic Socialists of America (DSA), en fraksjon av Det demokratiske partiet. Ifølge det lekkede overgangsdokumentet planlegger Fain å anvedende tjenestene til Bernie Sanders, Sean O’Brien, president for [transportarbeiderforbundet] Teamsters, og Sara Nelson, president for [luftfartens kabinansattes fagforening] Association of Flight Attendants, som også er en DSA-leder, for å besørge ham et «venstre»-dekke når han kommende høst skal slå tilbake bilarbeidernes «urimelige forventninger».
Men forfektingen av den falske retorikken om «det nye UAW» vil ikke kunne holde bilarbeidere tilbake, som er fast bestemte på å vinne inflasjonskompenserende lønnsøkninger, gjenoppretting av lønnsjustering etter levekostnadene (Cost of Living Adjustments, COLA), elimineringen av sjiktsystemet, rulleringen av alle vikarer over til heltid, fulle rettigheter for pensjoner og helsetjenester både for yrkesaktive og pensjonerte arbeidere, og en slutt på fabrikknedstenginger, permitteringer og urettmessige oppsigelser.
Langt mer betydningsfullt enn eleveringen av Fain til UAW-president var et møte avholdt søndag ettermiddag, med deltakelse av dusinvis av bilarbeidere fra Detroit, Ohio, Illinois og andre delstater, fra De tre store, Dana, Caterpillar og andre selskaper, for å etablere et nettverk av bilarbeideres grunnplankomitéer, som del av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).
Møtet ble avsluttet med arbeidernes vedtak av en resolusjon, som blant annet sier:
De 5 000 stemmene som Will Lehman fikk i første runde av UAW-valget, til tross for den systematiske velgerundertrykkingen, uttrykker den breie og voksende støtten til denne kampen fra grunnplanet. Den reelle kampen for demokrati i fagforeningen ligger foran oss. Omstokkingen av posisjoner blant byråkratene i [UAW-hovedkvarteret] Solidarity House endrer ingenting. UAWs kollaborering med regjeringen og selskapene, svik av arbeidernes interesser og undertrykking av deres demokratiske rettigheter, vil ikke bli endret av at Fain erstatter Curry. Det som fordres er overføringen av makt til grunnplanet og elimineringen av UAW-apparatet i sin helhet.
Organiseringen av grunnplanets opprør mot det korporatistiske UAW-apparatet vil bli gjennom byggingen av nye sentre for beslutningsmakt i fabrikkene, og den globale foreningen og koordineringen av arbeiderklassens kamper gjennom byggingen av IWA -RFC.