Under tirsdagens høring for Senatets bankkomité kom det for dagen bevis for omfanget av Silicon Valley Bank-kollapsen, som førte til bankens opphør. Finanstilsynsmyndighetene kjente i god tid i forveien til problemene, men foretok ingen handling.

Michael Barr, nestleder i Federal Reserve med ansvar for banktilsyn, Martin Gruenberg, styreleder i finanstilsynsetaten Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC), og Nellie Liang, finansdepartementets viseminister for innenlandsk finans, vitnet for komitéen.

Barr fortalte komitéen at omfanget av innskyteres stormløp på SVB var betydelig større enn tidligere rapportert, og at etter de $ 42 milliarder som ble trukket ut 9. mars var det satt for uttak av mer enn det dobbelte av det beløpet for dagen etter.

«Den morgenen [fredag 10. mars] lot banken oss få vite at de forventet at utstrømmingen ville bli mye større, basert på kundeforespørsler og hva som var i køen», sa han. «Totalt $ 100 milliarder var planlagt ut døra for den dagen.»

Barr sa Fed hadde forsøkt å assistere SVB med å oppnå ytterligere likviditet, for å kunne møte uttakene, men størrelsen av stormløpet gjorde det umulig, og FDIC tok derfor beslag i banken før den åpnet.

Loven som styrer FDIC fastslår at forsikringer kun er garantert på innskudd opp til $ 250 000 – et beløp langt større enn hva de fleste amerikanere har på deres kontoer – men den grensa ble opphevet for å dekke alle innskytere, noen av dem med innskudd på titalls millioner dollar, fordi unnlatelse av det ville skapt «systemisk risiko».

Under høringen var det betydelig med fingerpeking, der komitémedlemmene bestrebet seg for å flytte skyld for fiaskoen.

Barr, som leder en Fed-granskning satt til å rapportere i mai, sa under hans vitnesbyrd at Feds tilsynsmyndigheter hadde funnet «mangler» som kunne dateres tilbake til slutten av 2021, og hadde møtt SVB-ledelsen i november 2022.

Fed-ansatte hadde imidlertid først orientert Feds styrende organ om problemene ved SVB i midten av februar i år, og det var først da, sa Barr, at han fikk vite om bankens risikoeksponering forbundet med stigende rentenivåer.

Barr sa problemene som førte til SVB-kollapsen var «virkelig grunnleggende» bankrisikoer, deriblant utilstrekkelige tiltak for å hanskes med verdifall på bankens beholdning av langsiktige verdipapirer med stigende rentenivåer.

«Bankgranskerne fra [sentralbankavdelingen] San Francisco Federal Reserve påpekte disse anliggendene ... og de tiltakene ble det ikke rettidig handlet på.»

Der han forsøkte å avlede oppmerksomheten vekk fra finanstilsynsmyndighetenes rolle, sa han: «Fundamentalt sett, banken fallerte fordi ledelsen ikke på en relevant måte adresserte åpenbar risiko forbundet med rentenivåer og likviditet», sa han. Regjeringsmyndigheter ble tvunget til å gripe inn på grunn av et «læreboktilfelle av dårlig ledelse».

Men om SVB-ledelsen mislyktes med å ta i betraktning konsekvensene av rentehevingene var de ikke aleine om det.

Som Louisiana-senator John Kennedy tok opp under høringen, de såkalte stresstestene, som Fed anvendte på banker for å se hvordan de ville reagere på et sjokk, inkluderte ikke konsekvensen av rentehevinger.

At de var ekskludert innebærer at Fed vurderte at deres pengepolitiske orienteringer for ultra-easy money, som sendte aksjemarkedet til rekordhøyder og finansoligarkenes formuer ut i stratosfæren, skulle fortsette. Lite å undres over at SVB-lederne da kom til samme beslutning, og var av den oppfatning at dersom det ble noen rentehevinger, ville de snart nok bli avviklet igjen.

Fed ble først tvunget til å reversere kursen da en mektig sosial kraft entret scenen, arbeiderklassens oppsving til støtte for lønnskrav for å møte den høyeste inflasjonen på fire tiår, som i sin tur førte til Fed-beslutningen om å igangsette rentehevinger i en bestrebelse for å knuse den.

Gjennom hele høringen var lufta stinn av fordømmelser av de angivelige tilsynsmyndighetene og vokterne av finanssystemet stabilitet.

Republikanernes ledende komitérepresentant, Tim Scott, sa SVB var «gjennomsyret av elendig lederskap» og at det var en «åpenbar tilsynssvikt» som bidro til bankens opphør.

«Våre tilsynsmyndigheter sov rett og slett ved rattet», sa han.

Demokraten Sherrod Brown, styreleder for bankkomitéen, som liker å presentere seg som pro-arbeider, engasjerte seg i den sedvanlige populistiske svadaen anvendt av hans partis medlemmer når de konfronteres med ei krise i finanssystemet.

«Vi sitter igjen med mange spørsmål – og mye berettiget harme – mot bankdirektører og -styrer, venturekapitalister, føderale og delstatlige finanstilsynsmyndigheter og politiske beslutningstakere», sa han.

Brown bestrebet seg for å flytte skyld, i det minste indirekte, over på Republikanerne og Trump-administrasjonen, og bemerket at forgjengerne til dagens embetsfunksjonærer som vitnet for komitéen «rullet tilbake beskyttelser som kapital- og likviditetsstandarder, stresstester, meklet innskuddsgrenser, og til og med det grunnleggende tilsynet. De ga grønt lys for disse bankene til å vokse seg for store, for fort.»

Én av dem som presset på for en lemping av regelverket for mindre banker, som SVB, var Fed-styreleder Jerome Powell, som Biden-administrasjonen utnevnte til en ny periode i stillingen.

Demokrat-senator Elizabeth Warren kimet inn, der hun beskyldte finanstilsynets representanter for å brenne opp «dusinvis av sikkerhetstiltak ment å forhindre banker fra å inngå risikable veddemål».

Demokrat-senator Jon Tester fra Montana sa: «Det forekommer meg at representanter for finanstilsynsmyndighetene kjente til problemet, men at ingen slapp hammeren. Når deres nå foretar deres tilbakeblikk på det som fant sted, se til å få fikset det.»

Blant alle oppfordringene om strengere kontroll og tilsyn var det en betydelig utveksling som fant sted i løpet av høringen.

Republikaner-senator Mike Rounds spurte Barr, som i kraft av sin posisjon som Fed-nestleder har ansvar for tilsynet med alle sentralbankens avdelingssjefer, Board of Governors of the Federal Reserve System: «Hvor raskt burde en bank respondere på tilsynsdirektiver fra Fed?» Barr repliserte at han «ikke visste hva tidsrammene for en slik handling er», som det ble rapportert av Wall Street Journal.

En slik innrømmelse, fra den øverste offisielle Fed-embetsfunksjonæren med ansvar for finanstilsynet, avslører hele regelverket som i all vesentlig grad en fiksjon.

Martin Gruenberg, styreleder for finanstilsynsetaten Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC), sa at foruten regjeringens umiddelbare handling hadde det vært det «betydelig smitterisiko» og «alvorlig stress» i andre deler av systemet, og han bemerket at Signature Bank, som FDIC også overtok, i løpet av få timer etter at SVB ble stengt tapte 20 prosent av bankens innskudd.

Han sa FDIC estimerte kostnadene for å dekke SVB-innskuddene til å være $ 20 milliarder, og for Signature $ 2,5 milliarder.

Det gjenstår å se hva mer som vil komme for dagen fra de ulike granskingene av SVB-kollapsen, og hvor mange flere mellomstore banker som er på vei til samme endelikt, og særlig ettersom rentehevingene videreføres og en kredittskvis rammer markedet for næringseiendommer som denne banksektoren er sterkt involvert i.