Minst 40 flyktninger omkom i brannen som brøyt ut mandag kveld i et overfylt interneringssenter i den meksikanske grensebyen Ciudad Juárez. Den fatale brannen, som i tillegg til dødsofrene også førte til ytterligere 28 migranter innlagt for sykehusbehandling med alvorlige brannskader, brøyt ut under en protest gjennomført av de innesperrede flyktningene fra Sentral- og Sør-Amerika, som hadde fått vite at de skulle deporteres fra Ciudad Juárez som resultat av Biden-administrasjonens politiske retningslinje om å forby immigranter å søke om asyl ved grensa mellom USA og Mexico.
I frykt for død og forfølgelse i deres hjemland antente den desperate immigrantgruppa en brann i mennenes fløy av interneringssenteret. Dette immigrantfengselet, som drives av den meksikanske regjeringen til president Andrés Manuel López Obrador (AMLO), er beliggende rett ved siden av den amerikanske grensa. Flyktningene levde i håp om at brannen ville rette oppmerksomhet mot deres situasjon. Den bredte seg i stedet ut til et inferno av flammer, næret av anleggets billige, brennbare madrasser, og uten et eneste tilgjengelig brannslukningsapparat for å slukke tilløpet med i en tidlig fase.
De døde og skadde inkluderte 28 fra Guatemala, 13 fra Honduras, 12 fra El Salvador og 12 fra Venezuela, så vel som migranter fra Colombia og Ecuador. Likene av de døde ble uhøytidelig slept ut på en parkeringsplass i de gråtende pårørendes påsyn, som forlangte deres svar på tragedien.
Det er grusomt symbolsk at disse migrantene, som hadde reist tusenvis av kilometre i deres jakt etter sikkerhet, ble etterlatt til å brenne i hjel innen synsvidde av den amerikanske grensa. Videoer bekrefter nå at ofrene var innelåst i ei celle, og at vokterne nektet å slippe dem ut.
Andre videoer [o. anm.: Twitter-tråd med spansk tekst, scan ned for et annet opptak] viser vakter som flykter fra anlegget der flammene skyter opp rundt de innesperrede, som roper om å slippes ut. Ifølge en overlevende ble en vokter hørt si: «La dem som startet brannen bare brenne.»
López Obrador (AMLO) utstedte en overfladisk uttalelse der han kalte hendelsen en «forferdelig tragedie», samtidig som han klandret immigrantene for deres egen død. Men det som fant sted i Ciudad Juárez var en forbrytelse, det direkte resultatet av de politiske orienteringene fulgt av både amerikanske og meksikanske myndigheter. Biden-administrasjonen er den hovedskyldige, med AMLO-regjeringen som dens håndhever og medskyldige.
De omkomne immigrantene ble forhindret fra å komme inn i USA under Title 42, en obskur folkehelsebestemmelse i amerikansk lovverk anvendt først av Trump og deretter av Biden, for å forby immigrasjon ved grensa mellom USA og Mexico, under det falske påskuddet at migranter sprer Covid-19. Med Title 42-bestemmelsen satt til å utløpe i mai kunngjorde Biden i forrige måned ei ny politisk retninglinje for å fylle tidsgapet. I henhold til det nye forbudet vil ikke immigranter ved den sørlige grensa få komme inn i USA for å søke om asyl, selv om en slik rettighet er garantert i henhold til folkeretten, med den begrunnelse at de i stedet må søke om asyl i Mexico.
Den meksikanske regjeringen har spilt en kritisk viktig rolle i å bistå Biden-administrasjonen med å krenke latinamerikanske arbeideres og småbønders rettigheter, som flykter fra volden og fattigdommen i deres hjemland, forårsaket av et århundre med imperialistutbytting.
AMLO har utplassert det meksikanske militæret for å tjene som hjelpemannskap for det amerikanske grensepolitiet, der det arresterer og ofte voldelig trakasserer sentral- og søramerikanske migranter som passerer gjennom Mexico på deres vei til USA. Tilstanden i det overfylte forvaringsanlegget i grensebyen Ciudad Juárez var anspent, da politiet mandag hadde finkjemmet byens gater og plukket opp utarmede migranter som var skjøvet tilbake over grensa.
AMLO-administrasjonen ble hyllet av De demokratiske sosialister i Amerika (DSA) og av hele pseudo-venstre, som «progressiv» og til og med «revolusjonær». I virkeligheten er ikke AMLO og hans regjering mindre underordnet deres amerikanske overherrer enn deres forgjengere under PRI, sentrum-høyre-partiet Partido Revolucionario Institucional, og PAN, det høyreorienterte kristelig-demokratiske Partido Acción Nacional.
Nå forbereder Biden-administrasjonen enda mer hensynsløse angrep på immigranter. New York Times rapporterte i begynnelsen av mars at «Biden-administrasjonen vurderer å gjenopplive praksisen med internering av immmigrantfamilier som krysser grensa illegalt.»
Ledende embetsfunksjonærer i departementet for hjemlandssikkerhet, Department of Homeland Security (DHS), har i hemmelighet hatt møter for å diskutere alternativer for å kunne internere foreldre og barn, til tross for rettskjennelser som forbyr dem det. Selv Times innrømmet at «trekket ville være en kraftig reversering fra president Bidens side, som tiltrådte med løfter om å vedta en mer medfølende tilnærming til grensa, etter de harde politiske tiltakene anvedt av hans forgjenger, tidligere president Donald J. Trump.»
Bidens DHS-minister Alejandro Mayorkas vitnet få timer etter brannen for Senatets justiskomité, i det som ble en tre-timer-lang tverrpolitisk utblåsing mot immigranter. Mayorkas refererte ikke til brannen i hans åpningserklæring, og refererte til immigrasjon som del av det «økte trusselmiljøet», og sa de amerikanske grensene må militariseres for å beskytte mot «økende økonomisk og politisk ustabilitet» rundt om i verden, så vel som «for å stå imot Folkerepublikken Kinas aggresjon».
Demokrat-senatorer berømmet Mayorkas under høringen for å ha redusert immigrasjonen, mens Republikanerne forlangte enda mer voldelige og antidemokratiske tiltak, for effektivt å få blokkert all immigrasjon til landet. James Comer, styreleder for det republikanerkontrollerte Husets tilsynskomité, sa tidligere denne månden, at det var et «feiltak» av Trump at han ikke under hans presidentperiode bombet Mexico for å eliminere narkokarteller. Både Demokratene og Republikanerne berømmet «våre partnere i Mexico» for å tilrettelegge for massedeportasjoner.
Begge partienes samstemte og hensynsløse angrep på immigranters rettigheter kan bare forstås i sammenheng med amerikansk imperialismes krig mot Russland, og planer for krig mot Kina. Under høringen i Senatets justiskomité sa senatorer fra begge partiene at det er nødvendig med ytterligere grenserestriksjoner, en utvidelse av masseovervåkingen og fjerningen av uønskede utlendinger, for å kunne utfordre Russland og Kina, og for å etablere total statskontroll over USAs «hjemland».
Dette fordrer framfor alt undertrykkingen av klassekampen i USA, så vel som i Latin-Amerika, som historisk sett har fungert som amerikansk imperialismes primære kilde til naturressurser og billig arbeidskraft. Undertrykkingen av immigrasjon er i dag en integrert del av det å opprettholde orden over hele halvkula, og grensa blir ansett som «the one yard line» for amerikansk imperialismes bestrebelser for å dominere hele Latin-Amerika.
Som tidligere DHS-minister John Kelly formulerte det i 2017: «Forsvaret av hjemlandet begynner ikke ved vår sørvestlige grenses ‘one yard line’, men strekker seg i stedet utover det, over hele halvkula, for å holde trusler langt vekk fra vår nasjons kyster.» Det er høyst signifikant at Mayorkas refererte til økonomisk ustabilitet som en primær motivator for det nåværende tilslaget ved grensa.
Forsvaret av immigranters rettigheter må derfor forankres i en kamp for å mobilisere den internasjonale arbeiderklassen mot amerikansk imperialisme, den ekspanderende USA-NATO-krigen mot Russland, og dens planer for krig mot Kina.
Gjennom hele USAs historie har verdenskrig vært ledsaget av de mest grusomme angrep på immigrantarbeidere, og slike angrep har alltid vært basert på et behov for å undertrykke antikrigsentimenter i den amerikanske arbeiderklassen.
Under og etter den første verdenskrigen ble lover som tilrettela for deporteringen av immigranter vedtatt innen uker etter Spionasjeloven, Espionage Act, som forbød antikrigytringer og førte til fengslingen av sosialistlederen Eugene V. Debs. Disse lovene besørget justisminister A. Mitchell Palmer de juridiske redskapene for å deportere tusenvis av sosialistorienterte immigranter i Palmer-raidene i årene 1919 og 1920, og Spionasjeloven har fortsatt å tjene som grunnlag for forfølgelsen av varslere som Chelsea Manning og Julian Assange.
Under oppløpet til den andre verdenskrig vedtok Kongressen loven Smith Act, som opprettet systemet kalt «alien registry» [‘registrering av fremmede’] anvendt for interneringen av japansk-amerikanske borgere, samtidig som antikrigytringer ble straffbare og i 1941 førte til fengslingen av 16 trotskister. Siden initieringen av «krigen mot terror» har undertrykkingen av ytringsfriheten og opprettelsen av en masseovervåkingsstat vært uløselig knyttet til angrep på immigranter, som bevist av grunnleggelsen av selve departementet for hjemlandssikkerhet (DHS) i 2002. I alle disse tilfellene har begge partier forberedt deres angrep på hele arbeiderklassens rettigheter ved å oppildne et klima av ekstrem nasjonalisme og sjåvinsme rettet mot immigranter.
Arbeiderklassen i USA er i dag knyttet av millioner av tråder til deres klassebrødre og -søstre i Mexico og hele Latin-Amerika, gjennom familieforbindelser så vel som gjennom selve produksjonsprosessen, og den revolusjonerende transformasjonen av kommunikasjonsteknologier.
Oppdelingen av verden i nasjon-stater er uforenlig med arbeiderklassens objektive interesser, i Amerika og over hele verden. Det samme grunnleggende faktum stilles daglig til skue over hele Europa, der migranter dør i tusentall i Middelhavet, i deres bestrebelser for å unnslippe vold og undertrykking i Afrika og Midtøsten.
Rettferdighet for ofrene for den grufulle brannen i Ciudad Juárez, så vel som for de tusener på tusener som venter på deres asylrett under tilsvarende vilkår, vil ikke komme gjennom USAs eller Mexicos politiske kapitalistetablissement. Den fordrer bygging av en sosialistisk massebevegelse i arbeiderklassen, mot imperialistkrig og til forsvar for alles demokratiske rettigheter.