Krigen i Ukraina handler ikke om å forsvare «demokrati» og «frihet», som den offisielle propagandaen påstår. Som i enhver krig forfølger imperialistmaktene geostrategiske målsettinger og håndgripelige økonomiske interesser. Dette ble understreket av den tyske økonomiministeren Robert Habeck (De grønne) da han tidligere denne uka besøkte Ukraina.
Dette var Habecks første tur til Kiev siden krigen begynte. Han sa han hadde ønsket å komme først når han kunne bringe noe med seg: «En økonomisk delegasjon som inngir Ukraina håpet at det blir en gjenoppbygging etter krigen.» Dette innebærer selvfølgelig massive profitter for tysk økonomi, i forbindelse med fordelingen av krigsbyttet.
Krigspropagandistene i media uttaler dette ganske åpent. Stefan Kornelius, en ledende politisk kommentator i Süddeutsche Zeitung, kommenterte for hans del Habecks reise og den tilspissende konkurransen mellom imperialistmaktene, med å si: «Med våpenleveranser, med vedlikeholdet av dem, og med gjenoppbyggingen, her kan det tjenes penger. Ikke til å forundres over at europeerne her også viser deres stygge side.»
G-7-landene «diskuterer allerede utilsørt om hvem som skal ta kontroll over gjenoppbyggingen av etterkrigstidens Ukraina». Også her gjelder, fortsatte han: «Den som betaler bestemmer musikken.» Den tyske regjeringen har derfor ingen grunn til å syte og klage, men må «kjølig erkjenne at denne krigen, til tross for all den vanlige politiske forargelsen, også nytter statenes egeninteresser».
Tysk imperialisme, som både under den første og den andre verdenskrigen forsøkte å annektere Ukraina, skyver faktisk aggressivt på. Den tyske økonomiens komité for Øst-Europa opprettet allerede i august i fjor arbeidsgruppa «Recovery Ukraine», som i september publiserte dokumentet «Rebuild Ukraine». Det inkluderer «den tyske økonomiens forslag for gjenoppbygging og modernisering av Ukrainas økonomi og næringsliv.» Den tyske regjeringen arrangerte deretter i oktober i Berlin konferansen for «Gjenoppbygging av Ukraina».
Nå settes planene faktisk ut i livet, på bakkeplan i Ukraina. Habecks delegasjon besto av syv ledende representanter for den tyske økonomien – blant andre Siegfried Russwurm, president for Det tyske industriforbundet, Bundesverband der Deutschen Industrie (BDI), Martin Wansleben, administrerende direktør for Det tyske industri- og handelskammer, Deutsche Industrie- und Handelskammer (DIHK) og en kvinnelig representant for den føderale statsbanken Kreditanstalt für Wiederaufbau (KfW) – og disse dignitærene la ikke skjul på deres interesser.
Habeck selv anser det østeuropeiske landet som en potensielt viktig energileverandør. Han understreket at Tyskland og Ukraina har vært partnere på dette området siden 2020, etter at han besøkte en transformatorstasjon operert av energiselskapet Ukrenergo. Ukrainernes «strategiske planer» er å «gjøre energisystemet breiere og mer desentralisert». I så henseende passer «to ting ganske godt sammen: Behovet for sikkerhet og et bærekraftig energisystem.» Ukraina vil kunne bli en energieksportør til Europa.
Tysk imperialismes sult og begjær er ikke begrenset til spørsmål om energi. Habeck kunngjorde i et intervju med ZDF-programmet Heute Journal at den tyske farmasi- og kjemigiganten Bayer skal investere € 60 millioner i Ukraina. I tillegg ville byggevarekonsernet Fixit Group «utvide deres kapasitet innen produksjonen av byggematerialer i Ukraina, nesten doble den». Dette er det også et presserende behov for, for reparasjonen av veier, bygninger og bruer.
For å sikre Berlins kontroll over gjenoppbyggingen lovet Habeck selskapene en betydelig investeringsgaranti. «Skulle denne fabrikkbygningen bli ødelagt, for eksempel av missilangrep, da garanterer eller stiller den tyske staten som ansvarlig», lovte økonomiministeren. For krigssoner generelt «gjør vi vanligvis ikke det, men i dette tilfellet derimot, da gjør vi det».
For å få reist de enorme summene som gjenoppbyggingen vil koste – estimatene varierer fra € 400 milliarder til over € 1 billion – trengs det en «triade»: Ukraina må «skape gode investeringsbetingelser», det må «bli garantier fra offentlig side», og forøvrig må «privat kapital ha ønsker om å komme til Ukraina».
«Gode investeringsbetingelser» er en eufemisme for en brutal utbytting av arbeiderklassen. Zelenskyj-regimet lovet allerede i fjor sommer potensielle donorer at Ukraina innen 2032 ville oppnå en årlig BNP-vekst på mer enn 7 prosent. Siden den gang har Kiev fortsatt å angripe de ukrainske arbeidernes rettigheter, som allerede før krigen var blant de fattigste og mest utbyttede i alle av Europas land.
Utbyttingen av Ukraina er forøvrig direkte tilknyttet planene for Russlands underkastelse og utplyndring. De baltiske statene og Polen ba i februar andre vestlige regjeringer om å anvende Russlands sentralbanks reserver, med rundt $ 300 milliarder som er frosset i utlandet, til den ukrainske gjenoppbyggingen. Habeck kommenterte ikke dette forslaget – som ville være illegalt og ei rein ranshandling – men gjorde det klart at den tyske regjeringen ser for seg det atomvåpenbestykkede Russlands militære nederlag.
«Vi tror Ukraina vil komme seirende ut av krigen, at landet vil bli gjenoppbygd, at det er i Europas interesse ikke bare å støtte dem i nøden, men at Ukraina også vil bli en sterk økonomisk partner i framtiden,» sa Habeck. Det burde ikke bli «noen overgivelse på Putins premisser», men «gjenopprettingen av en orden som implementerer fred».
Habecks argumentasjon er kynisk og løgnaktig. Imperialistmaktene, som kontinuerlig har vært i krig i nesten tre tiår, og som har bombet hele land i grus, er ikke interessert i fred, men i utvidelsen av krigen. «Det hadde vært riktig å støtte Ukraina militært på et tidligere tidspunkt,» sa Habeck, som var en av få tyske politikere som oppfordret til at «defensive våpen» skulle leveres Kiev før Russland invaderte. «Den avgjørende faktoren er hvor raskt de lovede stridsvognene og den lovede ammunisjonen vil ankomme Ukraina.»
Utvidelsen av krigen, som i tiltakende grad skaper den direkte faren for nukleær eskalering – Kreml bekreftet tirsdag utplasseringen av russiske atomvåpen i Hviterussland – er ledsaget av aggressiv propaganda om russiske krigsforbrytelser. Habeck og Zelenskyj besøkte kjelleren på en skole i landsbyen Jahidne. Den ukrainske presidenten hevdet at russiske soldater der hadde stuet sammen 350 innbyggere og at elleve ukrainere derved ble drept. Ytterligere et dusin skal ha blitt skutt.
Disse påstandene kan ikke verifiseres. Men grusomhetspropaganda er et viktig instrument i all krigføring. Den motsatte siden blir anklaget for grufulle forbrytelser som enten er fiktive eller massivt oppblåst, for å dehumanisere fienden og legge til rette for deres fullstendige ødeleggelse.
«Alt man kan ønske for Russlands president er at han skal tilbringe resten av hans dager i en kjeller med ei bøtte i stedet for et toalett,» sa Zelenskyj. Habeck forklarte at han kunne forstå Zelenskyj.
Den russiske invasjonen av Ukraina er reaksjonær, men hovedansvaret for krigen ligger hos imperialistmaktene. NATO har siden oppløsingen av Sovjetunionen for 30 år siden systematisk omringet Russland. Tidlig i 2014 organiserte Washington og Berlin et høyreorientert kupp i Ukraina for å installere et antirussisk regime i Kiev. Allerede den gangen baserte de seg på fascistkrefter, som nå spiller en sentral rolle i krigen.
Propagandaen om russiske krigsforbrytelser i Ukraina kan ikke skjule det faktum at NATO bevæpner en Kiev-regjering som tilber nazikollaboratører som Stepan Bandera og Roman Sjukhevytsj, og feirer medlemmer av fascisthærenheter og -militser som «Ukrainas helter». Alt dette gjøres med den tyske føderale regjeringens fulle støtte, og framfor alt fra De grønne.
Marieluise Beck, partileder for De grønne, la kort før Habecks besøk på Twitter ut en selfie sammen med ei viss «Kateryna P.», og berømmet henne som «ei bedårende, svært kreativ ung kvinne». Hennes mann hadde kjempet «sammen med Azov for et liv i frihet, i stedet for stump russisk terror. De som er villige til å gi deres liv for verdighet og frihet er ofte de beste. De slåss også for oss.»
Becks helt er fascisten Denys Prokopenko, den tidligere kommandanten for Azov-regimentet, som spilte en sentral rolle i slaget ved Mariupol. Prokopenko legger ikke skjul på at han ser krigen mot Russland som del av et høyreekstremt historisk oppdrag.
Hans bestefar sloss under den andre verdenskrigen i Finland mot Sovjetunionen, og Prokopenko skriver: «Det føles som om jeg fortsetter den samme krigen, bare på en annen del av fronten, en krig mot Kremls okkupasjonsregime. Min bestefar hadde et så forferdelig hat mot kommunismen, mot Bolsjevisme, mot Sovoken.»
De ukrainske nasjonalistene og fascistene kollaborerte under den andre verdenskrig med nazistene og begikk de mest grufulle forbrytelser. En av de mest avskyelige var massakren i Babyn Yar, der mer enn 33 000 jødiske menn, kvinner og barn i løpet av et par dager ble drept i kaldt blod. Tysklands utslettingskrig mot Sovjetunionen kostet totalt 27 millioner menneskers liv. Dette er denne dystre tradisjonen det nåværende tredje tyske forsøket på å kontrollere Ukraina og Russland går i fotsporene av.