USAs marineminister: AUKUS-ubåtpakten handler om å «nedkjempe» Kina

Topp-plasserte embetsrepresentanter i Biden-administrasjonen erklærte under et møte i forrige uke, som det knapt ble rapportert fra, at AUKUS-avtalen om Australias anskaffelse av nukleærdrevne ubåter er innrettet på å «nedkjempe» Kina, der landet ble beskrevet som «vår livstids trussel».

Austalias statsminister Anthony Albanese sammen med USAs president Joe Biden på marinebasen Point Loma i San Diego, 13. mars 2023. [AP Photo/Evan Vucci]

De krigerske uttalelsene ble levert under en Washington-tilstelning forrige mandag, med en australsk delegasjon på besøk, md politikere både fra regjeringen og opposisjonen, og forsamlingen forøvrig besto av det Pentagonrepresentanter og flere våpenprodusenter.

De australske politikerne som gjestet, blant andre Labor-parlamentsmedlem Meryl Swanson og Liberal-senator James Paterson, var i Washington for å diskutere implementeringen av ubåtavtalen for $ 368 milliarder som ble annonsert i forrige måned. I henhold til avtalen skal Australia det neste tiåret anskaffe ei flåte av amerikanske nukleærdrevne ubåter, før de deretter i samarbeid med Storbritannia begynner byggingen av et nytt design for ubåten.

Swansons og Patersons besøk var av usedvanlig lav profil, med knapt noen mediedekning eller informasjon fra regjeringens side. Dette er utvilsomt fordi AUKUS-pakten har provosert fram brei motstand i Australia. Innholdet i diskusjonene undergravde dessuten påstandene at Australias anskaffelse av ubåtene på noen som helst måte er et defensivt trekk, ment å være «avskrekkende», som Labor-regjeringen har forsikret.

Topp-plasserte amerikanske embetsrepresentanter presenterte i stedet AUKUS, USAs militaristiske pakt med Storbritannia og Australia, så vel som ubåtene selv, som et aggressivt instrument for amerikansk utenrikspolitikk.

USAs marineminister Carlos del Toro proklamerte, i en tale han holdt under middagstilstelningen forrige mandag: «Da jeg er født på Cuba forstår jeg personlig alt hva kommunisme dreier seg om, og det er faktisk trusselen fra Kina, og deres ødeleggelse av vår verdensorden, som forplikter oss, som tre nasjoner, til å nedkjempe dem på alle mulige måter.»

Del Toros hysteriske antikommunistiske utblåsing, om et kinesisk regime som for flere tiår siden gjenopprettet kapitalisme, var uten tvil knyttet til hans bakgrunn i det fascistiske cubanske emigrantmiljøet i USA.

USAs marineminister Carlos Del Toro taler på et tidligere møte i Washington, i februar 2023. [AP Photo/Andrew Harnik]

Det samme essensielle poenget ble imidlertid også framsatt av Republikaneren Rob Wittman, kongressmedlem og nestleder i Husets komité for de væpnede styrker. Han erklærte: «Ha det helt klart, vår livstids trussel er Det kinesiske kommunistpartiet. Det er ingen to måter om det. Dette vil sette alle aspekter av hvem vi er som nasjoner på prøve.»

Det å snakke om «nedkjempingen» av Kina og å referere til Beijing som «vår livstids trussel», til en samling deltakere primært sammensatt av våpenhandlere, kan bare ha én betydning. Del Toro og Wittman uttalte klart og tydelig at AUKUS og ubåtavtalen er i forberedelser til krig med Kina.

Dette ble mer eller mindre erkjent av den ene rapporten i selskapspressen om samlingen, en artikkel publisert i avisa Australian.

Der ble det vedgått at bemerkningene var en «tilsynelatende bekreftelse på de kinesiske og russiske beskyldningene om at tre-nasjon-militæralliansen AUKUS, som har forpliktet seg til å utstyre Australia med minst åtte nukleærdrevne ubåter innen 2040-tallet, er rettet mot Beijing og Moskva». Australian bemerket at kommentarene var langt mer eksplisitte enn de som ble besørget av Australias statsminister Anthony Albanese, hans britiske motstykke Rishi Sunak eller Biden, da de sammen kunngjorde avtalen om ubåtene.

Uttalelsene var helt i tråd med den amerikanske regjeringens og Pentagons doktriner. Et Pentagon-strategidokument fra 2018 erklærte: «Stormaktskonkurranse – ikke terrorisme – er nå hovedfokuset for USAs nasjonale sikkerhet.» Strategien identifiserte eksplisitt Kina og Russland som trusler mot USAs globale dominans.

Biden-administrasjonens nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2022 fastslo: «Vi vil effektivt sett konkurrere med Folkerepublikken Kina, som er den eneste konkurrenten med både intensjonen og, i stigende grad, evnen til å omforme den internasjonale orden.»

Andre amerikanske regjeringsdokumenter har erkjent at Kina ikke er en trussel mot det amerikanske militærets globale aktiviteter. I fjor uttalte eksempelvis forsvarsdepartementets årlige rapport at Kinas eneste militære ambisjon er å «begrense USA fra å ha en tilstedeværelse i Kinas periferi».

Referansene til den «internasjonale orden» uttrykker i virkeligheten frykt for at Kinas økonomiske vekst, som finner sted midt i amerikansk imperialismes langtrukne tilbakegang, truer den amerikanske kapitalismens overhøyhet.

Kommentarene fra del Toro og Wittman understreker den løgnaktige karakteren av Labor Party’s ulike begrunnelser for ubåtavtalen.

Da den initielt ble kunngjort hevdet Albanese, sammen med hans forsvarsminister Richard Marles, vagt at ubåtene ville tjene til å forsvare de nordlige tilnærmingene til Australia. Den klare implikasjonen var at Australia på en eller annen måte står overfor utsiktene til en invasjon lansert fra Asia.

Tidligere statsminister Paul Keating talte i forrige måned i National Press Club til nasjonens samlede pressekorps, der han knuste disse insinuasjonene. Han bemerket at kineserne måtte sjøsette en armada som hadde en havstrekning på 6 000 kilometer å skulle traversere før de ville ankomme de stort sett golde og ubebodde nordlige og vestlige delene av det enorme australske kontinentet. Kina har forøvrig ingen verdens tenkelig motivasjon for å ville gjennomføre en slik operasjon.

Advarslene var i stedet en tynt tilslørt gjenoppvarming av de rasistiske påstandene om «den gule fare» fra nord, assosiert med «Hvitt Australia»-politikken landet ble grunnlagt på. Deres målsetting var å skjule det faktum at de langtrekkende, nukleærdrevne ubåtene ville få i oppgave å utføre offensive operasjoner utenfor Kinas kystlinje, som del av enhver krig ledet av USA.

Etter Keatings intervensjon endret den australske regjeringen raskt sin taktikk. To dager etter hans uttalelser hevdet forsvarsminister Marles at ubåtavtalen ikke var noen forpliktelse om at Australia automatisk ville bli med i en USA-ledet krig mot Kina. Formålet var nå i stedet å beskytte australske handelsruter på kjøl gjennom regionen Det indiske hav-Stillehavet.

Denne linja er enda mer fantasifull enn forslagene om en kinesisk invasjon. Som mange kommentatorer bemerket, den store hoveddelen av australsk handel i regionen er faktisk med Kina. Marles uttalte dermed at de nukleærdrevne ubåtene er nødvendige for å beskytte kinesisk handel ... mot Kina.

Et aspekt av det australske besøket i Washington synes å ha vært å forsikre Biden-administrasjonen at Keatings posisjoner, og den breiere motstand mot AUKUS, ikke vil stå uimotsagt. En artikkel i Nine Media-publikasjoner kort etter senator Patersons og MP Swansons ankomst til Washington hadde overskriften «Keatings skarpe angrep på AUKUS setter Australia i skadekontroll-modus i USA.»

Paterson sa han «allerede har blitt spurt her om dette, av folk som virkelig er interesserte i å vite hvem han [Keating] taler på vegne av, om han har støtte, og om det er noen fare for AUKUS».

Paterson la til: «Keating er ikke hvilken som helst tidligere statsminister – han har en ekstraordinær status, og har en respektert global profil. Så dersom den typen narrativer tærer på den offentlige støtten og ikke blir tilbakevist, vel, det er ganske farlig.»

Den høyreorienterte senatoren, som har de tetteste bånd til det militære etterretningsapparatet, berømmet Labor-regjeringen for umiddelbart å ha fordømt Keating. «Vi vil ikke at noen av våre partnere skal misforstå, og tro han på noen måte taler for hele Labor,» sa Paterson.

Keating, selv en høyreorientert figur, er ikke på noen måte motstander av krig eller amerikansk imperialisme. Han representerer en minoritetsfløy av styringseliten, som frykter for konsekvensene av en fullskala krig med Australias største handelspartner.

Dette sjiktet blir stadig mer isolert, der de dominerende delene av etablissementet gjør det klart at de vil fortsette å forfølge australsk imperialismes interesser, taktfast sammen med Biden-administrasjonen, om det så betyr krig med Kina.

En nøkkelkomponent i den australske tilpasningen til denne pådriveren for krig har vært en hysterisk kampanje om Kinas angivelige «utenlandske innblanding» i Australia. Denne McCarthyist-bestrebelen, som i minst seks år har pågått uten å finne et fnugg av bevis på noen «innblanding», og som inkluderte tverrpartivedtaket i 2018 av drakoniske lover som potensielt forbyr det meste av antikrigopposisjon.

På selskapspressens sider er det imidlertid notert uten kritisk kommentar at topp-plasserte amerikanske embetsrepresentanter agiterer mot tidligere statsminister Keatings oppfatninger, også i hemmeligholdte bakrommøter med talspersoner for den australske regjeringen og opposisjonen. Det innlysende poenget – at dette åpenbart utgjør «utenlandsk innblanding» – blir helt enkelt ignorert.

Av langt større betydning enn den taktiske kritikken av AUKUS fra personer som Keating er den breie motstanden fra arbeidere og unge mennesker. AUKUS-kunngjøringen har provosert fram utbredt sjokk og forargelse, etter at vanlige mennesker det siste tiåret har blitt holdt i mørket om Australias eskalerende rolle i USAs planer for krig med Kina. Utleggene på $ 368 milliarder for ubåtene vil uunngåelig kreve massive kutt i sosiale budsjettposter, og vil forsterke et voksende oppsving av klassekampen som i stigende grad vil bli rettet mot krig.

Loading