Perspective

Biden søker gjenvalg midt i krig, COVID og inflasjon

President Joe Bidens kunngjøring på tirsdag om at han vil søke gjenvalg i 2024 var, om enn forutsigbart og allment forventet, likevel en betydelig begivenhet. Den demonstrerer den stadig dypere politiske krisa det kapitalistiske to-parti-systemet og amerikansk kapitalisme som helhet befinner seg i.

President Joe Biden på besøk hos SK Siltron CSS, en fabrikk for produksjon av mikrochips i Bay City, Michigan, 29. november 2022. [AP Photo/Patrick Semansky]

Det demokratiske partiet kan ikke besørge et alternativ til en 80-år-gammel mann, med klart tvilsom fysisk helse og mental kompetanse, og som ville være 86-år-gammel innen han forlater Det hvite hus ved slutten av en andre periode.

For Republikanernes del er den fascistiske tidligere presidenten, Donald Trump, som med hans 76 år var den nest eldste mannen noensinne til å bo i Det hvite hus, den klare favoritten til partiets presidentnominering. Om ikke Trump skulle  klare å sikre sin nominering venter en annen fascist, Florida-guvernør Ron DeSantis, i kulissene.

Dette er valgalternativene det kapitalistiske to-parti-systemet tilbyr den arbeidende befolkningen, selv om Biden og Trump ifølge nylige meningsmålinger er de to minst populære politikerne blant potensielle presidenthåpefulle. Bare 5 prosent av de spurte så fordelaktig på en omkamp av 2020-valget, der Biden beseiret Trump med 7 millioner stemmer, og en margin på 306 mot 232 i valgdelegatkollegiet, Electoral College.

Da det stalinistiske byråkratiet nådde enden av sin løpebane i Sovjetunionen, på begynnelsen av 1980-tallet, fremmet det ei rekke aldrende ledere, et gerontokrati som synlig demonstrerte apparatets forsteining. Etter Leonid Brezhnevs død, i en alder av 75, fulgte først Yuri Andropov, 68, som ble etterfulgt av Konstantin Tsjernenko, 72. De synes nå positivt ungdommelige sammenlignet med den nåværende samlingen ledere i Washington, med Biden, 80 år, i Det hvite hus; troikaen Nancy Pelosi, Steny Hoyer og Jim Clyburn, alle i 80-årene, som fram til november i fjor hadde kontroll over Representantenes hus; og Chuck Schumer, 72, og Mitch McConnell, 81, som Demokratenes og Republikanernes ledere i Senatet.

Som i USSR er det aldrende og halvsenile lederskapet et tegn på uløste motsetninger som gjør det vanskelig for styringseliten å få gjort overgangen fra en generasjon til den neste i dens ledende personell. Disse motsetningenes karakter antydes av den tre-minutter-lange videopresentasjonen der Biden argumenterte for hans eget gjenvalg. Videoen er bemerkelsesverdig, både for hva den inkluderer, men hovedsakelig for hva den forbigår i taushet, og da spesielt krigen i Ukraina, Biden-administrasjonens sentrale fokus de to siste årene.

Biden erklærer frihet og demokrati for å være de sentrale spørsmålene i 2024-valget, og refererer til  tre vesentlige trusler: Angrepet på US Capitol den 6. januar 2021, høyesterettskjennelsen som omgjorde Roe vs. Wade-beslutningen om abortrettigheter, og Det republikanske partiets bestrebelser for å begrense stemmeretten.

Disse er, selvsagt, høyst betydningfulle anliggender. Men Det demokratiske partiet har ikke gjort noe for å forsvare noen av disse rettighetene. Høringene i Representantenes hus’ spesialkomité for den 6. januar, og justisdepartementets påfølgende etterforskning, har ikke resultert i straffeforfølgelse av noen av de som er ansvarlige for å ha organisert og igangsatt det voldelige angrepet på Kongressen, som hadde som mål å blokkere sertifiseringen av Trumps valgnederlag og beholde ham i Det hvite hus. Trump og hans øverste kollaboratører i Det hvite hus, Pentagon og andre føderale agenturer er fortsatt på frifot.

Demokratene klarte på tilsvarende måte heller ikke å iverksette noen tiltak for å sikre og ivareta abortrettigheter, med et ultra-høyre flertall 6 mot 3 på dommerbenken i Høyesterett, da de hadde flertall i begge kamrene av Kongressen og kunne ha nedfelt Roe vs. Wade-presedensen til føderal lov. De bruker nå abortsaken utelukkende som en taktikk for å «få opp valgdeltakelsen», for å mobilisere yngre velgere som forøvrig ellers har blitt fremmedgjort av Biden-administrasjonens høyreorienterte politikk. Angrepet på stemmeretten har på tilsvarende måte også blitt redusert til et virkemiddel for å mobilisere svarte og latinamerikanske velgere til å gå til valgurnene i 2024 og stemme på Demokratene, som heller ikke ville vedta noen lovom stemmeretten da de kontrollerte Kongressen.

Enda mer bemerkelsesverdig er de undertrykte saksanliggender i Bidens kunngjøringsvideo.

Det er ingen omtale av den USA-initierte stedfortrederkrigen i Ukraina, til tross for de uopphørlige påstandene fra Biden-administrasjonen om at dette er en krig for å forsvare demokrati og menneskerettigheter mot russisk aggresjon. Selv der han erklærer at hans valgkamptema er forsvar av frihet, tør ikke Biden knytte forbindelsen til krigen i Ukraina, fordi han vet den er dypt upopulær. Han kunne heller ikke referere til faren for atomkrig som en følge av denne konflikten, fordi hans administrasjons politikk er uvørent å eskalere krigen, og støtte provokasjoner mot Russland som kan utløse en nukleær respons.

Han var likeledes taus om Covid-pandemien, som har krevd mer enn 1,1 millioner amerikaneres liv, et stort flertall av dem mens Biden har sittet i Det hvite hus. Under 2020-valgkampen erklærte Biden under en debatt at 200 000 amerikanere hadde dødd av koronaviruset under Trumps tid i embetet. «Ingen som er ansvarlig for så mange dødsfall burde forbli som president i USA,» sa han. Mer enn tre ganger så mange har dødd av denne forebyggbare sykdommen under Bidens presidentskap, og pandemien pågår fortsatt.

Biden sa ingenting om inflasjon eller verdenskapitalismens økonomiske krise mer generelt, selv om det ganske sikkert er et sentralt anliggende i den arbeidende befolkningens tanker. Hans administrasjon og US Federal Reserve fører en monetær politikk der de anvender høyere styringsrenter og høyere arbeidsledighet for å undertrykke arbeiderklassens voksende kamper drevet fram av inflasjon. Dette ble signalisert mest direkte av at Biden i desember i fjor banket lovgivning gjennom i Kongressen for å forby 115 000 jernbanearbeideres streik, for så å påtvinge dem en konsesjonskontrakt.

De to neste årene vil være år med stadig dypere kriser og sosiale og politiske eksplosjoner, som vil brekke opp den tilsynelatende politiske lammelsen i amerikanske styringskretser, og ryste den eksisterende politiske orden til dens fundamenter. To-parti-systemet, som allerede er dypt diskreditert, kan ikke besørge noen vei framover for titalls millioner arbeidere.

Senator Bernie Sanders, Bidens hovedrival i 2020 for Demokratenes presidentnominering, kunngjorde hans tilslutning i løpet av minutter etter utgivelsen av valgkampvideoen, der han sa: «Jeg skal stille opp for å gjøre alt hva jeg kan for å sikre at presidenten blir gjenvalgt.» Alle andre ledende Demokrater gjør det samme, og bekrefter at Biden ikke vil utfordres fra hans eget parti.

Hva den høyreorienterte opposisjonen angår har Det republikanske partiet beveget seg avgjørende i retning fascisme, der flertallet av partiets kongressdelegasjon har stemt for å omstøte beslutningen velgerne tok i 2020-valget, til fordel for å beholde Trump i Det hvite hus som en ikke-valgt president og vordende diktator.

Kampen mot krig, pandemien og den økonomiske krisa, og forsvaret av demokratiske rettigheter, kan ikke overlates til noen seksjon av kapitalistklassen, og politikerne som tjener og representerer finansoligarkiet. Arbeiderklassen må fremme sitt eget uavhengige politiske alternativ.

Dette fordrer et resolutt brudd med de gamle fagforeningsorganisasjonene og deres diskrediterte politiske strategi om å underordne arbeiderklassen til Det demokratiske partiet. Arbeidere må danne deres egne organisasjoner for å føre klassekampen – grunnplankomitéer på alle arbeidsplasser – og fremme en ny politisk strategi – den uavhengige politiske mobiliseringen av arbeiderklassen på grunnlag av et sosialistisk program, som forener amerikanske arbeidere med deres klassebrødre og -søstre i alle land.

Dette programmet vil bli diskutert på den internasjonale Maidag-feiringen, et online-stevne som holdes søndag 30. april, kl. 21:00 norsk tid, arrangert av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), dens nasjonale seksjoner, deriblant Socialist Equality Party i USA, og Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer (IWA-RFC). Vi oppfordrer innstendig arbeidere og ungdommen til å delta på dette online-stevnet. Du kan registrere deg for deltakelse her.

Loading