Stupet i aksjekursen til First Republic Bank, som begynte etter at banken avslørte at den hadde tapt $ 100 milliarder i innskudd som følge av konsekvensene av kollapsene til Silicon Valley Bank (SVB) og Signature Bank i forrige måned, fortsatte onsdag og brakte det totale tapet til 95 prosent.

Bankens aksjekurs falt onsdag med 30 prosent, etter at verdien dagen før ble halvert, da forrige måneds redningsaksjon, der 11 storbanker ledet av JPMorgan Chase satte inn 30 milliarder dollar, gikk i oppløsing.

First Republics kunngjøring tirsdag om at de planla å kutte 20 til 25 prosent av deres arbeidsstyrke og selge ut eiendeler, avverget imidlertid ikke en dag nummer to med panikksalg.

Aksjekursen til First Republic var ved begynnelsen av mars på $ 115. Ved børsslutt onsdag var den nede på $ 5,69. Handelen med bankens aksjer måtte stanses flere ganger i løpet av de to siste dagene på grunn av det bratte stupet.

Gjennom hele bankkrisa har den offisielle beretningen fra reguleringsmyndighetene og embetsfunksjonærer i Biden-administrasjonen vært at problemene er begrenset til «outliers», dvs, særtilfeller. Ifølge dette narrativet var SVB-kollapsen resultat av «vanstyre», og at det amerikanske banksystemet er «solid» og «resistent».

Den fiksjonen ble avslørt da redningen av uforsikrede SVB- og Signature-innskytere, anslått så langt å ha kostet rundt $ 22,5 milliarder, ble organisert ved å påberope seg en «systemisk unntaks»-bestemmelse som tillot reguleringsetaten Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC) å tre reddende til for innskytere med større innstående beløp enn $250 000.

Den offisielle beretning ble etterlatt i filler etter denne ukas stup i aksjekursjen til First Republic. Ifølge en rapport i Financial Times (FT) publisert under headingen «Nedsalg i First Republic-aksjer forårsaker alarm i Washington», var banken «i kontakt med den amerikanske regjeringen, som er i høy alarmberedskap» etter SVB- og Signature-kollapsene.

FT sa offisielle embetsfunksjonærer fra Det hvite hus, Federal Reserve og US Treasury, det amerikanske finansdepartementet, hadde vært i kontakt med First Republic, og at Biden-administrasjonen var i ferd med å bli «stadig mer bekymret» for at banken ikke hadde mer tid til å få beroliget sine innskytere og investorer.

Ifølge rapporten hevdet en ikke navngitt embetsfunksjonær at «regjeringen ikke var bekymret for smitte forbi First Republic». Om så var tilfelle, da ville det være mulig for markedet å gjennomføre sin dom, som med Wall Street Journals ord var: «First Republic er så godt som verdiløs i sin nåværende tilstand.»

Det ser imidlertid ut til at enhver bank, av nesten hvilken som helst størrelse, er «for stor til å mislykkes» – «too big to fail». Det er fordi anliggendene som fører til deres sammenbrudd er tilstede i hele finanssystemet. Mens hver bank har sine egne spesielle omstendigheter, er den underliggende årsaken at styringsrentene stiger med den raskeste raten på 40 år.

I SVBs tilfelle var det tapene av statsobligasjonenes markedsverdi, som de hadde bunkret opp i løpet av årene med ultra-billige penger under den amerikanske sentralbanken US Feds program for kvantitative lettelser – Quantitative Easing (QE).

First Republic var for sin del tungt inne i boliglån i high-end boligmarkedet, som i slutten av mars beløp seg til $ 173 milliarder, hvorav rundt $ 100 milliarder var til enkeltstående kjøpere, mange av dem velstående, som banken tiltrakk seg ved å tilby lave utlånsrenter.

Finansmagasinet Economist rapporterte at Mark Zuckerberg tok opp et boliglån for hans Palo Alto-bolig til $ 59 millioner, til 1,05 prosent utlånsrente og med 30 års varighet. Verdien av slike lån har nå stupt i takt med at rentene har steget.

Som del av lavrenteavtalen gikk rike kunder med på å flytte deres innskudd til banken, men de flytter seg nå ut. First Republic har måttet låne penger fra Fed til 4,5 prosent rente, for å prøve å styrke sin finansielle stilling.

Netto rentemargin – forskjellen mellom hva First Republic mottar på lån og hva den betaler for penger – har trukket seg sammen, med det resultat, som artikkelen bemerker, at banken i mars nesten ikke tjente på netto renter, og i all hovedsak betaler like mye for pengene som den får inn.

Den forestående kollapsen av First Republic kan på noen måter være av større bekymring enn SVB. California-banken opererte i et spesialisert område av markedet – høyteknologiske selskaper og oppstartsbedrifter støttet av tilførselen av penger fra venturekapitalselskaper.

Ifølge en analyse utført av FT drev SVB det som på mange måter var en Ponzi-ordning – en forretningsmodell der penger og profitt genereres av den vedvarende tilførselen av mer penger.

SVB besørget penger til det de kalte «skjøre oppstartsselskaper», som betydde at innskuddsbasen var sårbar for tørke i risikokapitalfinansieringen.

«Banken lånte også ut fritt til dem, i forventning om å bli tilbakebetalt, ikke fra virksomhetenes kontantstrømmer, men fra den eventuelle bonanzaen når nye investorer leverte en ny runde med kapital.»

Men da denne tilførselen tørket ut på grunn av Feds tilstramming av pengepolitikken og kontanter ble trukket ut, da måtte SVB selge unna obligasjonene de hadde kjøpt, som med det snudde et bokført tap til et som ble realisert, fordi rentehevingene hadde senket obligasjonsmarkedets verdsetting til under kjøpesummen.

First Republic kan ha langt større betydning enn SVB fordi bankens virksomhet gjentas i breiere skala av andre mellomstore banker, aktive i både boliglåns- og næringseiendomsmarkedene, som alle rammes av rentehevingen.

FT refererte kommentarer fra Sam Stovall, investeringsstrateg i finansetterretningsforetaket CRA Research, som pekte på muligheten for mer stress for regionale banker.

«Jeg tror investorer generelt mener at First Republic er en isolert hendelse, men samtidig, i det øyeblikket de sier det, da ser de seg over skuldera for å forsikre seg om at ingen andre banker sniker seg inn på dem. Det er som med kakerlakkteorien: Dersom du ser én, da kommer du til å se mer enn bare én,» sa han.

Når det gjelder næringseiendom blir markedsproblemene forårsaket av høyere renter forverret av Covid, fordi utbredelsen av arbeid hjemmefra betyr at etterspørselen etter kontorlokaler reduseres.

Det rapporteres nå at føderale embetsfunksjonærer prøver å bringe de store bankene sammen for å inngå en avtale. Men etter fiaskoen med den store bankredningsaksjonen på $ 30 milliarder som ble organisert av finansminister Janet Yellen og JPMorgan-sjef Jamie Dimon, ser det ut til at det ikke er noen stor appetitt på å kjøpe First Republic, på grunn av dens elendige økonomiske stilling.

Dette har reist spørsmålet om hvorvidt «systemrisikounntaket» som gjorde det mulig for FDIC å garantere alle uforsikrede innskudd burde påberopes. Men det kunne føre til en ytterligere forskyvning av innskudd vekk fra små og mellomstore banker.

En måte å møte en slik fare på ville være at FDIC garanterer alle innskudd uten grenser i alle banker, og at et slikt prospekt blir heldekkende.

Men dette reiser vesentlige politiske problemer. For det første, det ville antenne enda mer dyptgående folkelig fiendtlighet og harme, og avsløre, mens arbeidere sliter under stadig verre betingelser, at finansmyndighetene nok en gang har trådt til for å redde Wall Street.

Videre ville det reise følgende problemstilling: Dersom det såkalte frie markedet produserer den ene katastrofen etter den andre i finanssystemet, med store sosiale og økonomiske konsekvenser for arbeidende mennesker, slik krakket i 2008 avslørte, og dersom det bare kan overleve med en endeløs tilstrømming av samfunnets ressurser, da burde vel det private eierskapet av finanssystemet avsluttes, og erstattes av etableringen av et offentlig eierskapssystem under demokratisk kontroll.