Lekkasjen av Pentagon-dokumenter om NATO-krigen i Ukraina har provosert fram en fraksjonskamp mellom Podemos og partiets nystiftede valgrival, Sumar, ledet av visestatsminister Yolanda Díaz. De lekkede dokumentene avslørte NATO-regjeringers løgner, inkludert Spanias koalisjonsregjering av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos, som Díaz leder. Dokumentene avslører at NATO har tropper utplassert i Ukraina, at NATO er direkte involvert i krigen, og at Ukrainas militære styrker er i en langt dårligere posisjon enn den presentert av NATO-mediene.
Hele det korrupte politiske pseudo-venstre-miljøet Podemos og Sumar representerer løy for offentligheten og skjulte for arbeiderklassen den overhengende faren for en fullskala NATO-Russland-krig. Utenriksminister José Manuel Albares sa i februar i fjor at å sende tropper til Ukraina «er absolutt utelukket av Spania, EU eller NATO». Han avfeide rapporter om NATO-tropper på bakken som en «bløff».
PSOE-Podemos’ forsvarsminister Margarita Robles sa: «Aldri, aldri, vil noen tropper fra et NATO-land, og Spania er et av dem, delta i krigen i Ukraina.» Dette er, hevdet hun, «et helt umulig scenario; ikke-eksisterende.»
Albares og Robles reagerte da på en tale holdt dager før av Podemos’ generalsekretær og minister for sosiale rettigheter, Ione Belarra. Belarra skjuler også at NATO-tropper allerede kjemper mot Russland i Ukraina, og poserte som kritiker av sin egen regjering. Hun sa: «De fortalte oss først at vi aldri kom til å sende offensivt krigsmateriale. Så fortalte de oss at vi måtte sende luftvernmissiler; deretter, at vi skal sende stridsvogner, og nå er det jetjagere; hva blir det neste, å sende spanske soldater til Ukraina?»
De lekkede dokumentene viser at mer enn 150 mannskaper fra USA og NATO faktisk er utplassert i Ukraina. Podemos og Sumar er politiske verktøy for en konspirasjon, klekket ut bak ryggen til befolkningen i Spania og i NATO-landene, for å føre en ikke-erklært krig mot Russland, en atomvåpenmakt.
Belarra sa på en pressekonferanse at Podemos er «veldig bekymret for disse lekkasjene» som er offenliggjort «som beretter at elitesoldater fra NATO, britiske og franske soldater, allerede er i Ukraina». Hun hevdet at «det er to forskjellige posisjoner i denne regjeringen» om Ukraina-krigen, uten å legge til noen ytterligere detaljer om posisjonene til Podemos eller Sumar.
Etter det første sjokket forårsaket av lekkasjene reagerte Podemos med å prøve å dekke seg, og lanserte en fraksjonskamp som beskyldte Sumar for å være pro-NATO. Nivået av kynisme som er involvert er nesten ubeskrivelig. Podemos-leder Ione Belarra og Sumar-leder og visestatsminister Yolanda Díaz er faktisk begge ministre for en NATO-regjering som seinest fredag i forrige uke sendte Leopard-stridsvogner til den ukrainske hæren.
Podemos-funksjonærer fordømte imidlertid Sumar i flere dager for å være underordnet NATO og Ukraina-krigen. I en latterlig video postet i forrige uke, kom Podemos med tynt tilslørt kritikk av Díaz, og minnet henne om hennes manglende motstand mot å sende våpen til Ukraina. Der blir det hevdet at Podemos-medlemmer er «opprørte når de ser at deres ministre ser den andre veien relatert NATO og krigen i Ukraina, og at bare Ione [Belarra] sier hva hun mener» om krigen.
Tidligere Podemos-partileder Pablo Iglesias forsvarte hans partis angivelige kritikk av NATO mot Diaz på CTXT, og uttalte: «Disse lekkede sikkerhetsdokumentene bekrefter en involvering av USA og Europa i krigen som går utover det å besørge penger og våpen. Det vil si, de ville bekrefte at vi har blitt løyet for.»
Deretter forsvarte han Belarras kritikk av NATOs krigsstrategi i Ukraina, og hevdet at hennes tidligere uttalelser er «relevante og det beste beviset for at Podemos-ministre blir kritisert i media for å våge å si det som Sumar-lederne privat erkjenner å være sant».
Yolanda Díaz reagerte med å anklage Iglesias for mannssjåvinisme, i et fjernsynsintervju på kanalen La Sexta. Spurt om hun mente Iglesias påla henne «mannssjåvinistiske situasjoner», repliserte hun: «Ja, så absolutt, det tror jeg at jeg gjorde, og det samme gjorde hele Spania. Det var denne bankingen i bordet under forhandlinger. ... Jeg er vant til dette, Jordi.»
Hun forskanset seg deretter på forsvaret av argumentene PSOE-Podemos-regjeringen har anvendt for å rettferdiggjøre NATO-krigen mot Russland i Ukraina, uansett risikoer. Hun sa: «Dersom jeg var statsminister, da ville jeg oppfylle et grunnleggende mål, som er å implementere vår egen europeiske sikkerhetspolitikk. Denne russiske krigen er illegal, illegitim, og all min solidaritet er med Ukraina. Når det er en illegitim aggresjon, da har det ukrainske folket rett til forsvar.»
Denne debatten avslører både svindelen i Sumars påstand om å representere et politisk alternativ til Podemos, og av Podemos’ oppstilling som en «antiimperialistisk» kritiker av Sumar.
Díaz, og forøvrig Sumar som helhet, har de tetteste bånd til Podemos; Díaz ble nominert som visestatsminister av tidligere Podemos-leder Iglesias, etter at han trakk seg fra samme stillingen. Sumar-alliansen hun leder inkluderer forskjellige Podemos-allierte: det stalinist-ledede Forente Venstre, Izquierda Unida (IU), Mer Land (Más País), Grønne Equo (Verdes Equo) og Sammen kan vi (ECP). Den representerer to statsråder og borgermestrene i Barcelona og Valencia – henholdsvis Spanias nest største og tredje største by.
Podemos ble imidlertid ikke invitert, etter at Díaz nektet å forplikte seg til interne primærvalg. En fraksjonskamp utspiller seg nå internt i det velbeslåtte småborgerlige miljøet Podemos representerer, om tilgang til innflytelse og stillinger i den kapitalistiske statsmaskina. Valgplattformen til Sumar («Forén») ble lansert tidligere denne måneden, av visestatsminister og arbeidsminister Díaz, i god tid før årets nasjonale valg som avholdes i desember. Díaz kunngjorde at hun ønsker å bli statsminister.
Det er ingen forskjeller i politisk prinsipp eller klasseorientering mellom Sumar og Podemos. Begge er populistiske, nasjonalistiske og pro-kapitalistiske partier basert på den velstående middelklassen, teoretisk forankret i en postmodernistisk avvisning av marxisme og av arbeiderklassens revolusjonære rolle. Begge ledes av pro-NATO-ministre i den spanske kapitaliststaten, som fører imperialistkrig i utlandet og klassekrig mot arbeidere hjemme.
Sumar har ingen meningsforskjeller med Podemos’ ultrareaksjonære innenrikspolitikk, som valgalliansen har bidratt til å formulere og påtvinge arbeiderklassen. Dette inkluderer pensjonskutt [engelsk tekst] og en arbeidslivsreform; pumpingen av € 140 milliarder av EUs redningsmidler inn i spanske selskaper og banker; en profitt-før-liv-politikk i Covid-19-pandemien, som i Spania har ført til over 160 000 dødsfall; den barbariske fengslingen og drap av migranter, deriblant den beryktede massakren [engelsk tekst] av 37 flyktninger ved grensene til den spanske enklaven Melilla i Nord-Afrika; og voldelige angrep på streikende metallarbeidere og trailersjåfører.
Til tross for deres uenigheter om utenrikspolitikk, kritiserer verken Belarra eller Díaz spesifikt regjeringens beslutning om å sende € 320 millioner i militærstøtte til Ukraina. Dette inkluderer rakettutskytere, pansrede kjøretøy og stridsvogner, og opplæring og trening av over 850 ukrainske soldater på spansk grunn. Spanske våpen levert av Podemos og Sumar har havnet i hendene på den nynazistiske Azov-bataljonen.
I den grad det har oppstått meningsforskjeller dreier de seg om spørsmål om hvordan man skal markedsføre den spanske imperialismens utenrikspolitikk. Dette reflekterer ikke motstanden mot krig i arbeiderklassen, men taktiske splittelser innen det spanske politiske etablissementet om hvordan man skal balansere sin krigspolitikk mellom Washington, NATO-alliansen, EU, Russland og Kinas økende innflytelse. Foreløpig, i det minste, knytter Sumar seg nærmere til støtte til NATO, mens Podemos oppfordrer til strategisk autonomi fra Washington.
Etter at Frankrikes president Emmanuel Macron reiste til Kina og oppfordret til «europeisk strategisk autonomi» fra Washington, sa Iglesias til CTXT at han forsvarer «europeisk strategisk autonomi» og ønsker å forbli i NATO. Han sa Podemos «må fortsette å holde vår hånd fram til tross for fornærmelsene».
Men hva denne «autonomien» betyr er en uavhengig imperialistkurs for europeisk kapitalisme, mot rivaler i utlandet og arbeiderne hjemme. Samtidig som Washington og den USA-ledede NATO-alliansen spiller ledende roller i å fyre opp under kriger med Russland og Kina, i bestrebelser for å opprettholde USAs globale hegemoni, tar de europeiske pseudo-venstre-partiene til orde for en «multipolar» kapitalistisk orden, som gjør også dem til helhjertede reaksjonære. Oppfordringene til «autonomi» er ikke for å beskytte den arbeidende befolkningens frihet og sosiale og demokratiske rettigheter, men i stedet kapitalistklassenes frihet til å føre krig i forfølgelsen av deres profittinteresser.
Podemos og Sumar er skjønt forente i deres fiendtlighet mot arbeiderklassens globale oppsving og mobiliseringer mot reallønnskutt og angrep på sosiale og demokratiske rettigheter. Dette gjenspeiles i streiken til de mer enn 120 000 canadiske føderale statsansatte, de tre måneder lange masseprotestene i Frankrike mot president Emmanuel Macrons pensjonskutt, og store streiker fra helsevesen- og postarbeidere i Storbritannia, og utdanningsarbeidere i USA. Alle disse kampene trosser objektivt styringsklassen.
Arbeidere i kamp må advares: Podemos, Sumar og alle deres pseudo-venstre-apologeter internasjonalt sleper verden ut i krig. De må stoppes. Det å forhindre en katastrofal militær eskalering fordrer mobiliseringen av arbeiderklassen mot Podemos og tilsvarende pseudo-venstre-partier i alle NATO-land, og internasjonalt.
Feiringen av Maidagen 2023 vil bli et viktig skritt i byggingen av denne bevegelsen. Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) holder søndag 30. april, kl. 21:00 norsk tid, et May Day online-stevne, sammen med Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer (IWA-RFC), ICFI’s ungdomsorganisasjon Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet (IYSSE), og World Socialist Web Site, for å mobilisere arbeidere og ungdom over hele verden mot krigen i Ukraina. Vi oppfordrer alle som er motstandere av krigen til å registrere seg i dag.