Den pågående jobbmassakren i USA akselererte den siste uka, der selskaps-finansoligarkiet intensiverer deres bestrebelser for å undertrykke en voksende bevegelse i arbeiderklassen for høyere lønninger. Bare på torsdag ble det kunngjort flere tusen masseoppsigelser:

• Gap, detaljforhandler i klesbransjen, rapporterte at de sier opp 1 800 ansatte, rettet mot ansatte ved selskapets hovedkvarter og de med regionale lederroller. Midlertidig adm. dir. Bob Martin uttalte at masseoppsigelsen var innrettet på å spare selskapet $ 300 millioner i året, og hevdet det ville frigjøre «uutnyttede potensialer» for selskapets merkevarer, som inkluderer Gap, Old Navy, Banana Republic og Athleta.

• Lyft, fellesskyss-selskapet, uttalte at de kutter 1 072 jobber, over en fjerdedel av arbeidsstyrken, og eliminerte samtidig 250 utlyste stillinger. Selskapets nye adm. dir. David Risher fortalte i tillegg de gjenværende ansatte fredag at de ville bli pålagt å returnere til kontorene minst tre dager i uka, og opphør for deres fleksible ordning med hjemmearbeid.

• Dropbox, fillagringstjenesten, sa de sparker 500 arbeidere, eller 16 prosent av de ansatte.

Torsdagens kunngjøringer var bare de siste i et arbeidsplassblodbad i USA. De siste ukene har det blitt kunngjort oppsigelser av titusenvis av arbeidere, eller de har blitt iverksatt, blant annet hos Amazon (9 000), Facebook-morselskapet Meta (10 000, i tillegg til tidligere kunngjorte 11 000), Disney (7 000), 3M (6 000), Walmarts’ online-distribusjonssentre (2 000), og ved oppstartselskapene for produksjon av elektrodrevne kjøretøy Lucid (1 300) og Rivian (840). Det ble også bekjentgjort denne uka at Stellantis, verdens fjerde største bilprodusent, har som målsetting å slette 3 500 timebetalte jobber via fratredelsesavtaler og tidligpensjonering.

Antallet slettede arbeidsplasser for årets tre første måneder var 270 416, nesten fire ganger høyere enn i samme periode i 2022, ifølge en rapport utgitt i begynnelsen av april av Challenger, Gray & Christmas, som opererer med outplacement, dvs. omskolering og rådgivning for arbeidssøkere. Antallet har uten tvil økt betydelig i ukene siden.

Konsekvensene for millioner av arbeidere og deres familier vil bli ruinerende. Det vil bety mer utbredt sult og hjemløshet, alkoholisme og narkotikaavhengighet, og ytterligere tidlige dødsfall forårsaket av fattigdommens ekstreme stress.

I styringsklassens øyne er imidlertid disse brutale angrepene på arbeidsplasser bare åpningssalver for en langt større offensiv mot arbeiderklassen.

De store mediene førte fredag med prominente rapporter om arbeidsdepartementets siste lønnsdata, der de erklærte at «elevert» og «rask» lønnsvekst ville øke presset på US Federal Reserve for å opprettholde høye styringsrenter i lengre tid.

En typisk artikkel i New York Times, «Lønninger og priser bremser ujevnt, gjenspeiler ‘steinete og humpete’ økonomi», henviste til arbeidsdepartementets data som viser en økning på 5,1 prosent i lønnskompensasjonen for arbeidere i privat sektor i mars mot et år tidligere. Times uttalte: «Raskere lønnsvinninger har hjulpet arbeidere, spesielt de nederst på inntektsstigen, til å holde tritt med raskt stigende priser.»

Hva Times og andre nyhetskanaler imidlertid ikke rapporterer er at relativt høyere lønnsøkninger har blitt mer enn spist opp av inflasjonen, et bevisst lureri fra Times’ side. Den samme rapporten fra arbeidsdepartment viste faktisk fredag at lønnskompensasjonen i privat sektor falt 0,2 prosent på år-til-år basis i konstante dollar (dvs. inflasjonsjusterte tall). Arbeidsdepartementet rapporterte tidligere i april at den reelle gjennomsnittlige timelønna i mars var ned 1,6 prosent fra året før.

Dette stoppet imidlertid ikke Times, så vel som lignende artikler i Wall Street Journal og Washington Post, fra å videreføre deres spinn av det falske narrativet om at lønninger er kilden til inflasjon, og rettferdiggjør ytterligere monetære innstramminger fra Feds side. «Lønnsdata er et spesielt fokus for Feds embetsfunksjonærer, som mener arbeidsmarkedet, der det er langt flere ledige jobber enn arbeidere for å fylle dem, presser opp lønningene i en uholdbar rate, og bidrar til inflasjon,» skriver Times.

Men Times vet meget vel at det er profittutskvising, ikke lønnsøkninger, som er den primære pådriveren for inflasjonen. I en annen artikkel på fredag, «Høyere matpriser gir større profitter, men forbrukere begynner å opponere», rapporterte Times hvordan gigantiske matkonglomerater har hevet prisene kraftig og høstet høyere profitter. PepsiCo hevet prisene med 16 prosent og så en 18 prosent økning i profitter siste kvartal. Nestlé økte prisene med 9,8 prosent, og økte omsetningen med 5,6 prosent, til $ 26,48 milliarder. Coca-Cola hevet også prisene, og økte profittene til $ 3,1 milliarder, en økning på 12 prosent.

Utenfor matvarebransjen har det ene storselskapet etter det andre gitt ut resultatrapporter denne uka som slår analytikeres estimater, blant andre ExxonMobil og Chevron, Amazon og Caterpillar.

Angrepene på arbeidernes jobber og levestandarder i USA er del av en internasjonal prosess. Stellantis-sjefen Carlos Tavares uttalte i et intervju med Tysklands Frankfurter Allgemeine Zeitung publisert fredag at jobbene til bilarbeidere i hele Europa er truet, såframt de ikke aksepterer forlangender om større «effektivitet» og kostnadsreduksjoner.

«Kan du fortelle meg noe som er trygt i denne verden i dag? Fra mitt synspunkt er hele den europeiske bilindustrien for øyeblikket i fare,» sa Tavares. «Vi trenger enda mer fokus, og vi må bli enda strengere med oss selv, og kreve enda mer av oss selv.»

Tavares – som flyr fra land til land for å svinge og smelle med pisken over arbeidere og forlange «strenghet» – hadde ei lønnspakke på nesten $ 25 millioner i 2022 [NOK 268 millioner], en økning på 22 prosent fra året før.

Den kapitalistiske styringsklassens underliggende mål og politiske orienteringer blir stadig mer nakent uttrykt. Borgerskapet rundt om i verden føler seg beleiret og vettskremt av ei voksende bølge av klassekamp. Streiker av millioner av arbeidere har funnet sted mot innvirkningen av inflasjon og eroderende lønninger, blant annet i Frankrike, Storbritannia og andre europeiske land. På Sri Lanka fortsetter det masseprotester mot regjeringen, og i Canada er mer enn 100 000 føderale offentlige arbeidere ute i streik. I USA og Canada bygges det motstand blant mer enn 160 000 bilarbeidere hos Ford, GM og Stellantis, som har kontrakter som utløper i midten av september.

Rentehevinger fra Federal Reserve og andre sentralbanker, som har blitt gjennomført med den raskeste raten siden 1980-tallet, er ikke innrettet mot å bekjempe «inflasjonen» som sådan, som påstandene vil ha det til, men snarere mot å øke arbeidsledigheten og bekjempe arbeideres evne til å slåss for høyere lønninger og mot selskapenes utbytting.

Med reverseringen av tilbudet av gratispenger, som store deler av den kapitalistiske økonomien har kommet til å basere seg på, risikerer imidlertid Fed og andre sentralbanker å utløse en enda større økonomisk nedsmelting, som det framgår av den pågående ustabiliteten i banksektoren. Fredag ble det rapportert at den amerikanske finansreguleringstaten Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC) har planer om å sette First Republic under forvaltning, etter at bestrebelsene for å redde banken med privat finansiering mislyktes. Skulle den bli overtatt vil First Republic bli den tredje amerikanske bankkollapsen de to siste månedene.

Styringsklassen er fast bestemt på å avlaste kostnadene av deres økonomikrise over på arbeiderklassen, og få den til å betale for de gigantiske summene som brukes på krigen i Ukraina og forberedelsene til krig mot Kina.

Men ei motkraft vokser fram, der den internasjonale arbeiderklassen begynner å formulere en bevisst politisk og organisatorisk respons på den globale kapitalistkrisa.

Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) - meldte mandag en uttalelse som oppfordrer til mobilisering av alle bilarbeidere, og til dannelsen av grunnplankomitéer på hver eneste fabrikk og arbeidsplass for å bekjempe angrepene på arbeidernes jobber. Uttalelsen forklarer at selskapene forsøker å gjennomføre en brutal ny omstrukturering av bilindustrien, med støtte fra det pro-korporative fagforeningsbyråkratiet i United Auto Workers, og påtvinge arbeiderne kostnadene ved overgangen til elektrodrevne kjøretøy.

Som respons skisserer IWA-RFC et program for å sikre at enhver overgang til elbiler utføres i henhold til arbeidernes interesse, og uttalte:

Dersom elbiler krever 40 prosent færre arbeidstimer å bygge, da må arbeidsuka reduseres fra de utmattende 40, 50 og til og med 60 timene arbeidere rutinemessig utfører, ned til 30 timer i uka, uten lønnstap. Akkurat som lønningene må stige automatisk med prisstigningen på forbruksvarer må antallet arbeidstimer justeres sånn at tilgjengelig arbeid fordeles på alle arbeidere uten inntektstap.

I stedet for massearbeidsledighet må arbeidernes jobber sikres.

IWA-RFC og World Socialist Web Site er medarrangører av 2023 International May Day Online Rally, som avholdes søndag 30. april, kl 21.:00 norsk tid. Online-stevnet vil besørge arbeidere og ungdommen kritisk viktig informasjon de ikke finner andre steder. Det vil avsløre den underliggende logikken i den kapitalistkrisa de står overfor, som ikke har annet å tilby enn massearbeidsledighet, fattigdom, verdenskrig og miljøkatastrofe. Ledende medlemmer av den internasjonale sosialistbevegelsen vil besørge et internasjonalt og sosialistisk perspektiv for å lede arbeiderklassens kamper, som allerede bryter ut over hele verden.

Vi oppfordrer innstendig alle våre lesere til å registrere seg, legge planer for å delta og sørge for at stevnet får et breiest mulig publikum.