Det kom fram nyheter i forrige uke om at NATO har til hensikt å åpne et liaison-kontor i Tokyo, Japan, neste år. Kontoret vil bli NATOs første i regionen Asia-Stillehavet og representerer organisasjonens voksende rolle i forberedelser for en USA-ledet krig mot Kina. Både Tokyo og NATO har bekreftet planene.

Nikkei Asia rapporterte den 3. mai at NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg diskuterte åpningen av kontoret med Japans statsminister Fumio Kishida under Stoltenbergs besøk i Japan i januar. Tilsvarende kontorer finnes ved FN i New York og ved Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Wien, så vel som i Ukraina, Moldova, Georgia, Bosnia-Hercegovina og Kuwait. Tokyo har også til hensikt å opprette sin egen uavhengige representasjon ved NATO, ved å skille landets nåværende representasjon fra den japanske ambassaden i Belgia, og sende ut en ny ambassadør.

Selv om trekket ikke betyr at Japan tilslutter seg alliansen er det nye NATO-kontoret i Tokyo en vesentlig provokasjon rettet mot Kina. USA/NATO-krigen mot Russland i Ukraina ble delvis startet gjennom forflyttingen av NATOs grenser opp mot Russlands. NATOs samarbeid med land som Japan, kombinert med forsøk på å provosere og oppildne Beijing ved å utfordre «Ett Kina»-politikken over Taiwan, vil bare høyne faren for krig.

Danmarks ambassadør til Japan, Peter Taksøe-Jensen, som fungerer som kontaktpunktet mellom Tokyo og NATO, gjorde det klart at beslutningen om å åpne liaison-kontoret var rettet mot Kina, og å forhindre Kina fra å bli en økonomisk utfordrer for Vesten.

Han uttalte til Nikkei Asia: «På NATO-toppmøtet i Madrid i 2022 bestemte allierte ledere at Russland ikke lenger var en partner, men en fiende, og at det også var en erkjennelse av at Kinas framvekst ville og kunne ha en innvirkning på trans-europeisk sikkerhet.»

Mao Ning, talskvinne for Beijings utenriksdepartement, kritiserte planene for det nye liaison-kontoret i Tokyo, og sa: «NATOs kontinuerlige ekspansjon østover i Asia-Stillehavet, innblandingen i regionale anliggender, forsøket på å ødelegge regional fred og stabilitet, og skyvet for en blokk-konfrontasjon, krever høy årvåkenhet fra landene i regionen.»

NATO og Japan har også til hensikt å signere et Individuelt skreddersydd partnerskapsprogram, Individually Tailored Partnership Program (ITPP), i forkant av NATO-toppmøtet den 11. og 12. juli. Japan, så vel som at Sør-Korea, Australia og New Zealand er forventet å delta på toppmøtet. Liaison-kontoret vil legge til rette for økt samarbeid mellom NATO og disse fire landene, kalt NATOs Asia-Pacific-partnere, eller AP4. Møtet i Madrid i fjor var første gang de fire nasjonene var invitert til å delta på et NATO-toppmøte.

Som del av deres samarbeid vil Japan og NATO også arbeide sammen for å adressere «cybertrusler, forpurrende teknologier og desinformasjonsaktiviteter». De to landene skal med andre ord arbeide for å sikre at internett og sosiale medier anvendes for å spre imperialistpropaganda, samtidig som de blokkerer arbeidere og ungdommen fra å få tilgang til såkalt «desinformasjon», inkludert synspunkter om sosialisme, antiimperialisme og krigsmotstand.

Åpningen av kontoret er del av en breiere agenda der USA utvikler og integrerer ei rekke allianser med mål å fullstendig omringe Kina. Disse inkluderer Quadrilateral Security Dialogue (Quad), som består av USA, Australia, India og Japan, og AUKUS-alliansen, som består av Australia, Storbritannia og USA. Washington og Seoul annonserte også nylig økt samarbeid om planlegging og bruk av Washingtons atomvåpenarsenal.

Tokyo og Seoul har i tillegg, under press fra Washington, arbeidet for å lette spenningene som i årevis har eksistert mellom de to landene. Etter et toppmøte i Tokyo mellom Kishida og Sør-Koreas president Yoon Suk-yeol i mars, ble de to partene enige om økt samarbeid, normalisering av relasjoner og en avtale om deling av militær etterretning, og militærmanøvre sammen med USA.

Japan øker også sitt samarbeid med andre land, inkludert Storbritannia. Tokyo signerte i januar en Gjensidig tilgangsavtale, Reciprocal Access Agreement, med London som innvilger hvert av landenes tropper lettere tilgang til å gå inn i det andre. Tokyo vurderer en tilsvarende avtale med Filippinene.

Åpningen av NATO-kontoret i Japan bidrar også til Tokyos mål om remilitarisering. Den daværende Shinzo Abe-administrasjonen kunngjorde i 2014 en «nyfortolkning» av landets konstitusjon for å tillate såkalt «kollektivt selvforsvar». Året etter banket det regjerende Liberal Democratic Party (LDP) lovgivning gjennom parlamentet for å kodifisere denne lovendringen. Tokyo hevder at dette tillater Japan å gå til krig sammen med en alliert under påskudd om «selvforsvar», og dermed omgå konstitujonens Artikkel 9, som eksplisitt forhindrer Japan fra å opprettholde et militær eller føre krig.

Ved å samarbeide med NATO vil Tokyo hevde at landets tiltakende militære hevdelse og aggresjon stemmer overens med dette falske og konstitusjonsstridige konseptet om «kollektivt selvforsvar».

En NATO-delegasjon besøkte Japan, langs disse orienteringslinjene, fra 24. til 26. april, ledet av general-løytnant Francesco Diella, direktør for Cooperative Security Division, der de møtte ledende japanske militære embetsrepresentanter. Diella hevdet under disse diskusjonene: «Vår sikkerhet er dypt sammenkoblet, og det må også vårt samarbeid bli, som er forankret i våre delte verdier, og vår delte visjon – om en fri, fredelig og velstående verden.»

Påstandene at NATO og alliansens medlemsland så vel som Japan representerer «delte verdier» er rettet mot Russland og Kina. Washington, Tokyo og deres allierte hevder at Kina representerer en trussel i Asia, mot det «frie og åpne» Indiske hav-Stillehavet. Imperialistmaktene fordømmer i realiteten Beijing for ikke å innordne seg med den ordenen som etter den andre verdenskrig ble etablert og siden har vært dominert av USA. Mens Washington gjennomfører provoserende og farlige «navigasjonsfrihet»-operasjoner på Kinas dørterskel, blir enhver reaksjon fra Beijings side fordømt som bevis på kinesisk «aggresjon».

Påstandene om at NATO, og framfor alt USA, representerer «demokratiske verdier» blåses forøvrig i lufta i møte med virkelighetens verden. I USA nektes immigranter retten til asyl mens politiet jevnlig skyter ned arbeidere og fattige. I Frankrike styrer Emmanuel Macron, de rikes president, ved bruk av politistatens represjon mot streikende arbeidere og demonstranter. I Storbritannia sitter journalisten Julian Assange bak murene i høysikkerhetsfenselet Belmarsh Prison for å ha avslørt amerikansk imperialismes forbrytelser, samtidig som regjeringen sløste vekk hundrevis av millioner pund på kong Charles’ nylige kroningsseremoni.

I Japan blir tidligere tiders krigsforbrytelser tildekket for å promotere remilitarisering. Det regjerende partiet LDP, uten noen reell motstand fra andre partier, forfølger konstitusjonsendringer som seriøst vil begrense demokratiske rettigheter, og journalister møter barrierer og til og med trakassering.

I siste instans er verken Washingtons, Tokyos eller NATOs mål å forsvare «demokratiske verdier», men derimot omfordelingen av regionen Det indiske hav-Stillehavet på Kinas bekostning, og de risikerer med det en ny verdenskrig som vil bli utkjempet med atomvåpen.