Mexicos president Andrés Manuel López Obrador, kjent som AMLO, besøkte forrige lørdag den internasjonale grensebrua i byen Matamoros i delstaten Tamaulipas, på andre siden av grensa fra Brownsville i Texas. Han var der for personlig å føre tilsyn med gjennomføringen av hans avtale med Biden-administrasjonen, som inkluderer opprettholdelsen av mer enn 20 000 mexicanske soldater utplasserte langs grensa, og landets mottak av titusenvis av migranter som utvises fra USA, for deretter å bli internert og deportert tilbake til deres hjemland, eller sendt langt sør i Mexico.

Omgitt av militærhelikoptre og lastebiler med marinetropper, soldater og politi, stoppet López Obrador (AMLO), gladlig i nærheten av tollstasjonen for et reklamestunt organisert av den «uavhengige fagforeningen» SNITIS, Sindicato Nacional Independiente de Trabajadores de Industrias y de Servicios.

SNITIS-funksjonærer uttrykte deres ondsinnet nasjonalistiske likegyldighet til migrantenes situasjon der holdt opp to massive helgenlignende bilder av AMLO under slagordet «De fattige kommer først», og på sosiale medier erklærte: «Beskjeden han sender til arbeidere er at han alltid vil beskytte oss.»

Funksjonærene forærte den mexicanske presidenten ei T-skjorte med portrettet av arbeidslivsadvokaten og grunnleggeren av SNITIS, Susana Prieto, og med et slagord som forlanger en konstitusjonsendring for å redusere arbeidsuka fra 48 til 40 timer. Prieto, som ble føderal parlamentariker for López Obradors parti Morena, akronym for Movimiento Regeneración Nacional (‹Bevegelsen for nasjonal fornying›), reiste dette kravet blant Morena-parlamentarikere, som angivelig har lagt initiativet på hylla. Regjeringen lar i mellomtiden selskaper fritt bryte 48-timersgrensa og ei rekke andre grunnleggende rettigheter.

Den 21. januar 2019 marsjerte titusenvis av streikende produksjonsarbeidere i Matamoros til den samme internasjonale brua, kort etter at AMLO kom til makten, for å oppfordre amerikanske arbeidere til å slutte seg til deres kamp mot de transnasjonale selskapene de gikk til streik mot.

Som World Socialist Web Site den gangen rapporterte ropte arbeiderne ut: «Gringos, våkn opp!» og de holdt opp skilt som utropte deres initiativ til en historisk dag for arbeiderbevegelsen.

Dager tidligere hadde det brutt ut spontane streiker på tvers av dusinvis av maquiladora-fabrikkanlegg i Matamoros, organisert av streikekomitéer på grunnplanet og masseforsamlinger utenfor fabrikkene og i byens sentrale park. De forlangte 100 prosent økning av deres elendige lønninger og fjerningen av fagforeningene tilknyttet det gangsterinfiserte fagforbundet Føderasjonen av mexicanske arbeidere, Confederación de Trabajadores de México (CTM).

Kort deretter spratt det fram i byen advokater og funksjonærer fra såkalt «uavhengige fagforeninger» tilknyttet Morena og det amerikanske fagforbundsbyråkratiet AFL-CIO, for å få lagt lokk på bevegelsen. Prieto, som hadde en lang forhistorie for hennes samarbeid med AFL-CIO og Morena, spilte den sentrale rollen i å promotere illusjoner om AMLO, og hun tillot innledningsvis CTM-gangsterne gjenvinne kontrollen og selge ut streikene. Deretter grunnla hun den «uavhengige fagforeningen» SNITIS for å få vunnet egen kontroll over ei rekke av arbeidskontraktene og de tilhørende medlemskontingentene, uten noen vesentlig endring av vilkårene ved fabrikkanleggene.

Der Prieto gjentatte ganger angrep World Socialist Web Site, ble den intervensjonen spesielt drevet fram av bekymringer for den voksende innflytelsen fra det sosialistiske og internasjonalistiske perspektivet fremmet av WSWS under streikebevegelsen.

Den amerikanske regjeringen under Donald Trump så sin frykt for et breiere grunnplanopprør mot CTM i Mexico bekreftet, som kunne spre seg internasjonalt, og forlangte i handelsforhandlinger at Mexico måtte implementere lovbestemmelser for å kanalisere raseriet mot CTM inn bak nye «uavhengige fagforeninger».

Morena framskyndet deretter en føderal arbeidslivsreform som trådte i kraft 1. mai 2019, og som slo fast at alle landets arbeidskontrakter ville utløpe den 1. mai 2023, med mindre fagforeningene fornyet dem gjennom avstemminger på hver enkelt arbeidsplass.

Ifølge offisielle føderale data var bare 17 011 kontrakter fornyet innen fristen og bare rundt 250 ble nedstemt, av de angivelig 139 000 kontraktene på tvers av hele landet – embetsrepresentanter hadde inntil nylig estimert at det var 500 000 formelle kontrakter.

Vilkårene stipulert i de utløpte kontraktene vil forbli gyldige, men arbeidsgivere må slutte automatisk å trekke arbeidernes kontingenter fra lønningene og utbetale dem til fantomfagforeningene som en gang ble brukt til å implementere kontraktene, i de fleste tilfeller uten arbeidernes viten.

I løpet av de siste par årene ble en håndfull saker plukket opp av landets korporative media og politikere for å proklamere et nytt daggry for «fagforeningsdemokratiet» i Mexico, der kontrakter ble vunnet av «uavhengige fagforeninger» skolert og finansiert av [det amerikanske industrifagforbundet] AFL-CIOs hovedkvarter Solidarity Center. Denne organisasjonen er nesten utelukkende finansiert av US National Endowment for Democracy (NED), dannet for å utføre åpenlyst den typen politiske påvirkningsoperasjoner som CIA tidligere hadde fordekt tilsyn med.

Samtidig som AMLO i dag fordømmer Washingtons støtte til NGO-er som prøver å destabilisere hans regjering, har hans egen regjering bidratt til å dyrke fram en fraksjon av det mexicanske fagforeningsbyråkratiet som er mer tett kontrollert av amerikansk imperialisme. Han ønsket USAs visepresident Kamala Harris’ løfte fra 2021 velkomment, om å bruke $ 130 millioner for å finansiere såkalte «demokratiske fagforeninger» i Mexico.

Den lille brøkdelen av kontrakter som ble avvist – og enda færre erstattet av nye fagforeninger – viser at dette var en statsdrevet operasjon som hovedsakelig var målrettet mot pågående eller overhengende opprør mot de etablerte fagforeningene.

Til tross for massiv finansiering og støtte fra den amerikanske regjeringen, og fra Morena og partiets tallrike pseudo-venstre-satellitter, viser det faktum at disse «uavhengige» fagforeningene ikke har maktet å oppnå noen betydelig oppslutning nasjonalt at de ikke er produktet av noe opprør nedenfra, men snarere av en statlig og USA-støttet intervensjon ovenfra.

Den mest publiserte saken fant sted ved General Motors’ Silao Complex i det sentrale Mexico, der Solidarity Center brukte kontantutbetalinger og advokater for å ødelegge ei gruppe arbeidere på grunnplanet som hadde organisert seg for å drive ut den CTM-tilsluttede fagforeningen. Den amerikanske regjeringen håndplukket noen få arbeidere til å registrere seg og få påtvunget en «uavhengig fagforening» [engelsk tekst], SINTTIA, Sindicato Independiente Nacional de Trabajadores y Trabajadoras de la Industria Automotriz. Så snart den ble stemt inn med en kontrakt som inkluderte elendige lønninger, forrådte SINTTIA umiddelbart deres løfter om å forsvare arbeidere mot trakasseringer og utallige overgrep fra selskapsledelsens side.

Forrige helgs publisitetsstunt av Susana Prietos SNITIS-fagforening i Matamoros, for å glorifisere AMLO samtidig som han implementerer Bidens ordrer om å angripe migrantarbeidere, står side ved side av de åpne møtene mellom SINTTIA-lederskapet i Silao og Ken Salazar, USAs ambassadør til Mexico, som nakne uttrykk for den nasjonalistiske og reaksjonære karakteren av ordningen med «uavhengige» fagforeninger i Mexico.

Fagforeningene ble i 2022 tvunget til å komme med 516 kunngjøringer om autorisasjoner for streik, for det meste som del av kontraktsfornyelsesprosessene, men det ble bare formelt erklært syv streiker, og alle unntatt én ble raskt avsluttet.

I kontekst av en voldsom inflasjon, den pågående Covid-19-pandemien, USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og USAs forberedelser for krig mot Kina, oppfyller AMLO og hans fagforeningspartnere i Mexico en fundamental tjeneste for amerikansk imperialisme og dens pådriver for krig.

Kort før hans besøk til Matamoros skrøyt AMLO på en presseorientering forleden fredag at Mexico hadde befestet landets posisjon som Washingtons beste handelspartner. «USA kunne ikke fungere uten oss,» sa han ifølge avisa Jornada, og la til: «Innen vårt territorium er det bildelfabrikker som forsyner krigsindustrien der i landet.»

I september 1938, nøyaktig ett år før utbruddet av den andre verdenskrig, oppsummerte Leo Trotskij USAs rolle i Latin-Amerika som «gendarmen for utenlandsk imperialistisk utbytting». Trotskij skrev fra hans eksil i Coyoacán, Mexico by, der han bare to år seinere skulle bli myrdet av det stalinistiske byråkratiets agent, og han uttalte at USAs politikk «nødvendigvis besørger næring til det latinamerikanske folkets revolusjonære motstand, som USA må utbytte med økende intensitet.»

Denne vurderingen beholder hele sin gyldighet der tusenvis av tropper samles på begge sider av det vidstrakte kommersielle industribeltet av maquiladora-fabrikker langs USA-Mexico-grensa, og regjeringene i Washington og Mexico by, sammen med deres agenter i fagforeningsbyråkratiene, bestreber seg for å undertrykke klassekampen. Disse anstrengelsene skaper forutsetningene for et massivt utbrudd som det må forberedes for gjennom byggingen av et nytt revolusjonært internasjonalistisk lederskap, som slåss for å forene arbeidernes kamper i Mexico og USA mot deres felles fiende.