Funksjonærer fra [amrikanske bilarbeideres fagforening] United Auto Workers kunngjorde fredag for arbeiderne at de hadde oppnådd en tentativ avtale med bilbatteriprodusenten Clarios og hadde planlagt et møte og en ratifiseringsavstemming for mandag morgen, i et forsøk på å få slutt på streiken til 525 arbeidere ved fabrikken i Toledo, Ohio. Representanter for UAW-avdelingen Local 12 og hovedkvarteret UAW International har nektet å utgi noen detaljer om den tentative avtalen og har til hensikt å banke den gjennom uten engang å gi arbeiderne weekenden til å studere og diskutere den.

Aaron Shinaul, president for avdelingen UAW Local 12, la seint fredag ut en kort uttalelse på Facebook fra den lokale forhandlingskomitéen. Der sto det: «Vi har oppnådd en tentativ avtale. Vi skal denne helga sette sammen pakker og dele dem ut på møtet for diskusjon. Møtet holdes mandag 22.05.23, kl. 10:00 i lokalene til [avdelingen] Local 12. Avstemmingen vil skje umiddelbart etter diskusjonen. ... Vennligst videreformidle denne beskjeden da ikke alle har Facebook, vennligst også gi beskjed til alle med vordende medlemskap om å komme. Forhandlingsutvalget»

Forsøket fra UAW-byråkratiet på å presse gjennom kontrakten med knapt nok et påskudd av demokrati er ei ørefik til arbeiderne, som i nesten to uker har streiket ved Toledo-fabrikken – eid av verdens største batteriprodusent. Arbeiderne har trosset trusler om arrestasjon og selskapets streikebrytende operasjon.

Clarios-arbeidere og alle bilarbeidere har rett til å vite hva som står i denne kontrakten! Grunnplanarbeiderne er de som må leve med de avtalte vilkårene de neste fire til fem årene, og ikke UAWs lokalavdelingspresident Bruce Baumhower, region 2B-direktøren David Green eller UAW International-presidenten Shawn Fain.

Clarios-arbeidere må forlange en umiddelbar presentasjon av hele kontrakten – ikke bare de bedragerske «høydepunktene» – og ei hel uke til å studere og diskutere den seg imellom og med andre UAW-medlemmer, før det avholdes noen avstemming. Dersom UAW-funksjonærene nekter å gi arbeiderne tilstrekkelig tid og informasjon for å kunne forstå kontrakten fullt ut, da må arbeiderne avvise den reint prinsippielt. Arbeidere kan heller ikke stole på at UAW-funksjonærer teller stemmene rettmessig, og må velge en komité av pålitelige grunnplanarbeidere for å overvåke ratifiseringsavstemmingen.

Arbeidere må gjøre det klart på mandagens møte at de ikke vil la seg mobbes og svindles av fagforeningsbyråkrater som tjener $ 200 000 i året og mer, betalt av deres fagforeningskontingenter.

Dersom det var en god kontrakt ville ikke UAW-funksjonærene vært redde for umiddelbart å framlegge alt til medlemskapet. Men det har de ikke gjort fordi de vet at Clarios-arbeiderne ville brukt helga til å granske den, avsløre dens pro-selskapsvilkår og med det organisere en overveldende «nei»-stemme, akkurat som de gjorde med den første utsalgsavtalen UAW framla 27. april.

Grunnplanarbeidere må forlange at forhandlingskommitéen trekker seg og de må nedsette en komité av pålitelige grunnplanarbeidere som sørger for at alle forhandlingene er åpne for hele medlemskapet. Denne komitéen må gjennomføre en rundspørring blant alle Clarios-arbeidere, og de må skissere ei rekke krav som må oppfylles før arbeiderne ratifiserer en avtale. Slike krav må inkludere en 40 prosent lønnsheving for å kompensere for fire år med fallende lønninger, gjenopprettingen av full beskyttelse mot stigende livskostnader, opprettholdelsen av ordningen med overtid etter åtte timer, og elimineringen av utmattende arbeidstidsplaner.

Med kontraktene for 173 000 GM-, Ford- og Stellantis-arbeidere i USA og Canada, som er organiserte av UAW, som utløper i midten av september, har alle bilarbeidere en interesse av resultatet av denne kampen, og en rett til å vite innholdet av den tentative avtalen. I opposisjon til UAW-byråkratiets isolasjon av streiken, oppfordrer Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer (IWA-RFC) – et nettverk av militante og klassebevisste arbeiderkomitéer – bilarbeidere til å foreta kollektive tiltak til streikens forsvar, inkludert nektingen av å håndtere bilbatterier produsert av streikebrytere.

UAW-byråkratiets underhåndsmetoder viser videre at den nye UAW-administrasjonen under Shawn Fains ledelse, til tross for all retorikk om å «få slutt på korrupsjon» og opprette en «demokratisk, medlemsledet fagforening», er like mye et selskapenes verktøy som de tidligere bestukkede lederne av hovedkvarteret Solidarity House. Fain, som ikke engang har brydd seg med å stille opp på streikevaktene eller utgi en uttalelse om streiken, er livredd for at en seier for Clarios-arbeiderne vil oppmuntre Big Three-arbeidere til å avvise utsalgsavtalene hans administrasjon forbereder for dem.

En Clarios-arbeider med syv år på fabrikken sa til WSWS: «Hvis den ikke er god, da stemmer vi den ned igjen... Vi kommer ikke til å stemme for den dersom det bare er noen få små endringer. Hvorfor kan de ikke dele hele kontrakten med oss? Det er vi som betaler dem.»

«Selv før streiken fortalte de andre UAW-funksjonærene oss at det var i strid med loven å avsløre informasjon til oss. Vi kjenner en fyr som en gang var en regional UAW-representant, og han sa grunnen til at de ikke gir ut informasjon er fordi de ikke vil at ting skal bli et ‹skred›. Aaron sa ikke i hans innlegg at dette var en storartet kontrakt.»

«Vi kommer ikke til å akseptere at de sier: ‹Her er høydepunktene›, og så tar ut de dårlige delene og sier: ‹Dette er det beste dere kommer til å få.› Vi er en gjeng folk her som vil stille på møtet og ikke vil la dem servere oss BS. Ja, UAW er ei stor maskin og vanskelig å slåss imot. Men det ville vært mye lettere dersom alle bilarbeiderne, ikke bare her på Clarios, men overalt, holdt sammen. Dette kommer nå, først mot slutten av uke to, og vi må holde ut for det vi trenger.»

En annen streikende Clarios-arbeider sa: «Lønnshevingen på 3 prosent må bli minst det dobbelte for at jeg i det hele tatt skal vurdere den. Og jeg vil ikke ha et svingskift. Jeg vil fortsatt jobbe fem dager i uka, som vi nå gjør, og med planlagt overtid, og i det minste ha sjansen til å komme meg ut fra jobben etter åtte timer. Jeg vil ikke bli innestengt til 12 timer i hele kontraktsperioden. Dessuten vil jeg at vår overtid skal forbli som den er (etter åtte timer) og ikke bli til overtid etter 40 timer.»

«Forhandlingene» mellom UAW-apparatet og selskapet har helt fra begynnelsen av ikke vært samtaler mellom to motstridende parter, men snarere en konspirasjon mellom ledelsen og fagforeningslederne for å presse enda mer ut av arbeiderne for selskapets milliardærinvestorer, som allerede i fjor gjorde seg $ 1,6 milliarder i profitter. Men grunnplanets arbeidere som har fått lønnskutt etter lønnskutt og jobber lange skift under utrygge arbeidsvilkår sa at «nok er nok», og de stemte i slutten av april ned en utsalgskontrakt med 98 prosent.

UAW-byråkratene ønsket aldri denne streiken og har ikke gjort noe for å informere om den, enn si mobilisere alle UAW-medlemmer for å vinne denne avgjørende kampen. Men arbeidere ved Toledo Jeep, Dana og GM, Ford og Stellantis’ fabrikker over hele Ohio, i Michigan og andre delstater, forlanger at bilarbeidere slutter å håndtere bilbatterier produsert av streikebrytere og ønsker å støtte streiken. Det er grunnen til at Fain & Co. er så ivrige etter å stenge ned streiken og pålegge en avtale, som fortsatt vil være på ledelsens premisser, uavhengig av hvilke justeringer den måtte inkludere.

Siden arbeiderne kastet den siste utsalgsavtalen i søpla har UAW-byråkratiet dratt ut tiden og avventet det rette øyeblikket for å prøve å få gjennom nok en pro-selskapsavtale. Dave Green, UAWs Region 2B-direktør, sa til Toledo Blade: «Jeg er bare opprømt over at de har brakt noe tilbake til bordet» og sa at han håper arbeiderne får «litt rettferdighet». Men Green har lang erfaring fra å selge ut arbeidere. Som tidligere president for avdelingen UAW Local 1112 ved Ohio-anlegget GM Lordstown, gikk han med på å sette ut arbeidsplasser til et lavtlønnet GM-datterselskap, sammen med store antall oppsigelser og andre innrømmelser, for angivelig å «redde anlegget». Fabrikken ble uansett nedlagt.

Clarios-streiken er et innledende slag i bilarbeiderenes breiere krig. Det bygges et moment for at grunnplanets arbeidere kan overføre makt fra UAW-apparatet over i deres egne hender. Flere og flere arbeidere, ved Dana, Stellantis, GM og andre bilselskaper, tilslutter seg det voksende nasjonale og internasjonale nettverket av grunnplankomitéer, under ledelse av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – og Clarios-arbeidere i Tyskland og andre land oppfordrer til internasjonal solidaritet med de streikende Ohio-arbeiderne.

Clarios-arbeidere må holde stand, forlange bekjentgjøringen av hele kontrakten og ei hel uke til å kunne studere og diskutere den. Samtidig må bilarbeidere hos Stellantis, GM, Ford og andre selskaper bygge støttekomitéer for streiken, for å håndheve et forbud mot håndteringen av batterier produsert av streikebrytere, og for støtte til denne betydningsfulle kampen.