Der Nasjonalliansens kandidat Kemal Kılıçdaroğlu eskalerer hans antiflyktningekampanje i forkant av andre runde av det tyrkiske presidentvalget den 28. mai, opprettholder det kurdisk-nasjonalistiske Folket demokratiske parti (HDP) og pseudo-venstre-partiene deres støtte for ham.
Sittende presidenten Recep Tayyip Erdoğan (Partiet for rettferdighet og utvikling, AKP) kom best ut i den første valgomgangen 14. mai, med 49,52 prosent. Kılıçdaroğlu (Det republikanske folkets parti, CHP) kom på andreplass med 44,88 prosent, ifølge de endelige resultatene bekjentgjort av Det øverste valgrådet. Sinan Oğan, den høyreekstreme Ata-alliansens kandidat, oppnådde overraskende 5,17 prosent.
Oğan og Ata-alliansen har forlangt en minister- eller visepresidentpost i bytte for deres støtte i den andre runden. De la også fram visse andre betingelser. Oğan forlanger en «uavbrutt kamp mot alle slags terroristorganisasjoner», og «deportering av flyktninger etter en fastsatt tidsplan».
Erdoğan, Folkealliansens kandidat, har hatt et møte med Oğan, og Kılıçdaroğlu med Ümit Özdağ, leder for det høyreekstreme Seierspartiet, det største partiet som støttet Oğan. Både Oğan og Özdağ kom fra Erdoğans fascistallierte, Nasjonalistbevegelsens parti (MHP). Oğan sa han ville kunngjøre hans beslutning mandag 22. mai.
Både Erdoğan og Kılıçdaroğlu er ute etter Oğans støtte i andre valgrunde. Erdoğan sa imidlertid til CNN at han ikke ville gi etter for Oğans forlangender. Kılıçdaroğlu, som virker mer ivrig etter å få Oğans støtte, har siden 14. mai eskalert hans skitne fremmedfiendtlige kampanje.
Kılıçdaroğlu har omfavnet Özdağs løgnaktige xenofobi mot flyktninger. I hans tale den 18. mai sa han: «Erdoğan, jeg sier deg klart og tydelig, du beskyttet ikke landets grenser og landets ære. Du brakte bevisst inn mer enn 10 millioner flyktninger til dette landet. Du har auksjonert bort statsborgerskap i Republikken Tyrkia for å få importerte stemmer [fra flyktninger]. Så snart jeg kommer til makten vil jeg sende alle flyktningene hjem.»
Han fortsatte: «Er dere klar over at dersom [Erdoğans allianse] forblir, da vil mer enn 10 millioner flyktninger komme til Tyrkia. Om de blir værende her, da vil dollaren nå 30 lira [o. anm.: 22.05 19,8007 lira], elendigheten blir verre når et brød vil koste 10 lira. Disse flyktningene vil bli potensielle kriminalitetsmaskiner, plyndring vil starte.»
Kılıçdaroğlu overdriver blatant antallet flyktninger i Tyrkia, som offisielt er på rundt 4 millioner, og klandrer den mest sårbare delen av befolkningen for den økonomiske krisa og de stigende levekostnadene. Denne retorikken står i den høyreekstreme politiske tradisjonen. Den har siden 1800-tallet målrettet framfor alt arbeiderklassen og sosialistbevegelsen, og promoteres i dag av borgerskapet over hele verden.
I en kommentar til Kılıçdaroğlus bemerkninger sa Özdağ: «Jeg lukket øynene og trodde det var jeg som talte.»
Özgür Özel, nestleder for CHP, sa: «Valget 28. mai er et referendum om hvorvidt syrere skal få bli eller må dra. … De som sier: ‹Syrerne må få bli› vil stemme på herr Tayyip, og de som sier ‹Syrerne må dra› de vil stemme på herr Kemal.»
Denne reaksjonære kampanjen for å gjøre flyktninger, som er ofre for USAs og NATOs imperialistkriger i Syria og Afghanistan, til syndebukker, og ansvarlige for sosiale problemer forårsaket av kapitalismen, er en advarsel til alle arbeidere.
Det bekrefter advarslene og perspektivet til Sosyalist Eşitlik Grubu (SEG), den tyrkiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI). Kılıçdaroğlu har lovet å betjene NATO bedre enn Erdoğan, har adoptert det økonomiske programmet til Tyrkias næringslivsforbund TÜSIAD, og har ført en antiflyktningevalgkamp for å splitte arbeiderklassen. Han er ikke noe «progressivt» alternativ til Erdoğan. Begge kandidatene er lojale overfor imperialismen og fiendtlig innstilte til arbeiderklassen.
«Vi vil ikke overlate vårt hjemland til de som anser kvinner som objekter, som sier de vil adoptere dem, som svinebinder kvinner og tar livet av dem, som begjærer våre barn,» sa Kılıçdaroğlu, der han bestrebet seg for å utnytte bekymringer rundt den kurdisk-islamistiske gruppa Hüda Pars inntreden i parlamentet med fire representanter, som sto på AKPs valglister.
Verken Kılıçdaroğlu eller Nasjonalliansen kan stoles på for deres forsvar av sekularisme eller andre demokratiske prinsipper. Nasjonalliansen selv inkluderer det islamistiske Lykkelighetspartiet som AKP oppsto fra, og Erdoğans tidligere statsminister Ahmet Davutoglu og hans tidligere økonomiminister Ali Babacan. Kampen mot xenofobi eller religiøs obskurantisme tilfaller arbeiderklassen der den mobiliserer seg uavhengig, og på grunnlag av et sosialistisk program.
Kılıçdaroğlu prøver også å distansere seg fra hans pro-NATO, antiRussland-kampanje som kostet ham stemmer i den første valgrunden. Kılıçdaroğlu etterapte både Ata-alliansens antiflyktningeretorikk og Erdoğans antiimperialistiske poseringer: «Vi vil ikke overlate vårt hjemland til en falsk verdensleder [Erdoğan] som inntil nylig var med-styreleder for GME. [USAs Greater Middle East Project], og som nå er under Russlands veiledning.»
Før første valgrunde beskyldte Kılıçdaroğlu Russlands president Vladimir Putin for å blande seg inn i det tyrkiske valget. Han presenterte imidlertid ingen bevis. Erdoğan førte en valgkamp der han angrep Kılıçdaroğlus møter i USA og Europa, og hans pro-NATO-uttalelser, og han utnyttet de antiimperialistiske sentimentene i det overveldende flertallet av Tyrkias befolkning.
Nå håper Kılıçdaroğlu og hans Nasjonallianse å dekke over deres egen pro-imperialisme orientering ved å angripe Erdoğans pro-USA historikk.
Som respons på Erdoğans beskyldning om at Nasjonalliansen, på grunn av HDPs støtte til Kılıçdaroğlu, samarbeider med Kurdistans arbeiderparti (PKK), beskylder de Erdoğan for å være den «virkelige terrorismekollaboratøren», og lover en krig mot terror. De fordømmer Erdoğans «fredsprosess» med PKK, som kollapset i 2015.
Temel Karamollaoğlu, partileder for det islamistiske Lykkelighetspartiet og Kılıçdaroğlus allierte, publiserte i en tweet utdrag fra en tale Erdoğan holdt i 2004 ved Harvards Kennedy School, kort tid etter at han ble statsminister.
«Tyrkia ønsker oppriktig at USA skal lykkes i Irak. Landet besørger også mangefasettert støtte,» sa Erdoğan i videoen. Men denne videoen, som framhever Erdoğans støtte til USAs invasjon av Irak, er også en tiltale for Nasjonalliansen, som er orientert i retning av de samme maktene.
Det faktum at HDP og pseudo-venstre-partier som det stalinistiske Tyrkias arbeiderparti (TİP) opprettholder deres støtte for den høyreorienterte Nasjonallianse-kandidaten som et «alternativ» til Erdoğan, til tross for alliansens pro-imperialisme og xenofobiske posisjoner, avslører deres egen politiske fallitt.
HDP og TİP innordnet seg med Kılıçdaroğlus pro-NATO-valgkamp ved ikke å opponere mot Finlands NATO-medlemskap i parlamentsavstemmingen. Nå er de skammelig tause om Kılıçdaroğlus målretting av kurdere under påskuddet av en «kamp mot terrorisme», og hans kampanje for å deportere millioner av flyktninger.
Disse prinsippløse middelklassegruppene ville godta hva som helst for å få Kılıçdaroğlu valgt. TİP-partilederen Erkan Baş sa i november: «Vi ønsker å gjøre det klart at TİP finner ideen at en høyreorientert kandidat er nødvendig for å beseire Tayyip Erdoğan helt feil. Vi avviser påleggingen av høyre mot høyre.»
Ifølge Baş er Kılıçdaroğlu nå tilsynelatende ikke lenger en høyreorientert kandidat.
TİP erklærte etter første valgrunde: «Vi har ikke ett eneste minutt å tape. TİP og partiets 1 million velgere begynner å jobbe besluttsomt for herr Kılıçdaroğlus seier.»
Andre pseudo-venstre-partier stiller på samme måte opp bak Kılıçdaroğlu, uten den minste kritikk.
Venstrepartiet, som er del av alliansen Forbundet av sosialistiske krefter (SGB), kunngjorde at de vil «fortsette å støtte Kemal Kılıçdaroğlu for å få en slutt på regimet, i dette referendumet der vi vil stemme for historiens mest reaksjonære blokk».
Det stalinistiske Tyrkias kommunistparti (TKP), som også er del av SGB, sa: «Hver eneste stemme mot Erdoğan den 28. mai vil øke AKPs blodtap, uavhengig av sluttresultatet. Vi vil gå til valgurnene, vi vil sende ut Erdoğan, og vi vil gjøre opp regnskap med alle som har hatt del i disse mørke dagene.»
Morenoistene i Arbeidernes demokratiske parti (İDP), den tyrkiske seksjonen av morenoistenes Internasjonale arbeideres enhet (UIT-CI), har også erklært deres støtte til Kılıçdaroğlu. İDP erklærte: «For å rulle tilbake én-mannsregimet Erdoğan har bygget, og i solidaritet med de millioner av arbeidere som mobiliserte ved å gå til valgurnene i første runde, for å vise at de ikke vil ha Erdoğan, oppfordrer vi til en kritisk stemme for Nasjonalliansens kandidat, uten å tilby alliansen noen politisk støtte.»
Alle disse pseudo-venstre-partiene jobber for å forhindre en kamp for arbeiderklassens politiske uavhengighet fra kapitalistetablissementet, og de undertrykker sosial motstand mot NATO-krigen i Ukraina, mot inflasjonen og styringselitens respons på pandemier og jordskjelv, ved å lose den inn bak Kılıçdaroğlu. Sosyalist Eşitlik Grubu (SEG) opponerer mot denne politiske fella. SEG oppfordrer arbeidere og ungdommen til å avvise begge de to høyreorienterte pro-imperialisme kandidatene, og oppfordrer dem til å bli med og bygge partiet Sosyalist Eşitlik Partisi (SEP) som den tyrkiske arbeiderklassens sosialistiske revolusjonære fortropp.