De 525 streikende arbeiderne ved bilbatterifabrikken Clarios utenfor Toledo, Ohio, avviste mandag overveldende den andre kontrakten brakt tilbake av fagforeningsapparatet i United Auto Workers (UAW), med mer enn 75 prosent.

Streiken ved Clarios er de amerikanske bilarbeidernes første vesentlige kontraktslag i år, og Clarios-arbeidernes trossing setter scenen for kommende eksplosive slag, ikke minst på fabrikkene til the Big Three [GM, Ford og Stellantis], der kontrakter for mer enn 170 000 bilarbeidere i USA og Canada utløper i september. I møte med høy inflasjon og uopphørlige forlangender om økt utbytting er arbeiderne fast bestemte på å slåss.

Clarios-arbeiderne la ned arbeidet den 8. mai, halvannen uke etter at de med 98 prosent avviste den første kontrakten som ble presentert av fagforeningsavdelingen UAW Local 12. Selskapsledelsen har i løpet av de to siste ukene, støttet av staten, forsøkt å tvinge de streikende arbeiderne til underkastelse. Clarios har leid inn streikebrytere, flyttet produksjon over til andre fabrikkanlegg, kuttet arbeiderne fra deres tilgang til helsetjenester og oppnådde et rettspåbud som la begrensinger på antallet på deres streikevakter.

UAW-apparatet, nå under lederskap av den nyvalgte presidenten Shawn Fain, har spilt en vesentlig rolle i å bistå selskapsledelsen i deres bestrebelser for å bryte streiken. Apparatet har ikke gjort noe for å informere andre arbeidere om streiken, enn si mobilisere noen breiere støtte bak den.

Fagforeningen forsøkte mandag å presse igjennom den andre tentative avtalen i en forhastet avstemming. Som rutinen var under den forrige UAW-presidenten, Ray Curry, fikk ikke arbeiderne engang forlagt hele kontrakten, men ble i stedet bare presentert de selvtjenende «høydepunktene» som ble presentert for dem samme dagen de skulle stemme over kontrakten.

Anliggendene som står på spill i Clarios-streiken er felles for alle arbeidere. Både i den opprinnelige kontrakten, som ble avvist i slutten av april, og i den «nye» kontrakten som mandag ble avvist, skulle arbeiderne motta en årlig lønnsøkning på 3 prosent under kontraktsforløpet. Med dagens inflasjonsrate ville det bety et reallønnskutt på mer enn 10 prosent. Ledelsen hadde også gjort endringer i akkordratene som for mange arbeidere kuttet lønningene med så mye som $ 10 i timen.

Ett av de viktigste anliggendene i streiken er selskapets forsøk på å innføre en ny «2-2-3»-tidsplan (to dager på, to dager av, tre dager på, osv.) med 12-timers arbeidsdager og ingen overtid. Dette er det siste trekket fra styringsklassen for å avskaffe åttetimersdagen, som ble vunnet av arbeidere gjennom bitre kamper for mer enn et århundre siden. UAW hevdet de i den andre kontrakten begrenset omfanget av den nye arbeidstidsordningen, men avtalen ville faktisk bane vei for dens fulle implementering.

Clarios-arbeidere er stadig mer klar over at skulle de akseptere en så råtten kontrakt da ville det ikke bare seriøst påvirke deres egne liv, men også danne presedens for kontraktskampene seinere i år. «[Big Three-arbeidere] støtter oss», sa en Clarios-arbeider til World Socialist Web Site, «og vi kan ikke snu dem ryggen. Dersom vi gir etter, da vil det åpne portene for GM, Ford og Stellantis. Vi kommer ikke til å la det skje.»

Arbeiderne har i løpet av streiken også kommet til å forstå deres egen makt, som del av en breiere internasjonal klassebevegelse. «Det er tydelig nå hvor viktige vi er,» sa en annen arbeider på mandag. «Ikke bare arbeidere innenfor de amerikanske grensene, men rundt om i verden. Alle av oss, fra Frankrike til Mexico, vi er arbeiderklassen. Folk over hele verden våkner opp til realiteten at alt er i våre hender, og vi har makten til å kunne ta det.»

Arbeidere må imidlertid ikke være under noen illusjon om at UAW-apparatet vil forhandle fram noe bedre bare ved at de avviser kontrakten. Apparatet vil heller respondere som det gjorde ved Volvo Trucks, Caterpillar, Deere, CNH, og i utallige andre kamper: Det vil forsøke å isolere og slite ned arbeiderne, og få dem til å stemme igjen, inntil de «får det rett».

Clarios har hele styringsklassen bak seg. Dette er et gigantisk transnasjonalt selskap som, under et mangfold av av merkevarer i forskjellige land, produserer ett av tre bilbatterier. Selskapsledelsen og direktørstyret [engelsk tekst] er bemannet av representanter fra the Big Three-bilprodusentene og andre vesentlige konsern. Clarios selv eies av det Canada-baserte kapitalforvaltningsselskapet Brookfield Business Partners.

Styringsklassen anser et nederlag for Clarios-arbeiderne som av avgjørende betydning, ikke bare for å innføre tilsvarende massive innrømmelser hos the Big Three, men som en nødvendig komponent i restruktureringen av hele industrien, der bilprodusentene går over til elektrodrevne kjøretøy (EV). I deres konkurranse med Kina og andre land om EV-markedet, er den amerikanske styringsklassen spesielt, fast bestemt på å gjennomføre masseoppsigelser og lønnskutt for batteri- og andre bilarbeidere.

Biden-administrasjonen og hele det politiske etablissementet står forøvrig bak konsernledelsen. Styringseliten bestreber seg for å tvinge arbeiderne til å betale for de enorme utleggene til krig og bankredninger gjennom intensivering av utbyttingen. I de nåværende «forhandlingene» om gjeldstaket er Demokratene og Republikanerne skjønt enige om nedskjæringer av utlegg til sosiale programmer for billioner av dollar, selv om ubegrensede ressurser er tilgjengelige for å finansiere den eskalerende USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina.

Innenfor dette rammeverket er UAW-apparatets rolle å fungere som en politistyrke over arbeiderklassen. Erfaringene fra Clarios viser at dette ikke har endret seg en tøddel med valget av Fain, med alle hans løfter om å «reformere» UAW og gjøre fagforeningen mer «demokratisk». Fain oppnådde faktisk bare 3 prosent av stemmene fra arbeidere på grunnplanet, i et uredelig og antidemokratisk valg karakterisert av bevisst og systematisk stemmeundertrykking.

Fain har i løpet av de to siste ukene ikke vist seg på streikevaktene. Men han reiste derimot til Washington D.C. før streiken begynte, der han deltok i diskusjoner bak kulissene om hvordan apparatet skulle slå tilbake det Fain tidligere i år kalte bilarbeidernes «urimelige forventninger».

I fjorårets UAW-valg stilte Will Lehman, en grunnplanarbeider som er sosialist, på et program for å avskaffe UAW-apparatet og overføre makt til arbeidere på fabrikkgulvet. Lehman insisterte på at det ikke ville bli noen endring i apparatets rolle gjennom en omorganisering av byråkratiets personell, som består av et svært privilegert sjikt fra den øvre middelklassen som lever av arbeidernes kontigentpenger og trekker veksler på deres utbytting. Arbeidere må ta saken over i egne hender, gjennom etableringen av grunnplankomitéer, kontrollert av arbeiderne og som er uavhengige av UAW-apparatet.

Av vesentlig betydning er at Lehman oppfordret til arbeiderklassens internasjonale enhet i en felles kamp, gjennom byggingen av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer –

International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).

IWA-RFC forklarte i sin uttalelse i forrige uke: «Resultatet av kampen ved Clarios vil avgjøre det framtidige hendelsesforløpet. Derfor er det nødvendig at arbeiderne tilnærmer seg streiken strategisk, som et vesentlig viktig slag i en breiere krig.»

Clarios-arbeiderne har i denne krigen slått tilbake et forsøk på sabotasje. Men for å presse på med offensiven trenger de arbeideres støtte fra hele USA, og rundt om i verden.

World Socialist Web Site støtter IWA-RFCs opprop om å opprette støttekomitéer – Clarios Strike Support Committees – for å spre informasjon om streiken og informere arbeidere om hva som står på spill. Det må rettes en presserende appell til Clarios-arbeidere ved de 18 fabrikkanleggene selskapet opererer i USA – blant annet i Michigan, North Carolina, Texas, Missouri, Iowa og South Carolina – for en samlet kamp.

IWA-RFC slåss for å bryte blackouten av streiken, ved å varsle Clarios-arbeidere over hele verden, deriblant ved selskapets europeiske hovedkvarter i Hannover, Tyskland. Arbeidere i hele Europa, og i Mexico, Kina, Sør-Korea, Brasil og andre land må informeres om kampen ført av deres brødre og søstre i USA, og de må oppmuntres til å gå til solidaritetstiltak.

Blant bilarbeiderne ved the Big Three må gunnplanets arbeidere organisere diskusjoner og reise krav om å stoppe all produksjon som anvender bilbatterier produsert av steikebrytere, som hjelper selskapet i deres bestrebelser for å bryte streiken. Alle bilarbeidere, sammen med arbeidere i alle bransjer og sektorer, må gjøre alt hva de kan for å informere arbeidere om kampen ved Clarios og mobilisere til støtte for den.

For å bygge støttekomitéer – Clarios Strike Support Committees – og bidra til å utvide streiken, fyll ut skjemaet nedenfor.