Perspective

Neste eskalering i krigen mot Russland: USA sender det største krigsskipet noen gang konstruert til Norge

USS Gerald R. Ford (CVN 78) forlater marinebasen Naval Station Norfolk for hangarskipets første deployering, 4. oktober 2022. [Photo: US NAvy]

USA og deres ukrainske stedfortrederstyrker har etter Washingtons kunngjøring på forrige ukes G7-møte om at de åpnet for å levere F-16-jagerfly til Ukraina, utført en serie massivt provoserende handlinger innrettet for en ytterligere eskalering av konflikten.

Der det ukrainske militæret fortsetter å lide militære tilbakeslag på bakken – tydeligst demonstrert av Bakhmuts fall – forbereder USA og NATO-maktene seg på den potensielle direkte inntreden av luft-, land- og sjøstyrker i konflikten.

Hangarskipet USS Gerald R. Ford ankom onsdag Oslo, Norge. USS Ford er det største krigsskipet noen gang konstruert, og det første av en ny generasjon av slike skip bestilt av USA.

Hangarskipangrepsgruppa anført av Ford omfatter to nukleærdrevne angrepsubåter, to kryssere av Ticonderoga-klassen og en skvadron av destroyere. Bemanning av angrepsgruppa er mange tusen militært marinepersonell, som vil operere innen angrepsavstand fra russisk territorium.

Viseadmiral Thomas E. Ishee, kommandør for US Sixth Fleet, forklarte at når de forlater Oslo, skulle hangarskipangrepsgruppa seile nordover til Arktis for å utføre «navigasjonsfrihets»-operasjoner – et begrep USA anvender for å beskrive krigsfartøys provoserende seiling inn i omstridte farvann.

Denne massive armadaen med sine tusenvis av tropper skal med andre ord seile nært opp til den russiske kystlinja, under betingelser av en raskt eskalerende stedfortrederkrig som Biden i fjor sa ville true et kjernefysisk «Armageddon».

Hvilke våpen denne massive armadaen fører med seg er ikke kjent for offentligheten. Der USA har en politikk for verken å bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av atomvåpen på sine krigsskip, har ledende amerikanske militære tankesmier i årevis tatt til orde for utplasseringen av taktiske atomvåpen på amerikanske hangarskip.

Deployeringen av hangarskipet til Norge er del av ei hel rekke store opptrappinger av konflikten.

Ei militsgruppe av høyreekstreme russere, som opererte i koordinering med det ukrainske militæret, tok seg mandag inn i Russland og utførte flere angrep i regionen Belgorod. Russiske embetsrepresentanter viste bilder av militsen kjørende i kjøretøy levert av USA, deriblant MRAP-er, de tungt pansrede kjøretøyene utviklet for de amerikanske krigene i Irak og Afghanistan.

New York Times publiserte onsdag en artikkel som bekrefter at de flere droneangrepene mot Russlands president Vladimir Putins offisielle residens ble utført av en fraksjon av den ukrainske staten, angivelig uten Zelenskijs eller USAs forkunnskap.

Kanskje mest provoserende var at Vadym Skibitskyj, nestleder for Ukrainas militære etterretningstjeneste, i et intervju med Die Welt sa den ukrainske regjeringen offisielt støtter attentatet av Putin og utfører angrep direkte inne i Russland.

I en artikkel med tittelen «Putin er på toppen av lista. Vi prøver å drepe ham,» blir Skibitskyj spurt: «Hvem er på toppen av [draps-] lista?» som han besvarte med å si: «Putin, fordi han koordinerer og bestemmer hva som skjer.»

Der han ble spurt: «Er angrepene i nord, i Russland, også utført av dere: på jernbanene, lagre og flyplasser?» Til det svarte Skibitskyj: «Alle forsyninger kommer fra Rostov eller via Krim.» Intervjueren spurte: «Og dere vil angripe disse områdene også?» Skibitskyj svarte: «Selvfølgelig. Hvis det er drivstoff, våpen og ammunisjon der, da vil de bli ødelagt.»

Den offisielle erklæringen fra en leder av de ukrainske etterretningsstyrkene om at det er statspolitikk å forsøke å myrde Russlands president, gjør uttalelsen fra USAs utenriksminister Antony Blinken desto mer illevarslende, da han ble stilt spørsmålet om USA støtter «slike angrep på lederskap». Han svarte: «Dette er beslutninger for Ukraina å ta, om hvordan de skal forsvare seg.»

Den klare konklusjonen er at angrepene inne i Russland, medregnet attentatforsøket på Putin – som pressen nå innrømmer ble utført av Ukraina – gjøres med USAs tetteste koordinering og godkjenning.

Amerikanske embetsrepresentanter går mer og mer åpent inn for angrep på russisk territorium. En ytrehøyrereporter spurte torsdag kongressdemokraten Jerrold Nadler: «Er du bekymret over at [ukrainske styrker] skal gå inn på russisk territorium?» Som Nadler besvarte med å si: «Jeg er ikke bekymret. Jeg ville ikke brydd meg om de gjorde det.»

I sin egen desperate og hensynsløse respons på USAs provoserende bestrebelser for å utvide konflikten, kunngjorde Moskva at de ville stasjonere taktiske atomvåpen i nabolandet Belarus. Russlands forsvarsminister Sergei Shoigu uttalte: «I kontekst av en ekstremt kraftig eskalering av trusler på de vestlige grensene til Russland og Belarus, ble det tatt en beslutning om å iverksette mottiltak i den militær-kjernefysiske sfæren.»

World Socialist Web Site bemerket tidligere denne uka at beslutningen om å levere Ukrina F-16-jagerfly faktisk ble utarbeidet måneder tidligere, som del av en langsiktig plan for å utvide USAs involvering i krigen med Russland. Vi skrev: «Der Biden-administrasjonen opererer med en systematisk plan for å eskalere krigen presenteres alle dens handlinger som semi-spontane, reaktive responser på eksternt ‹press.›»

Denne analysen ble bekreftet, nesten ord for ord, av uttalelsene torsdag fra general Mark Milley, styreleder for fellesstaben. Han forklarte: «Det er ikke et spørsmål om vil vi si oss enige seinere, eller si oss enige nå, eller under press. Det har ikke i det hele tatt noe å gjøre med det som blir gjort her. Dette var hardcore militær analyse, som ser på kostnader, nytteverdi og risiko, og hva som er behovet på slagmarka nå, og i nær framtid.»

Stikk i strid med presentasjonen i media var ikke møtene sist helg bak lukkede dører på G7-toppmøtet om hvorvidt det skulle sendes jagerfly. WSWS skrev at møtene heller «tjente to formål: For det første, å få brakt på rekke alle eventuelle dissidenter i klikken av imperialistkonspiratører, og for det andre, å diskutere det overordnede spørsmålet: Hva er det neste?»

Det tok ikke lang tid før svaret på spørsmålet «Hva er det neste?» skulle komme for dagen i utviklingsforløpet. Konfrontert med militære tilbakeslag i Ukraina og ei eskalerende økonomisk, sosial og politisk krise hjemme – framfor alt i den eksplosive veksten av klassekampen – er de kapitalistiske styringselitene, som Trotskij skrev under opptakten til den andre verdenskrig, «på kjelketur med lukkede øyne» i retning katastrofe.

Loading