Salgstallene for elektrodrevne kjøretøy (Electric Vehicle, EV) stiger over hele verden. På bare tre år, fra 2019 til 2022, økte det globale elbilsalget fra 2 millioner til over 10 millioner enheter. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at elbiler innen 2030 vil utgjøre 60 prosent av alt bilsalg i det kombinerte området Kina, Europa og USA.

Denne raske veksten i salget av elbiler har viktige implikasjoner for den globale økonomien. Mens de totale utleggene for overgangen til fornybar energi forblir betydelig under nivåene nødvendige for å stoppe global oppvarming, finner det likevel sted en slags overgang.

Rundt 7 prosent av alle klimagasser kommer fra biler. I motsetning til andre utslippskilder som flyvning, skipsfart eller produksjonen av stål og sement, kan personbiler relativt enkelt bli omdannet fra å være beroende på petroleumprodukter som drivstoff.

Med svært volatile og stadig høyere bensinpriser, så vel som en generell bekymring over de katastrofale effektene av klimaendringer, blir elektrodrevne biler tatt i bruk i stor skala.

Elbilveksten har enorme implikasjoner: For kapitalistøkonomien, for arbeidere rundt hele verden, men framfor alt i kontekst av USAs bestrebelser for å opprettholde sin rolle som den dominerende imperialistmakten.

USA, Kina og batterier

Etter hvert som USAs økonomiske situasjon forverres, og landets relative økonomiske makt avtar, ser planleggerne i Pentagon i økende grad på Kina som en dødelig trussel mot et USA-dominert kapitalistsystem.

USA har nå i over 10 år forberedt seg på å føre krig mot Kina. Et lekket dokument i mars i år viste at en amerikansk toppgeneral spådde USA ville være i krig med Kina innen 2025.

Militærstrategene og politiske eksperter i Washington står imidlertid overfor et vesentlig problem. Kina kontrollerer en stor andel av både gruvedrift og prosessering av mineralene som kreves for å lage elbilbatterier. De kontrollerer med andre ord forsyningskjedene for en ny teknologi som raskt blir sentral i den globale økonomien.

En tidligere rapport publisert i New York Times, basert på data fra konsulentgruppa CRU, viser at Kina er ansvarlig for den globale produksjonen av:

• 54 prosent av elbiler
• 66 prosent av battericeller
• 77 prosent av katoder (den positive elektroden i et batteri)
• 92 prosent av anoder (den negative elektroden)

Mens Kina ikke direkte produserer de fleste mineraler (bortsett fra sjeldne jordarter og grafitt), dominerer landet prosesseringen av mineraler. Kina raffinerer:

• 95 prosent av verdens mangan (brukes først og fremst som en nøkkellegering i stål)
• 73 prosent av kobolt
• 70 prosent av grafitt
• 67 prosent av litium
• 63 prosent av nikkel

Samtidig kontrollerer Kina, etter de samme estimatene, gjennom sine selskaper indirekte mer enn halvparten av gruvedriften for utvinning av litium, og 41 prosent av virksomheten for utvinning av kobolt, hovedsakelig i Kongo.

USA og landets europeiske allierte har i flere tiår vært tilfreds med denne situasjonen. Mens amerikanske og europeiske selskaper eide mye av verdens immaterielle rettigheter og ledende selskapsvaremerker, ble Kina gjort til verdens sweatshop, dvs. produksjonsanlegg for all verdens produkter, med elendige lønninger og arbeidsvilkår. Hundrevis av millioner kinesiske arbeidere har slitt ut deres liv, seks dager i uka, 10 timer om dagen, i de vidstrakte fabrikk-kompleksene som i vesentlig grad har vært kontrollert av amerikansk og europeisk kapital.

Vestlige leverandører har, ved deres utnytting av Kinas lavere miljøbestemmelser og billigere arbeidskraft, basert seg på Kina for å utføre den giftige oppgaven det er å raffinere og bearbeide mineralmalm til anvendelig materiale. Det faktum at mesteparten av mineralene i siste instans ville bli brukt i produksjonskjeder lokalisert i Kina, sementerte denne relasjonen ytterligere.

Men nå, der Biden-administrasjonen forbereder seg for en mer umiddelbart forestående krig, kaver og kappes USA, Japan og landets viktigste imperialistallierte i EU, alle sammen for å finne alternative kilder for disse mineralene.

Energiovergangen og mineraler

For å produsere elbilbatteriene kreves det en betydelig mengde litium, nikkel, kobolt og grafitt, sammen med flere sjeldne jordartmineraler, og ei rekke andre såkalte «kritiske mineraler».

IEA forutser at under et moderat scenario for utvikling av fornybar energi vil den globale etterspørselen bare etter litium multipliseres med en faktor på 42 i perioden fra 2020 til 2040. For kobolt vil etterspørselen vokse med en faktor på 21, og for nikkel med 19. Kort fortalt, et uforlignelig oppsving av gruvedrift og prosessering av disse mineralene må nå raskt utfolde seg.

Fordi elektrisitet, foruten batterier, må forbrukes når den produseres, er energilagring et sentralt anliggende i overgangen til fornybar energi, utover bare elbiler.

Når elektrisitet genereres av en solfarm, vil produksjonstoppen være midt på dagen. Toppforbruket av strøm finner imidlertid sted om morgenen og kvelden når arbeidere er hjemme. For bedre å koordinere produksjonen av fornybar energi med forbruket, vil det kreves massive batterier for å holde spenningen.

Disse problemene, kjent som «intermitterende» problemer, kompliserer alle former for produksjon av fornybar energi. De gjør det nødvendig med en massiv utvidelse av produksjonen av batterier, i tillegg til for elbilene, og følgelig produksjonen av kritiske mineraler.

Det er i denne konteksten av den eksplosive veksten i etterspørselen etter mineraler for ulike typer batterier, og Kinas dominans i deres forsyningskjede, at Biden-administrasjonen har lansert ei rekke tiltak for å utvikle en ny forsyningskjede kontrollert av USA og landets europeiske allierte.

Kjivingen om kontrakter, som utelukker Kina

En artikkel nylig publisert i New York Times rapporterer at «amerikanske embetsfunksjonærer har begynt å forhandle ei rekke avtaler med andre land for å utvide USAs tilgang til viktige mineraler som litium, kobolt, nikkel og grafitt.»

Times bemerker imidlertid: «Det er fortsatt uklart hvilke av disse partnerskapene som vil lykkes, eller om de vil være i stand til å generere noe i nærheten av den tilførselen av mineraler USA forventes å trenge.»

Her er bare noen av de kjente nasjonale avtalene som er inngått, eller er under forhandling:

• Japan og USA signerte i mars 2023 en initiell avtale om leveranser av kritiske mineraler. Den lover delte «standarder» for gruvedrift og prosessering, så vel som overprøving av utenlandske investorer.

• Under G7-toppmøtet kunngjorde USA og Australia et lignende nytt partnerskap om delte standarder for «bærekraftige forsyningskjeder» for kritiske mineraler.

• EU og USA er midt i forhandlinger om en ny helhetlig handelsavtale, der elbiler og kritiske mineraler er en vesentlig komponent. Biden sa avtalen «ville fremme våre felles mål om å øke vår produksjon av mineraler og deres prosessering, og utvide tilgangen til kilder for kritiske mineraler, som er bærekraftige, pålitelige og frie for misbruk av arbeidskraft».

• Indonesia, verdens største produsent av nikkel og hovedalternativet til russisk nikkel, har også henvendt seg til USA angående en slags avtale om kritiske mineraler.

Den røde tråden i alle disse initielle seriene av handelsavtaler er ord som «bærekraftig», «pålitelig», «standarder» og «fritt for misbruk av arbeidskraft».

Alle disse begrepene er imidlertid bare eufemismer for å kunne ekskludere Kina og kinesiskeide leverandører.

Om Biden eller hans europeiske eller japanske motstykker var seriøst bekymret for «misbruk av arbeidskraft», var alt de trengte gjøre bare å se utenfor deres eget vindu. I USA dør mer enn et dusin personer hver dag på grunn av arbeidsulykker, i overveldende grad forårsaket av dårlige sikkerhetsstandarder. Samtidig kommer barnearbeid tilbake i USA, med barn så unge som 12 år som arbeider i fabrikker. [Alle tre lenker til engelske tekster]

Med deres forpliktelser om «pålitelige» og «bærekraftige» forsyningskjeder for mineraler, signaliserer de store imperialistmaktene deres forpliktelse til å skape et alternativt forsyningsnettverk som ikke domineres av kinesiske selskaper. Blant andre ting vil en slik forsyningskjede garantere en viss grad av produksjon av disse essensielle mineralene i tilfelle krig mellom USA og Kina.

Scott Kennedy, en rådgiver ved Center for Strategic and International Studies (CSIS), ble imidlertid sitert av Times, for følgende formulering: «Det er ikke mulig for noen å kunne lykkes med elektrodrevne kjøretøy uten å ha en eller annen form for samarbeid med Kina, enten direkte eller indirekte.»

Det er i denne forstand utenkelig hvordan en krig mellom De forente stater og Kina ikke ville føre til et katastrofalt sammenbrudd av den globale økonomien, gitt hvor sentral denne – og mange andre – kinesiske forsyningskjeder er. En slik situasjon vil også føre til en forskansning på avhengigheten av leveranser av olje og gass (som USA dominerer, i motsetning til Kina).

Inter-imperialistisk konflikt og EU

Et sentralt karaktertrekk ved den tiltakende kappestriden etter kritiske mineraler er gjenkomsten av inter-imperialistiske rivaliseringer og konflikter.

På G7-toppmøtet understreket EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en tale at overgangen til fornybar energi «ikke måtte gå på hverandres bekostning».

To måneder tidligere, i mars, bekjentgjorde EU en vesentlig lov kalt European Critical Raw Materials Act, som har som siktemål å bygge en såkalt «Critical Minerals Club» for å lede investeringer på € 20 milliarder innen 2030, for tilgang til kritiske mineraler. Loven blir ansett som en respons på, og å være basert på USAs CHIPS-lov [engelsk tekst]

Underliggende i von der Leyens kommentarer er en vokende bekymring blant USAs imperialistallierte for at de vil bli etterlatt når USA implementerer ei rekke proteksjonistiske, krigstidstiltak, som ikke er markedsbaserte, for å skape en ny forsyningskjede for kritiske mineraler.

Et vesentlig anliggende på G7-toppmøtet var for eksempel det faktum at USAs nye lov for reduksjon av inflasjonen, US Inflation Reduction Act [engelsk tekst], utelukker europeiske bilprodusenter fra skattefordeler for elbiler i USA. Dette gjør i all hovedsak USA-produserte elbiler mer konkurransedyktige i det massive amerikanske bilmarkedet.

EU har kommet med sterke anmodninger til USA om å inkludere Europa-produserte elbiler og kritiske mineraler i disse skattekredittordningene. I henhold til inflasjonsreduksjonsloven kan forbrukere få opptil $ 7 500 dollar i kreditt ved kjøp av elbiler dersom både batterikomponentene og sluttmonteringen har 50 prosent eller mer av deres verdi fra Nord-Amerika (NAFTA-trioen Mexico, USA og Canada).

Von der Leyen taler for et helt sjikt av europeiske kapitalister som, der de tilslutter seg den USA-ledede bestrebelsen for å motarbeide Kina, frykter at de vil bli lidende under USAs økende nasjonalistiske proteksjonisme.

Russland og krigen i Ukraina

WSWS forklarte tidligere at krigen i Ukraina spiller en nøkkelrolle i den amerikanske styringsklassens bestrebelser for å skaffe seg kritiske mineraler.

Den østlige utvidelsen av den USA-ledede NATO-alliansen har alltid hatt som sitt primære mål å underlegge seg, eller til og med rive fra hverandre Russland, med et spesielt øye på å kontrollere landets naturressurser.

Russland spiller en spesielt viktig rolle i produksjonen av nikkel av høy kvalitet – der etterspørselen etter denne varen forventes å multipliseres med en faktor på 19 i løpet av de to neste tiårene – så vel som for metallene i platinagruppa, spesielt palladium. Russland er også verdens største produsent av diamanter, har de nest største kull og gull reservene, den tredje største for jern og den femte på lista for sølv. Dette for ikke å nevne Russlands enorme olje- og gassreserver. Russland produserte før Ukraina-krigen 12 prosent av verdens olje.

Rapportene som kommer ut fra G7, som viser en mengde aktivitet for å utvikle en ny verdikjede for kritiske mineraler, bekrefter denne analysen av kritiske mineralers sentrale rolle i krigen i Ukraina.

WSWS bemerket den voksende betydningen av kritiske mineraler for ei rekke nye teknologier, og skrev:

Amerikansk finanskapitals dype behov for å dominere nåværende og framtidige kilder til kritiske mineraler, så vel som Kinas uforholdsmessige kontroll over dem, utgjør en viktig del av bakteppet for pådriveren for krig mot Russland...

Det å rive fra hverandre og stykke opp Russland og amerikansk kapitals dominans over landets ville være et strategisk springbrett i den amerikanske styringsklassens bestrebelser for å påtvinge et «nytt amerikansk århundre», gjennom å underordne Kina og Eurasia mer breit til sine mål. Ressurser spiller en rolle i dette. Samtidig med det vedvarende behovet for olje og naturgass, så vel som det raskt voksende behovet for kritiske mineraler, blir Russland ansett som en viktig landmasse med et stort utvalg av naturrikdommer.

Påtrykket fra USA-EU-Japan for å sikre seg nye mineraler utgjør en del av denne større bestrebelsen for å innføre et «nytt amerikansk århundre». De vurderer utviklingen av forsyningskjeder alternative til Kina som en presserende nødvendighet.

Ytterligere implikasjoner

Implikasjonene av elbilrevolusjonen og den nye kampen om kritiske mineraler er ikke bare geopolitiske.

Bortsett fra den katastrofale innvirkningen en krig mellom USA og Kina ville ha, er det også andre måter denne transformasjonen av bil- og energiproduksjonen – to av verdens største industrier – vil påvirke arbeidere, arbeidsplasser og kapitalistsamfunnet på.

For det første, sammenstilling og produksjon av elbiler involverer betydelig mindre arbeidskraft enn biler med forbrenningsmotor. Offshoring av det meste av produksjonen av elbiler (til de store bilprodusentene i USA, Japan og EU) etterlater betydelig mindre arbeid å utføre. Forøvrig, med behovet for utstyrsombyggingen og konstruksjonen av et mer moderne samlebånd, anvender bilselskaper elbiler som en anledning til å introdusere en ytterligere vidtrekkende automatisering.

Bilselskapene planlegger massive oppsigelser, og en enorm økning av utbyttingen av arbeiderne som del av overgangen til elbilproduksjon.

En annen innvirkning av dette skiftet i global produksjon vil bli i den arbeidsintensive gruveindustrien. Om IEAs estimater for en 4 100 prosent økning i litiumproduksjonen, og lignende gigantiske sprang for andre mineraler står til troende, vil det oppstå en enormt utvidet gruveindustri. Sentre for global mineralproduksjon, som Den demokratiske republikken Kongo (DRC), Chile, Russland, Indonesia, Australia, Kina og andre, er satt for eksplosive booms rundt deres sentrale mineralreserver.

Mens USA, EU og Japan hevder å søke «bærekraftige» måter å produsere slike råvarer på, med bedre arbeidspraksis, vil disse operasjonenes lønnsomhet i siste instans være avhengig av å sløye lønningene og kutte ned på sikkerheten, for å kunne konkurrere bedre på det globale markedet.

Enten det er en bilarbeider i Detroit som sammenstiller en ny elbil eller en gruvearbeider som prosesserer kritiske mineraler i Chile, Kina, DRC eller Australia – alle vil bli klemt og presset av denne nye, voldsomme pådriveren for å dominere fornybar energiproduksjon.