Spanias statsminister Pedro Sánchez, for koalisjonsregjeringen av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos, responderte mandag på hans fiasko i søndagens regional- og lokalvalg ved brått å kunngjøre et nytt generalvalg den 23. juli. Valget skulle etter planen være i desember 2023.

PSOE-sosialdemokratene og deres pseudo-venstre-koalisjonspartner Podemos har i nederlaget som i embetsvervet inntatt en fullstendig reaksjonær posisjon. Sánchez sa hans regjering hadde innført de mest påtrengende nødvendige angrepene på arbeiderklassen, og at det høyreorienterte Folkepartiet, Partido Popular (PP), og det fascistiske partiet Vox nå måtte få lov til å regjere.

Han sa: «Mange [av Spanial regioners og storbyers] sosialistpremierer og -byrådsledere, med upåklagelig lederskap, vil bli fordrevet, sågar til tross for at de har sett deres støtte øke. Disse institusjonene vil nå bli regjert av PP og Vox. Valgresultatets betydning formidler et budskap som går lenger. Jeg påtar meg i utgangspunktet ansvaret for resultatene, og jeg mener det er nødvendig å gi et svar og overlevere vårt mandat til folkeviljen. Regjeringen har allerede gjennomført de vesentlige reformene den forpliktet seg til.»

PSOE-Podemos-regjeringens nederlag er resultatet av dens politikk med imperialistkrig i utlandet og klassekrig mot arbeidere hjemme. Sánchez’ «reformer» har vært brutale angrep på arbeiderklassen. Regjeringens pensjonskutt hevet pensjonsalderen til 67, den påla breie lag av arbeidere lønnsøkninger under inflasjonen, og vedtok en arbeidslovreform som sløyet arbeidernes juridiske beskyttelser på arbeidsplassen. Den påla den største økningen av militærutleggene i spansk historie, til over € 27 milliarder per år.

PSOE-Podemos’ fascistiske likegyldighet til menneskeliv kom til uttrykk i regjeringens profitt-før-liv-politikk under Covid-19-pandemien, som førte til mer enn 160 000 overtallige dødsfall og titalls millioner infeksjoner; og den barbariske fengslingen og drapet av migranter, deriblant den beryktede massakren av 37 flyktninger på grensa til Spanias Melilla-enklave i Afrika.

PSOE og Podemos meldte seg aggressivt med i NATOs krig mot Russland i Ukraina, og sendte rakettutskytere, pansrede kjøretøy og stridsvogner og trente mer enn 850 ukrainske tropper på spansk grunn. Våpen sendt av PSOE-Podemos-regjeringen endte opp i den nynazistiske Azov-bataljonens hender. Denne konflikten og den stigende faren for et direkte sammenstøt mellom NATO og russiske styrker vil bli sentralt for Spanias seks-måneder-lange periode i det roterende presidentskapet i Den europeiske union (EU), i andre halvdel av 2023.

Der han bekjentgjorde oppløsingen av hans regjering sa Sánchez faktisk: «Vårt land forbereder seg på å påta seg et svært viktig ansvar, det roterende presidentskapet i EU-rådet. Alt dette krever spaniernes avklaring om de politiske kreftene som burde lede denne fasen, og de politiske orienteringene som skal anvendes.»

Sánchez’ forslag er å «avklare» hvem som skal lede Spanias og EUs deltakelse i NATO-krigen mot Russland. En av de kommende valgkontrahendene er alliansen mellom Vox, de åpne beundrerne av general Francisco Francos blodige 40-år-gamle regime som knuste arbeiderne i Den spanske borgerkrigen fra 1936 til 1939 og sendte dens Blå divisjon for å bistå Hitlers krig mot Sovjetunionen, og Folkeparitet, Partido Popular (PP), et parti grunnlagt av frankistministre. Den andre valgkontrahenden er PSOE og Podemos, de diskrediterte etterkommerne av sosialdemokrater og stalinister som i 1978 samarbeidet med frankistene for å opprette Spanias monarki og landets nåværende parlamentariske regime.

Den spanske høyresiden feiret utlysingen av nyvalg. PP-leder Alberto Núñez Feijóo sa «jo før, jo bedre», mens Vox-partilederen Santiago Abascal, på hans side, lovet å gjøre hans partis politiske fokus til «utsparkingen av Pedro Sánchez for opphevingen av hvert og ett av hans politiske tiltak».

«Vi er triste,» erklærte Podemos’ talsperson Pablo Echenique. Tilsynelatende i et forsøk på å klandre PSOE for valgfiaskoen, sa han: «Dersom den progressive blokka som helhet hadde vært modigere når det gjaldt å utvide rettigheter... da hadde vi sikkert ikke kommet til dette punktet.» Han la til at PSOE-Podemos-regjeringen «ikke løser problemer».

PSOE-Podemos-regjeringen utlyser faktisk ikke nyvalg for å kunne føre en valgkamp for å mobilisere velgere mot høyresiden, men derimot for å overlate makten til høyresiden for at den skal føre politikken hele det politiske etablissementet har blitt enige om.

Uansett hvilket parti som vinner valget i juli 2023, og dermed blir en europeisk gallionsfigur for NATO-krigen mot Russland, vil det også brutalt angripe arbeiderklassen hjemme. Med det vil den nye regjeringen fungere i en direkte kontinuitet med PSOE-Podemos-regjeringens politikk. Sanchez flyttet faktisk ikke plutselig fram valget fra desember til juli for å mobilisere befolkningen mot faren for fascisme og krig, men fordi den så en anledning til å overlate makten til høyresiden for at den skal føre politikken som er støttet av hele det politiske etablissementet.

Folkepartiet, Partido Popular (PP), oppnådde 31,5 prosent av stemmene i valget, mot PSOEs 28,2 prosent. Sammenlignet med 2019-valget falt PSOEs støtte med 1,2 prosent, mens PPs oppslutning steg nesten 9 prosent, og partiet sikret seg absolutt flertall i regionen Madrid, og inntok byrådet i Madrid, og vant regionene Aragón, Valencia og Balearene. Vox doblet sin oppslutning, og gikk fra 47 regionslovgivere opp til 119. Framfor alt led Podemos et valgkollaps, der partiet raste ned fra 47 regionslovgivere til 15. Partiet ble utslettet i regionene Madrid, Valencia og Kanariøyene.

Sánchez har ikke til hensikt å føre en valgkamp for å snu dette nederlaget ved det kommende valget, men forbereder derimot en omforent krigspolitikk med Podemos, PP og Vox. Hans første offentlige møte etter kunngjøringen av nyvalget skulle bli onsdagens begivenhet organisert av Cercle d’Economia, den katalanske næringslivsorganisasjonen som ble grunnlagt i 1958, under Franco-diktaturet, for å åpne Spania for internasjonal kapital. Ifølge møteagendaen skulle krigen i Ukraina bli et sentralt punkt i diskusjonen.

Møtedeltakerne var meldt å skulle inkluderer Feijóo, PP-leder og potensiell framtidig statsminister, Ada Colau, Podemos-støttet interim-borgermester i Barcelona, Spanias konge Felipe VI, Josep Borrell, PSOE-offisiell og EU-utenrikskommissær, Yu Jie, senioretterforsker for pro-imperialisme tankesmia Chatman House, og Carmen Romero, NATOs assisterende generalsekretær for offentlig diplomati.

Spanias aksjemarked reagerte med hva den høyreorienterte dagavisa ABC beskrev som «apati» i møte med Sánchez’ overraskende kunngjøring, som utvilsomt var nøye diskutert med bankene på forhånd. Bankfolket og investorene er sikre på at enten Sánchez forblir eller ikke etter den 23. juli, vil de fortsatt kunne høste rekordprofitter. Selskapsprofittene steg under PSOE-Podemos-regjeringen i 2022 til € 56 milliarder, av en omsetning på € 629 milliarder. Dette var en økning på 35 prosent fra 2021.

Kraften som oppstår som opposisjonen mot det politiske etablissementets reaksjonære intriger er den europeiske og internasjonale arbeiderklassen. Samtidig som NATO eskalerer krigen med Russland utspiller det seg samtidig ei bølge av klassekamper over hele Europa, fra franske arbeideres kamp på den andre siden av Pyreneene mot president Emmanuel Macrons pensjonsnedskjæringer, til massestreikene mot inflasjonen i Tyskland og Storbritannia. I Spania sendte PSOE-Podemos-regjeringen ut titusenvis av opprørspoliti for å angripe massestreikene til metallarbeidere og trailersjåførers landsdekkende streik.

Det kritisk viktige anliggendet er å bygge et revolusjonært lederskap i arbeiderklassen for å lede den i kampen mot kapitalismen og dens pseudo-venstreforsvarere, som Podemos. Det må bygges seksjoner av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), den trotkistiske verdensbevegelsen, i Spania og rundt om i verden, det eneste partiet som advarte arbeiderklassen om den reaksjonære rollen de stalinistiske og pabloistiske byråkratiene som grunnla Podemos ville spille. Da Podemos i 2019 dannet en koalisjon med PSOE, der partiet forberedte seg for i 2020 å påta seg embetsvervet sammen med PSOE, advarte ICFI:

PSOE har siden partiet i 1978 forhandlet med det fascistiske frankist regimet om en overgang til parlamentarisk styre, vært borgerskapets viktigste instrument for å påtvinge EU-innstramminger og føre imperialistkriger, fra Afghanistan til Libya. Podemos støtter nå den reaksjonære politikken PSOE vil føre.

Det ville være verre enn nytteløst å appellere til de velstående universitetsprofessorene, statsfunksjonærene, hæroffiserene og fagforeningsbyråkratiet som utgjør Podemos, om å føre en mindre regressiv politikk. Podemos motsetter seg ethvert initiativ fra arbeiderklassen som på noen måte vil innvirke på rikdommene, eiendommen og de materielle interessene til partiets base i den velstående middelklassen....

Lærdommene fra 1930-tallet må assimileres. Kampen mot fascisme i dag fordrer arbeiderklassens angrep på kapitalisteiendom, med siktemålet å ekspropriere finansaristokratiet.

Sánchez’ oppløsning av PSOE-Podemos-regjeringen for å eskalere krig og sparepolitikk bekrefter fullt ut denne vurderingen.