Opponer mot pågripelsen av Kit Klarenberg! Slutt på britisk statsintimidering av antiNATO-journalister!

World Socialist Web Site fordømmer politiets pågripelse av den britiske journalisten Kit Klarenberg på Luton lufthavn 17. mai, da han ankom fra Beograd, Serbia, hvor han bor. Klarenberg, en forfatter for The Grayzone, ble forhørt; fikk hans bankkort, elektroniske enheter og SD-kort beslaglagt; og det ble tatt fingeravtrykk, bilde og DNA-prøve, i henhold til Plan 3 i loven Counter-Terrorism and Border Security Act 2019.

Klarenberg var målskive for hans journalistikk som har avslørt britisk imperialismes og NATO-maktenes kriminelle aktiviteter. The Grayzone bemerket i sin rapport om disse hendelsene, publisert onsdag, hvordan Klarenberg det siste året har «avslørt hvordan en klikk av Tory-hardliners på nasjonal sikkerhetspolitikk brøyt den offisielle hemmelighetsloven, Official Secrets Act, for å utnytte Brexit og få installert Boris Johnson som statsminister», han avslørte «britiske planer om å bombe Kertsj-brua som forbinder Krim med Den russiske føderasjonen» og rapporterte «om CIAs rekruttering av to 9/11-kaprere».

Klarenberg brukte i juni i fjor lekkede e-poster for i detalj å beskrive den britiske krigshisseren Paul Masons konspirering med innflytelsesrike figurer på innsiden av og rundt de britiske og amerikanske statsapparatene for å få stengt ned The Grayzone og andre antiNATO-publikasjoner og organisasjoner. Mason anmeldte Klarenberg til politiet.

Klarenbergs ble neste måneden bedt om å møte opp på en politistasjon for å bli avhørt angående «påstander mot deg relatert til krenkelser, ondsinnet kommunikasjon og lovbrudd under loven om datamisbruk». Han ble i september informert at saken var henlagt med begrunnelsen «ikke nok bevismateriale til å fortsette».

En kopi av forvaringsvarselet, Notice of Detention, som Klarenberg fikk forklarer at han ble pågrepet og varetektsfengslet for at politibetjenter kunne avgjøre «om du synes å være en person som er, eller har vært involvert i fiendtlig aktivitet». En slik undersøkelse kan hvem som helst bli utsatt for ved ei britisk havn, på en flyplass eller en grenseovergang.

Definisjonen av «fiendtlig aktivitet» angitt i loven inkluderer enhver handling som «truer nasjonal sikkerhet» eller «Storbritannias økonomiske velvære på en måte som er relevant for den nasjonale sikkerhetens interesser» og som «er eller kan bli utført ... i interessene til en annen stat enn Storbritannia».

Loven sier, for det første, at det er «uvesentlig hvorvidt en person er klar over» at vedkommende er involvert i «fiendtlig aktivitet», og for det andre, hvorvidt staten «i hvis interesse en fiendtlig handling utføres» på noen som helst måte er «vitende om handlingens gjennomføring».

Klarenbergs forvaringsvarsel forklarer videre: «Du er ikke under kriminaletterforskning og er ikke arrestert for mistanke om å ha begått et lovbrudd. Av den grunn blir du ikke utstedt en advarsel og du har ikke rett til å tie.»

Han ble instruert om at han måtte «besvare spørsmål», «gi det etterforskende kontoret all informasjon i din besittelse som politietterforskeren ber om» (inkludert «PIN-koder og passord») og å «samarbeide med enhver ransaking av din person eller besittelser», om ikke risikerer man arrestasjon og straffeforfølgelse for ikke å etterkomme ordre. Den maksimale straffen er 51 ukers fengsel eller ei bot på £ 2 500.

Loven har skapt et juridisk ingenmannsland, der en person kan bli utsatt for arrestasjon, men uten den grunnleggende beskyttelsen av retten til å tie. Til og med retten til juridisk konsultasjon før avhør kan nektes, dersom «undersøkelsesbetjenten med rimelighet tror det å utsette avhøret inntil det vil være til skade for avgjørelsen av de relevante sakene».

Loven er et nakent påskudd for politisk intimidering og overvåking, som er et Gestapo verdig, og det er akkurat slik den her ble anvendt.

Klarenbergs artikkel om Kertsj-bru-angrepet forklarer: «På nesten nøyaktig samme tidspunkt som London angivelig saboterte fredssamtaler mellom Kiev og Moskva, i april i år, var britiske militære etterretningsoperatører i ferd med å utarbeide planer for å ødelegge ei større russisk bru som hver dag krysses av tusenvis av sivile.» Staten behandler Klarenberg som en russisk agent, og forsøker å intimidere ham og få brakt ham til taushet, og vekk fra å gjennomføre slike dypt kompromitterende avsløringer av britisk imperialisme.

The Grayzone rapporterer at Klarenberg under hans varetekt ble stilt en «serie ubegrunnede spørsmål knyttet til Russland: Har The Grayzone en avtale av noe slag med Russlands Føderale sikkerhetsbyrå (FSB) om å publisere hacket materiale? Har Klarenberg vært i kontakt med noen FSB-operatører, som han vet? Er han i kontakt med nåværende eller tidligere personell i russiske statlige media? Hvem eier The Grayzone, og er nettstedet sponset av Russland?»

Politiet stilte også spørsmål om hvor mye han blir betalt av The Grayzone og til hvilken bankkonto, hvem som eide nettstedet, og hvor mye kontakt han har med redaktøren Max Blumenthal.

At Klarenbergs varetekt var innrettet på å politikontrollere politiske meninger ble gjort klart av spørsmålene han ble stilt, igjen som rapportert av The Grayzone, for eksempel: «Var han involvert i noen aktivistformål i Beograd? Hva syntes han om den russiske regjeringen? Hadde han noen formening om Russlands arrestasjon av Evan Gerskovitsj fra Wall Street Journal? Hva syntes han om Rishi Sunak? En betjent klaget ustanselig over at Keir Starmer var ‹ubrukelig›, som fikk Klarenberg til å lure på om kommentarene var et forsøk på å forlede ham til uttalelser.»

Da han ble løslatt, ble Klarenbergs nettbrett og to SD-kort tilbakeholdt i ei uke. Ett av kortene forblir hos politiet, med den begrunnelse at det kan være «relevant for straffesaksbehandling».

Dette er andre gang på mindre enn to måneder at britisk politi bruker antiterrorlovgivning for å intimidere politisk opposisjon. I april ble den franske forleggeren Ernest Moret pågrepet på stasjonen St Pancras, da han var på vei til bokmessa London Book Fair, og han ble avhørt i forbindelse med hans deltakelse i protester mot Macron-regjeringen – i den saken under Plan 7 av Terrorism Act 2000.

Presedensen for Storbritannias vilkårlige internering av journalister og forleggere ble skapt av pågripelsen og fengslingen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange på vegne av USA – som søker å få ham utlevert i henhold til deres spionasjelov. Journalistikk som undergraver løgnene som anvendes for å berettige militær imperialistaggresjon og brudd på menneskerettigheter blir bannlyst. Assange sitter fortsatt innesperret i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, der hans liv er i fare, for å ha rapportert lekkede amerikanske statshemmeligheter; Klarenberg blir trakassert av britisk politi for å ha gjort det samme med britiske hemmeligheter.

Verre straffer er under forberedelse, der disse politi-stat-tiltakene berettiges ved å stemple politiske motstandere og seriøse gravejournalister som agenter for fremmede makter.

Storbritannias lovproposisjon om nasjonal sikkerhet, National Security Bill [engelsk tekst], nå i de siste stadier før den blir nedelt til lov, oppretter en livstidsdom for enhver som «skaffer, kopierer, dokumenterer eller beholder beskyttet informasjon, eller bekjentgjør eller besørger tilgang til beskyttet informasjon» ansett som «skadelig for Storbritannias sikkerhet eller interesser» på den betingelse, gitt i de forklarende merknadene, «at personen er inneforstått med at vedkommendes opptreden vil være til fordel for» hvilken som helst «fremmed makt».

En fengselstraff på fjorten år kan utmåles mot enhver som «bedriver en opptreden» som vedkommende «med rimelighet burde vite» har «sannsynlighet til vesentlig å bistå en utenlandsk etterretningstjeneste».

Assange ble spesifikt referert og fordømt, av parlamentsmedlemmer både fra Labour Party og De konservative, under lovproposisjonens vedtak i Parlamentet.

Den tverrpolitiske støtten for et tilslag mot aktiviteter mot krig strekker seg til de korporative media, som lojalt gjengir NATOs narrativ og er ondskapsfullt fiendtlig innstilte overfor genuint uavhengig journalistikk. På denne artikkelens publiseringstidspunkt har ingen større nyhetsorganisasjon rapportert om Klarenbergs pågripelse og varetekt.

Det var faktisk hovedstrømspressen som skapte forutsetningene for bakvaskelseskampanjen mot opposisjonelle journalister, med Guardian som portretterte Assange som ei russisk nikkedukke i artikler nå fullstendig avslørt som reint oppspinn [engelsk tekst].

USAs spionasjelov, Espionage Act 1917, som blir anvendt for å straffeforfølge Assange i USA, ble i sin tid vedtatt for å undertrykke motstanden mot den første verdenskrig, framfor alt aktiviteten til sosialister som ga politisk uttrykk for den revolusjonære bevegelsen i den internasjonale arbeiderklassen, som truet med å velte de kapitalistiske krigshisserne fra makten. Der verden nå beveger seg i retning av en tredje verdenskrig er det den samme frykten innen styringsklassen som motiverer anvendelsen av lovgivningen om «nasjonal sikkerhet» og «bekjempelse av terror» som blir aktivert mot politiske motstandere.

En bevegelse i arbeiderklassen mot NATO-Russland-krigen må konfrontere og rive fra hverandre batteriet av antidemokratisk lovgivning bygget opp av kapitaliststatene. WSWS oppfordrer arbeidere og ungdommen internasjonalt til å forlange en umiddelbar henleggelse av den oppdiktede etterforskningen mot Klarenberg, og Julian Assanges frihet, som del av kampen for å bygge en sosialistisk massebevegelse mot krig.

Loading