Tidligere NATO-sjef reiser utsikter til «tropper på bakken» i Ukraina

En soldat fra US Army’s 2nd Cavalry Regiment renser rifla etter en dag med kampøvelser under manøveren Griffin Shock i Bemowo Piskie, Polen. [Photo: NATO]

Guardian publiserte onsdag en artikkel der tidligere NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussen reiste utsiktene til at NATO-medlemmer ville utplassere «tropper på bakken» i Ukraina.

Guardian beskrev hans ord som et «slående forslag om at noen stater kan betrakte det som står på spill som betydningfullt nok til å anvende deres egne tropper» i konflikten.

Rasmussen uttalte seg i forkant av neste måneds NATO-toppmøte i Vilnius, Litauen, der det forventes at NATO vil gå inn for å vedta en eller annen form for formell militær allianse med Ukraina, inkludert potensielle trekk i retning av NATO-medlemskap.

Dersom Ukraina – et land for tiden i krig med Russland – skulle bli gitt formelle militære garantier, ville det effektivt sett bety at NATO-alliansen formelt er i krig med Russland.

Rasmussen sa at om ikke slike formelle militære tilknytninger ble etablert, ville enkelte av NATO-medlemslandene på individuell basis utvide deres egen involvering i krigen. Han sa:

Om NATO ikke kan enes om en klar vei framover for Ukraina er det en klar mulighet for at enkelte land kan gå til egne handlinger. Vi vet at Polen er svært engasjert i å besørge Ukraina konkret bistand. Og jeg vil ikke utelukke muligheten for at Polen vil engasjere seg enda sterkere i denne sammenhengen på en nasjonal basis, og blir fulgt av de baltiske statene, kanskje inkludert muligheten for tropper på bakken.

Han fortsatte:

Jeg tror polakkene seriøst vil vurdert å gå inn og sette sammen en koalisjon av de villige, dersom Ukraina ikke får noe i Vilnius. Vi burde ikke undervurdere de polske følelsene, polakkene føler at Vest-Europa for lenge ikke lyttet til deres advarsler om Russlands sanne mentalitet.

I det som bare kan leses som en godkjenning av denne muligheten, parafraserte Guardian Rasmussen som å si «det ville være fullt ut legalt for Ukraina å søke slik militær assistanse.»

Rasmussen la til: «Jeg har snakket med flere østeuropeiske ledere, og det er en gruppe hardcore, øst-sentral-europeiske allierte som ønsker i det minste en klar vei for Ukraina i retning av NATO-medlemskap.»

NATOs utenriksministre var på slutten av forrige uke samlet i Oslo for å diskutere formalisering av deres allianse med Ukraina. På pressekonferansen etter møtets avslutning erklærte NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg: «Vårt fokus i dag var på hvordan vi kan bringe Ukraina nærmere NATO, der landet rettmessig hører hjemme.»

Han fortsatte: «Alle allierte er enige om at NATOs dør forblir åpen. ... De allierte er enige om at Ukraina vil bli et medlem av NATO.»

Stoltenberg gjorde det klart at formaliseringen av NATOs alliansestruktur med Ukraina vil bli et hovedfokus på toppmøtet.

Julianne Smith, USAs ambassadør til NATO, sa til Guardian, der hun muligens responderte på Rasmussens uttalelser: «Vi ser på ei rekke alternativer for å signalisere at Ukraina går framover i sin relasjon med NATO.»

Disse uttalelsene kommer samtidig som NATO gjennomfører en massiv serie militærøvelser nært Russlands grenser.

NATO lanserer neste uke de største luftvåpenkrigsspillene i sin historie, med manøveren Air Defender 23, der alliansen skal utkjempe en simulert krig med Russland.

Øvelsene vil involvere 250 fly, inkludert F-35-jagerfly og B1-bombefly, sammen med 10 000 soldater.

Øvelsene vil finne sted fra USA til Baltikum og ned til Svartehavet, der Tyskland skal spille en hovedrolle.

Den tyske generalen Ingo Gerhartz sa til Wall Street Journal : «Tyskland må ta mye mer ansvar, og noen ganger ta føringen blant NATO-nasjonene her i Europa ... og vi beviser i denne øvelsen at vi er i stand til det.»

Presentasjonen av krigsspillene i Wall Street Journal er skremmende:

Air Defender-manøveren vil øve på masseutplasseringen av tropper og maskinvare fra USA til Europa, som respons på ulike scenarioer som involverer russiske angrep på NATO-medlemmer.

Grunnlinjescenarioet innebærer at fienden erobrer den tyske havnebyen Rostock i et angrep som vil utløse NATOs felles forsvarsklausul, kjent som Artikkel 5. Responsen vil inkludere gjenerobring av havna og annen infrastruktur, så vel som å forsvare byer og så gå over til offensiv handling.

Deler av Tysklands luftrom vil i korte intervaller være stengt for sivile flyvninger. Øvelsen vil også strekke seg inn i NATOs østlige flanke, i himmelene over land som Litauen og Romania, så vel som Polen og Tsjekkia.

De felles luftstyrkene skal også øve på å fylle et gap i europeisk sikkerhet forårsaket av manglende luftforsvar. Det vil simulere russiske missil- og droneangrep og utplasseringen av jetjagere for å avverge dem.

Opptrappingene kommer samtidig som en stadig dypere humanitær krise forårsaket av ødeleggelsen av vannkraftverket og demningen Kakhovka, som har forårsaket omfattende oversvømmelser i hele Sør-Ukraina, og har forverret en allerede katastrofal humanitær situasjon.

Selv om det er uklart hvem som var ansvarlig for at demningen brast, ble den i fjor beskutt av ukrainske tropper i et forsøk på å heve vannstanden nedstrøms i elva Dnepr, og det militære lederskapet vurderte den gang offentlig å ødelegge den i sin helhet.

Washington Post rapporterte i en artikkel publisert i fjor, som profilerte Ukrainas offensiv i regionen Kherson, at generalmajor Andriy Kovaltsjuk, kommandør for Ukrainas Kherson-motoffensiv, «vurderte å oversvømme elva».

Washington Post fortsatte:

Han sa at ukrainerne til og med gjennomførte et prøveangrep med en HIMARS-missilutskyter, mot en av flomslusene på Nova Kakhovka-demningen, som laget tre hull i metallet for å se om Dnepr-vannstanden kunne heves nok til å forhindre russiske kryssinger, men ikke oversvømme de nærliggende landsbyene. Kovaltsjuk sa testen var en suksess, men at trinnet forble en siste utvei. Han holdt igjen.

Post publiserte tirsdag en artikkel som hevdet at Ukraina var ansvarlig for ødeleggelsen av Nordstream-rørledningene i Østersjøen den 26. september 2022, og påsto USA hadde forhåndskunnskap om angrepet, og ikke gjorde noe for å stoppe det.

Hvorvidt Ukraina utførte Nordstream-sprengingen med amerikansk støtte, som Post hevder, eller om USA utførte angrepene direkte, som hevdet av veterangravejournalisten Seymour Hersh, er det klart at USA var involvert i planleggingen av et terroristangrep mot sin NATO-allierte, Tyskland.

Dette viser også at utenriksminister Antony Blinkens erklæring, der han sa: «Jeg har egentlig ingenting å si til den absurde påstanden fra president Putin, om at vi eller andre partnere, eller allierte, på en eller annen måte er ansvarlige» for Nordstream-sprengingen, var fullstendig falsk og ei blank løgn.

Loading