Perspective

Droneangrep mot Moskva har som mål å eskalere USA-NATO-krigen med Russland

I dette bildet, tatt fra en video, inspiserer etterforskere en bygning etter at en ukrainsk drone påførte en bygård i Moskva, Russland, skader tirsdag 30. mai 2023. [AP Photo]

Ukraina lanserte tirsdag sitt hittil andre droneangrep på Moskva, og det første rettet mot sivile hjem. Åtte fastvingede droner ble skutt ut, der minst én krasjet inn i en bygård.

Tirsdagens angrep på Russlands hovedstad er et signal om at imperialistmaktene, etter forrige ukes G7-toppmøte – der USA kunngjorde leveringen av F-16-jagerfly – har besluttet å bringe krigen stadig mer direkte inn på russisk territorium.

Disse angrepene har som siktemål å framprovosere en gjengjeldelsesrespons fra Russland, som deretter kan anvendes til å berettige en ytterligere eskalering fra NATOs side, inkludert NATO-troppers potensielt direkte inntreden i konflikten.

USAs påstander om at de ikke «oppmuntrer» eller «aktiverer» angrep inne i Russland er gjennomskuelige løgner, ikke innrettet for å lure den russiske regjeringen, men det amerikanske folket. Ukrainas angrep på den russiske hovedstaden må ha blitt diskutert og autorisert av USA.

Ukraina har i det private mottatt amerikansk autorisasjon til å utføre angrep inne i Russland, rapporterte den britiske dagsavisa Times of London i desember. «Pentagon har gitt en stilltiende tilslutning til Ukrainas langtrekkende angrep på mål inne i Russland,» ble det rapportert.

Uttalelser fra politiske størrelser i USA, og deres allierte, har implisitt støttet angrepene.

Adam Kinzinger, tidligere kongressrepresentant og en antiTrump-republikaner, skrev: «Hei #Russland. Dere mistet retten til å bli opprørt over et droneangrep på Moskva tilbake i februar 2022. Lev etter sverdet ...» James Cleverly, Storbritannias utenriksminister, sa Ukraina har «rett til å projisere styrke utenfor sine grenser», og at slike angrep er «internasjonalt anerkjent som legitime, som del av en nasjons selvforsvar.»

En ytrehøyrereporter spurte i forrige uke demokratkongressmedlem Jerrold Nadler om han motsatte seg angrep inne i Russland, der han svarte: «Nei ... det er fair play. … Men, hvorfor skulle Russland føle at de kan invadere noen andre? Og ha total sikkerhet hjemme?»

Utover droneangrepenes umiddelbare innvirkning kan tirsdagens angrep også være en forberedelse til et mer vedvarende luftangrep.

New York Times, som refererte Sam Bendett, en rådgiver på russiske studier ved CNA, et forskningssenter tilknyttet militæret og etterretningsagenturer, skrev: «Bortsett fra å skape en fornemmels av sårbarhet i Russland kunne ukrainske droneangrep, [ifølge Bendett] kanskje tjene til å teste Moskvas luftforsvarssystemer og identifisere potensielle svakheter som kan utnyttes i andre angrep.»

WSWS bemerket etter G7-toppmøtet at kunngjøringen om utplassering av F-16-jagerfly ikke ble truffet på det tidspunktet, men langt tidligere, som gjort klart av amerikanske embetsrepresentanters tidligere uttalelser.

WSWS skrev: «Dersom beslutningen om å sende F-16-fly til Ukraina ble tatt for måneder siden, da ble den tatt på et tidspunkt da USA-NATOs stedfortrederstyrker i Ukraina presterte langt bedre enn de nå gjør.» Vi la til at med Bakhmuts fall har «en mye oppskrytt ukrainsk motoffensiv ikke blitt realisert».

Dette reiste spørsmålet: «Hvordan vil USA respondere på denne siste fiaskoen? Hvor mye lenger kan Washington eskalere?»

Droneangrepene gir en indikasjon. De er del av ei rekke tiltak truffet av USA-NATO-maktene og deres stdfortrederstyrke i Ukraina siden G7-møtet for 10 dager siden.

USS Gerald R. Ford, det største krigsskipet noen gang konstruert, ankom sist onsdag til Oslo, Norge, før det skulle utføre «frihet til navigering»-operasjoner i arktiske farvann nært opp til Russland. USAs utenriksminister Antony Blinken kom på tirsdag til Sverige for å presse på for landets NATO-medlemskap, der Russlands østlige grenser nå blir en kampfront.

Det begynner å bli klart at de vidtrekkende målene formulert av USA for landets ukrainske stedfortrederstyrke for å «gå på offensiven for å frigjøre det russisk-okkuperte Ukraina», som Mark Milley, styreleder for US Joint Chief of Staff, i januar klart uttalte, ikke er mulig uten en massiv utvidelse av USA-NATOs involvering i krigen.

NATOs forberedelser for en direkte inntreden i krigen blir stadig mer åpent diskutert. General Karel Řehka, sjef for de tsjekkiske væpnede styrkers generalstab, sa tirsdag at NATO må «forberede seg» på en direkte krig med Russland.

«Krig mellom Russland og Den nordatlantiske alliansen ... er mulig,» sa han. Russland «er for tiden på en kurs mot en konflikt med Alliansen. ... Det kan skje, og det er nødvendig å forberede seg på det, på lengre sikt.»

Amerikanske media forfekter konseptet at trusselen om atomkrig er en akseptabel risiko i forsøket på Russlands «nederlag», og hevder offentlig at Putins unnlatelse av å gjengjelde som respons på evindelige NATO-provokasjoner besørger USA friheten til ytterligere å eskalere.

Pro-krig-historikeren Timothy Snyder erklærte, i en ytringskronikk i Times med tittelen «Vi glemmer at at atommakter har tapt kriger»: «Når russere snakker om atomkrig er den sikreste responsen å sikre deres meget konvensjonelle nederlag.»

Til de som advarer for at denne handlingskursen truer den menneskelige sivilisasjons ødeleggelse, svarte Synder bisarrt med å si: «Ingen alternativ er uten farer.»

Putin, på hans side, der han representerer en fraksjon av det russiske oligarkiet, søker hele tiden en eller annen innordninging med hans vestlige «partnere», som imidlertid ikke har noen interesse av en innordning. Samtidig som den russiske regjeringen er under press for ytterligere å eskalere er den også skrekkslagen for konsekvensene av framveksten av sosial opposisjon innen arbeiderklassen.

David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonråd, forklarte i en tale han holdt i Sydney, Australia, om den nye boka Leon Trotsky and the Struggle for Socialism in the Twenty-First Century, de vidtrekkende konsekvensene av USA-NATO-krigen mot Russland.

Han bemerket: «Ukraina-krigen forsvinner ikke. Den metastaserer til en konflikt av stadig større dimensjoner. Den er åpningsepisoden av det som snart vil bli klart å være en verdenskrig, og den har de aller farligste implikasjoner.»

«Man kunne se på deres politiske orienteringer og spørre, skjønner de ikke at dette kan resultere i en atomkrig? Dette er galskap. Og det er sant nok, dette er galskap.» Men denne galskapen må «forklares materialistisk». Det betyr at imperialistmaktenes handlinger «er en respons på motsetninger som har stengt av for rasjonelle responser».

North la til: «Det er to prosesser i virke her. Det er prosessen som fører, gjennom kapitalismens motsetninger, til ødeleggende krig og katastrofe. Men nettopp de samme motsetningene produserer også sosial revolusjon.»

Samtidig som USA og NATO eskalerer krigen mot Russland har arbeiderklassen allerede begynt å tre inn i kamp over hele verden. Det er denne sosiale kraften som må organiseres, utdannes og politisk mobiliseres for å få slutt på krigen og på kapitalistsystemet.

Loading