7 000 havnearbeidere på Canadas vestkyst stemte mandag med over 99 prosent for å autorisere streikeaksjoner mot havneoperatører i provinsen British Columbia. Denne avstemmingen fant sted samtidig med gå-sakte-aksjoner og protester som har spredt seg over havnanleggene på Vestkysten av USA, der 22 000 havnearbeidere har blitt holdt i arbeid i mer enn et år uten en gyldig kontrakt.

Sist helg ble havneanlegget i Seattle, Washington – en av de travleste havnene på Stillehavskysten, the Pacific Rim – stengt ned da arbeidere protesterte mot forslaget fra operatøren Pacific Maritime Associations (PMA) om å heve lønningene med skarve $ 1,56 i timen, langt under inflasjonen. Gå-sakte-aksjoner ved noen av verdens største havneanlegg, medregnet Long Beach og Oakland, har også funnet sted, med cargskip liggende for anker dusinvis av kilometer utenfor kysten i påvente av en anledning til å legge til kai.

Det er vanskelig å overdrive den mektige posisjonen Vestkystens havnearbeidere innehar i den kapitalistiske verdensøkonomien. I nesten et halvt århundre har en betydelig mengde av verdens handel passert gjennom havneanleggene de holder gående, spesielt siden utviklingen av containerskipsfarten på tvers av verdenshavene.

Per 9. juni var cargo til en verdi av $ 5,2 milliarder strandet utenfor kysten av California, Oregon og Washington, og det bare etter noen få dager der produksjonstakten ble bremset opp, og ikke stoppet. Man trenger bare huske den kolossale økonomiske konsekvensen av ett containerskip, Ever Given, som i mars 2021 blokkerte Suez-kanalen.

Nesten 40 prosent av all import til USA, fra mat til datamaskiner og til industrielle produkter, passerer bare gjennom havneanleggene i Los Angeles og Long Beach. Ifølge en analyse fra 2022, utført av sjøfartsøkonomen John Martin, genereres nesten $ 2 billioner i året i økonomisk aktivitet gjennom Vestkystens havneanlegg. Det var nesten 9 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt i 2021.

Kampen reiser et fundamentalt strategisk anliggende som alle havnearbeidere må forstå: Dersom selskapene lykkes i å følge deres tiår-gamle spilleplan om å splitte arbeidere basert på land, da vil de lykkes i å hente ut større innrømmelser og høste større profitter. Men dersom arbeiderne på grunnplanet går til aksjoner for å forenes på tvers av landegrensene, da kan de derimot lansere en motoffensiv mot operatørene, og skape seg støtte blant arbeidere overalt.

Verdens havneanlegg syder av arbeiderklassens harme over operatørenes profitter, Covid-dødsfall og lønninger som faller lenger og lenger etter de stigende levekostnadene. Ifølge Crisis24, et konsulentselskap for maritim sikkerhet, var det i fjor minst 38 store protester eller streiker på havneanlegg rundt om i verden, nesten fire ganger så mange som i 2021.

Kraftfulle havnearbeiderstreiker har de siste månedene funnet sted i England, Frankrike, Argentina, Sør-Afrika, Chile, Sør-Korea, Tyskland og andre steder, alle på grunn av de samme anliggendene som nå står på spill på Vestkysten av Nord-Amerika. Havnearbeidere på Stillehavskysten av Mexico har truet med streik denne sommeren, blant annet i byen Manzanillo, Colima.

Crisis24 advarte i en uttalelse rapportert av Bloomberg tidligere i år: «Arbeidsuroen vil neppe avta på vei inn i 2023, og kan faktisk forverres i det sannsynlige tilfellet at globale økonomiske betingelser ikke forbedres.»

Kontraktskampen setter også arbeidere opp for en konfrontasjon med Biden-administrasjonen og både Det demokratiske og Det republikanske partiet, så vel som med Trudeau-regjeringen i Canada.

I løpet av de to siste ukene har det blitt sendt brev til Biden-administrasjonen fra næringslivssammenslutningene National Association of Manufacturers (7. juni), National Retail Federation (5. juni) og Retail Industry Leaders Association (2. juni), som alle formaner Det hvite hus, på vegne av Wall Street, til å intervenere mot havnearbeiderne og diktatorisk tvinge gjennom en kontrakt, slik Biden og Kongressen gjorde i fjor mot jernbanearbeiderne etter at de avviste en operatørvennlig avtale.

Disse planene er godt i gang, som det ble avslørt i en artikkel postet mandag av Journal of Commerce, der det ble rapportert at fungerende arbeidsminister Julie Su, som under jernbanekampen tjente som tidligere arbeidsminister Marty Walshs viseminister, mandag møtte PMA-representanter for å «få ILWU-forhandlere til å forflytte seg nærmere et nivå på foreslåtte lønninger, som setter [en] avtale innen rekkevidde.»

For Biden-administrasjonen og deres allierte i Canada anses det å få stengt ned havnearbeidernes kamp som kritisk nødvendig, ikke bare for å styrke profittene, men også for å eskalere pådriveren for krig mot Russland, og deres forberedelser til krig mot Kina. Styringsklassen har allokert ubegrensede summer til krig, og alt dette skal det betales for ved å senke lønningene og sløye sosiale programmer.

Havneanleggene er dessuten kritisk viktige for transporten av militært utstyr over hele verden. En 2022-rapport fra Army War College bemerket at USA «er avhengig av sine havneanlegg for å projisere militær makt rundt om i verden. I en stor konflikt ville 90 prosent av amerikansk militærcargo bli fraktet sjøveien. Dagens militære havneinfrastruktur er konsentrert i 22 strategiske havner. Sytten av de strategiske havnene er kommersielle anlegg der forsvarsdepartementet (DoD) skiper ut sitt utstyr i tilfelle militære konflikter utenlands, side om side med sivile kommersielle utskipinger.»

Innen denne konteksten gjør apparatene til fagforeningen International Longshore and Warehouse Union (ILWU) og andre fagforeninger som representerer havnearbeidere, alt hva de kan for å unngå en streik. I motsetning til deres canadiske motstykke har ikke ILWU engang kalt for en avstemming for å autorisere streikeaksjoner, selv om den amerikanske kontrakten utløp i juli 2022. Lokale ILWU-funksjonærer som president Raymond Leyba for avdelingen Local 29, truer sågar med å sparke arbeidere bare fordi de har snakket med reportere fra World Socialist Web Site, så livredde er de for veksten av grunnplanets raseri.

Gå-sakte-aksjonene og protestene ved Vestkystens havner viser at ILWUs bestrebelser for å holde grunnplanet tilbake er tynnslitt og på bristepunktet. Dette massive byråkratiske apparatet, bemannet av funksjonærer uten tilknytning til havnearbeidernes kamper, er en vekt på ryggen til grunnplanets arbeidere overalt. Deres formål er å operere som arbeidspoliti overfor grunnplanet, på vegne av Biden-administrasjonen og staten.

I pamfletten «Fagforeninger i epoken av imperialismens forfall», som Leo Trotskij arbeidet på i august 1940, da han ble myrdet av det stalinistiske GPU, skrev den russiske revolusjonæren: «Det er ett fellestrekk i utviklingen, eller rettere sagt degenereringen, av moderne fagforeningsorganisasjoner i hele verden: Det er at de trekkes nærmere inntil, og vokser sammen med statsmakten.»

I løpet av de nå mer enn 80 årene siden Trotskij utsatte fagforeningenes degenerering for marxistisk analyse, har prosessen bare akselerert samtidig som skillet mellom høynivåbyråkratene og kapitaliststaten har blitt oppløst.

Havnearbeiderne på grunnplanet må ikke tape initiativet ved å vente på at ILWU-apparatet tar grep og går til handling for dem. Den dagen kommer aldri. Se på de amerikanske jernbanearbeidernes skjebne, som stemte overveldende for streik og avviste fagforeningsbyråkratienes bestrebelser for å tvinge gjennom en utsalgskontrakt, men så fikk deres kamp effektivt gjort illegal av Demokratene og Republikanerne i Kongressen, gjennom påkallingen av Railway Labour Act. Ingen tiltro kan settes til ILWUs venner i Det hvite hus.

Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – er beredt til å bistå arbeiderne med å ta makten over i deres egne hender. IWA-RFC er et globalt nettverk av demokratisk kontrollerte arbeiderkomitéer som har som målsetting å besørge arbeiderne på fabrikkgulvet med makt. Målet er å hjelpe arbeiderne med å bryte isolasjonen og gjøre felles sak med deres kolleger internasjonalt. Vi oppfordrer alle havnearbeidere på grunnplanet til å kontakte oss i dag.