Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) er dypt trist over Esteban Volkovs bortgang kvelden 16. juni, Leo Trotskijs barnebarn. Han ble 97-år-gammel. Volkov døde i Mexico by, der han bodde siden han i 1939 ankom Mexico.

Selv om han ikke var personlig aktiv i revolusjonær sosialistisk politikk, forble Esteban Volkov gjennom hans lange liv dypt lojal til prinsippene og minnet om hans bestefar og alle medlemmene av hans families martyrer.

Vsevolod (hans russiske fornavn) ble født i Sovjetunionen 7. mars 1926, som sønn av Trotskijs datter Zinaida og hennes ektemann Platon Volkov, et ledende medlem av den trotskistiske Venstreopposisjonen. Det unge barnets far ble arrestert og myrdet av stalinistregimet. Zinaida ble tillatt å forlate Sovjetunionen med Vsevolod, hennes yngste barn (kjent som «Seva»), for å besøke Trotskij i Prinkipo, ei øy utenfor kysten av Istanbul der han bodde i eksil.

Zinaida led av tuberkulose og depresjon, og reiste seint i 1931 til Tyskland for medisinsk behandling. Hun reiste aleine, med forventning om snart å bli gjenforent med Seva. Men den 20. februar 1932 opphevet stalinistregimet Trotskijs sovjetiske statsborgerskap. Inkluderingen av alle medlemmer av Trotskijs nærmeste familie, inkludert Zinaida og Seva, i dette byråkratiske dekretet ble av Trotskij beskrevet som «en ordsinnet, foraktelig og dum hevnhandling mot meg». Denne kalkulert hevngjerrige handling gjorde Zinaidas personlige omstendigheter i Tyskland vanskeligere.

Uten statsborgerskap tok det måneder å få arrangert Sevas gjenforening med hans mor. Men innen han kom til Berlin hadde Zinaidas mentale og fysiske helse blitt alvorlig forverret. Zinaida Volkova begikk den 5. januar 1933 selvmord. I et brev adressert til sentralkomitéen i Sovjetunionens Kommunistparti, datert 11. januar 1933, berettet Trotskij omstendighetene rundt hans datters død.

Han skrev at Seva «var knapt i nærheten av hans mor ei uke, da general Schleichers politi i samspill med de stalinistiske agentene bestemte seg for å utvise min datter fra Berlin. Hvor hen? Til Tyrkia? Til øya Prinkipo? Men barnet måtte gå på skole. Min datter trengte kontinuerlig legetilsyn og normale betingelser for arbeid og et familieliv. Dette nye slaget var mer enn denne syke personen kunne tåle. Den 5. januar kvalte hun seg med gass. Hun var tretti-år-gammel.»

Hitlers tiltredelse til makten mindre enn en måned seinere tvang Lev Sedov, Trotskijs eldste sønn, til å flykte fra Tyskland sammen med hans seks-år-gamle nevø. Seva ankom Paris i 1935 med hans onkel, der Sedov ledet Den fjerde internasjonales arbeid i Europa. Sedov ble i februar 1938 myrdet av det sovjetiske hemmelige politi (GPU), som handlet på grunnlag av informasjon besørget av Mark Zborowski, GPUs hovedagent innfiltrert i Den fjerde internasjonales Paris-hovedkvarter.

Etter en langvarig drakamp om omsorgsretten for barnet ankom Seva Mexico i august 1939, og ble gjenforent med Trotskij og Natalia Sedova, hans ste-bestemor.

I de tidlige morgentimene 24. mai 1940 ble det gjort et forsøk på Trotskijs liv, begått av en gjeng stalinister anført av muralkunstmaleren David Alfaro Siqueiros. Porten og dørene til Coyoacán-villaen der Trotskij bodde og arbeidet ble åpnet av Robert Sheldon Harte, en stalinistagent som hadde infiltrert Socialist Workers Party (SWP). Vel inne på eiendommen rettet attentatgruppa maskingeværild inn i soverommene til Trotskij og hans barnebarn. I hans beretning om overfallet, med tittelen «Stalin søker min død», skrev Trotskij:

Da skytingen stilnet hørte vi vårt barnebarn i naborommet rope ut: «Bestefar!» Barnets stemme i mørket under skuddvekslingen er fortsatt den nattas mest tragiske erindring. Gutten – etter at det første skuddet hadde skjært diagonalt gjennom senga, som det framgår av merker på døra og veggen – kastet seg inn under senga. En av overfallsmennene, tilsynelatende i panikk, skøyt inn i senga, kula passerte gjennom madrassen, traff vårt barnebarn i stortåa og grov seg ned i gulvet. Overfallsmennene kastet to brannbomber og forlot barnebarnets soverom. Der han skreik ut «bestefar!» løp han etter dem ut på gårdsplassen, og etterlot et blodspor etter seg, og under den videre ildgivingen skyndte han seg inn i rommet til en av vaktene.

Med vårt barnebarns utrop tok min kone veien inn i hans allerede tomme rom. Der var det brann på gulvet, i døra og et lite skap. «De har kidnappet Seva,» sa jeg til henne. Dette var det mest smertefulle øyeblikket av alle. Skuddene fortsatte å ringe, men allerede vekk fra vårt soverom, et sted ute på gårdsplassen eller rett utenfor husveggene. Terroristene dekket tilsynelatende deres tilbaketrekning. Min kone skyndte seg å kvele flammene med et teppe. Hun måtte behandle sine brannsår ei uke etterpå.

Trotskij og Natalia overlevde på mirakuløst vis overfallet, og 14-år-gamle Seva var ikke kidnappet. Men det neste forsøket på Trotskijs liv tre måneder seinere oppnådde sin kriminelle målsetting. Med kritisk viktig bistand fra Sylvia Ageloff, en annen stalinistagent som arbeidet inne i Den fjerde internasjonale, fikk GPU-attentatsmannen Ramon Mercader tilgang til Coyoacán-villaen, og til Trotskij. Den 20. august 1940 utførte Mercader hans angrep, etter å ha blitt tatt inn på Trotskijs kontor.

Esteban Volkov var ikke i villaen da angrepet ble utført. Men han kom umiddelbart etter tilbake til det som var hans hjem. I et intervju utført i 2003, mintes Volkov hendelsene den forferdelige senettermiddagen:

Jeg hadde ingen anelse om hva som skjedde. Da jeg gikk inn på kontoret, så jeg Lev Davidovitsj liggende på bakken, såret, men vaktene og de andre stoppet meg fra å komme nærmere. Min bestefar hadde sagt: «Ikke slipp Seva inn, dette må ikke barnet få se.» Litt seinere krysset han gjennom hagen for siste gang, båret av mannlige sykepleiere på ei båre.

Esteban Volkov ble værende i Mexico resten av hans liv. Han opprettholdt en nær relasjon til Natalia Sedova helt til hennes død, 79-år-gammel, i 1962. Han utdannet seg til ingeniør og utmerket seg på det feltet. Volkov giftet seg, og etterlater seg fire døtre.

Etter å ha overlevd sin bestefar med nesten 83 år ble Esteban Volkovs forsvar av arven etter Leo Trotskij mest betydelig uttrykt i hans tiltak for å bevare villaen på Avenida Viena, i bydelen Coyoacán, som et museum, der den store revolusjonæren tilbrakte de 10 siste månedene av hans liv.

Esteban Volkov fortjener å bli hedret som det siste gjenlevende medlemmet av Trotskijs nærmeste familie, som ble fratatt hans far, mor, onkel, bestefar og bestemor på grunn av det stalinistiske regimets bestialske forbrytelser, og som levde sammen med Trotskij de siste årene av den store revolusjonærens liv, som selv ble såret i attentatforsøket 24. mai 1940, og var vitne til de grufulle hendelsene 20. og 21. august 1940, og forble – i de 80 årene som fulgte – lojal mot de sosialistiske prinsippene og minnet om hans bestefar.