Mens den ukrainske regjeringen fortsetter sin opphausede NATO-støttede motoffensiv mot russisk-kontrollert territorium i øst med forferdelig menneskelig kostnader, er sprengingen av Kakhovka-demningen, som fant sted i løpet av de første 48 timene av motoffensiven, satt til å påføre enorme konsekvenser for den allerede katastrofale økonomiske og sosiale situasjonen den ukrainske arbeiderklassen konfronterer.

Kakhovka-demningens kollaps har allerede ført til ei stor økologisk og humanitær krise. I løpet av de mindre enn to ukene etter at demningen ble sprengt er det rapportert minst 17 dødsfall, og tusenvis av lokale innbyggere både på ukrainsk- og russisk-kontrollert territorium har blitt evakuert fra deres hjem.

Minst 35 personer, derav 7 barn, er savnet. Redningsarbeid fortsetter, men tiltakene har blitt vanskeliggjort av den pågående krigen.

I regionen Dnipropetrovsk er 300 000 mennesker uten reint drikkevann, og mer enn 1 million vil ifølge lederen av regionrådet kunne møte vannmangel. Den høyreorienterte regjeringen til president Volodymyr Zelenskyj har bevilget $ 4 millioner for å skaffe alternative vannkilder, en skarve sum sammenlignet med milliardene som for tiden brukes for å sende ukrainske soldater i døden i motoffensiven.

Over 150 tonn maskinolje ble ført til havs, der Svartehavet på forhånd allerede var Europas mest forurensede vannmasser. Store mengder sprøytemidler og kunstgjødsel er vasket ut av jordsmonnet og ført til havs, og risikoen for utbrudd av vannbårne sykdommer som kolera har steget kraftig.

Antitanksminer og amfibieminer ble også vasket vekk og vil nå utgjøre en enorm fare for sivile som kan komme i berøring med dem langt unna frontlinjene. Flytende skrot fra demningen har blitt oppdaget så langt unna som i byen Odessa ved Svartehavet.

Bortsett fra den umiddelbare økologiske og humanitære katastrofen har demningskollapsen forøvrig enorme økonomiske konsekvenser for en allerede ødelagt ukrainsk økonomi. Kakhovka-demningen har spilt en sentral rolle i vannforsyningen for store jordbruksarealer, og for vannkraftbasert strømproduksjon til viktige fabrikker i regionen.

Damanlegget, som ble sluttført i 1956 som del av Sovjetunionens utvikling av vannkraftbasert strømproduksjon, skapte også Ukrainas nest største ferskvannsreservoar og har forsynt fire separate provinser med vann gjennom et system av kanaler.

Demningens primære rolle som et irrigasjonsreservoar har vært av avgjørende betydning for å gjøre et område som typisk er utsatt for regelmessige tørkeperioder til Ukrainas mest produktive landbruksregion.

Vadym Dudka, agronom og adm. dir. i Agroanaliz Ltd, et internasjonalt landbrukskonsulentselskap, sa til avisa Kyiv Independent at før demningen brast hadde regionen 330 000 hektar irrigert jorbruksareal som produserte 80 prosent av alle grønnsaker i Ukraina, så vel som en stor prosentandel av forskjellige typer frukt og druer. Ifølge Dudka var 85 til 90 prosent av regionens åkre dedikerte til mais og soyabønner. Ukraina er en av verdens største eksportører av begge deler.

I løpet av det foregående halvannet året har krigen allerede fått de globale matvareprisene til å skyte i været, og sprengingen av demningen vil akselerere den globale matinflasjonen ytterligere. I Ukraina selv steg matvareprisene i løpet av det første året av krigen med 26 prosent, og prisene på basisvarer som frukt og grønnsaker har fortsatt å stige med over 20 prosent sammenlignet med et år tidligere. Prisene på egg har økt med nesten 130 prosent.

Som FNs bistandssjef Martin Griffiths sa til BBC i et nylig intervju, «Dette er ei brødkurv – hele området som går ned mot Svartehavet og Krim er ei brødkurv, ikke bare for Ukraina, men også for verden. Vi er allerede i vanskeligheter hva angår matsikkerhet, men matvareprisene vil helt sikkert stige.»

«Det er nesten uunngåelig at vi kommer til å se enormt store problemer med å få høstet og så få sådd til neste innhøsting. Og det vi kommer til å se er derfor en enorm innvirkning på den globale matsikkerheten – det er det som kommer til å skje,» forutså Griffiths.

Ifølge Kyiv School of Economics tapte Ukrainas landbrukssektor i løpet av det første året av krigen allerede $ 4,3 milliarder.

Mens omfanget av skadene på den russiske siden av oversvømmelsen er mindre kjent, sa Monika Tothova, økonom ved FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO), til Al Jazeera at Ukrainas innhøsting i år nesten helt sikkert ville bli katastrofalt lav.

Basert på satellittbilder og modellering av oversvømmelsen «er det svært sannsynlig at årets innhøsting vil være et fullstendig tap, avhengig av hvor lenge vannet blir stående,» sa Tothova.

Damkollapsen har også tvunget fram nedleggelsen av ei rekke fabrikker i regionen, med den nasjonale arbeidsledigheten allerede på det sjokkerende høye nivået 26 prosent. Dette tallet inkluderer ikke de nesten 8,5 millioner ukrainerne som har flyktet til utlandet, som følge av den NATO-støttede krigen, og heller ikke de hundretusener som har blitt innkalt til de væpnede styrkene – frivillig eller ikke.

Regionen rundt Kakhovka-demningen er fortsatt en vesentlig del av landets stålproduserende industri, og reservoarets vann ble brukt i flere av produksjonsprosessene. De ukrainske stålselskapene Metinvest og ArcelorMittal har ei rekke fabrikker i regionen som har sysselsatt titusenvis av arbeidere. En dag etter demningskollapsen, den 7. juni, stoppet ArcelorMittal, verdens største stålprodusent, som eier Ukrainas største stålfabrikk, sin produksjon av rått og valset stål, mens Metinvest på grunn av krigen allerede opererte med bare 35 til 45 prosent av kapasiteten.

I tillegg til konsekvensene av oversvømmelsene har begge selskapene mistet ei rekke fabrikker til de russiske styrkene, deriblant den massive Azovstal-fabrikken i Mariupol. Metinvest aleine sysselsatte 37 000 arbeidere i det som nå er russisk-kontrollert territorium, og krigen har effektivt sett splittet i to ei stor produktiv industrigrein.

Ukraina besørget før krigen en tiendedel av Europas stålimporter, bare en falmende etterlatenhet av hva som var men fortsatt et betydelig tegn på den industrimakten som i Sovjetunionen var konsentrert i Ukraina. Ukrainas samlede stålproduksjonen har siden krigen begynte falt med over 70 prosent, ned til 6,26 millioner tonn.

I likhet med krigen som helhet, er sammenbruddet av slike massive produktive industrisektorer, med store tap av arbeidsplasser og ødelagte liv, i siste instans en konsekvens av det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen og restaureringen av kapitalisme i 1991.

I stedet for å stoppe krigen umiddelbart for å adressere den økologiske og humanitære krisa forårsaket av krigen driver den ukrainske styringsklassen, med støtte fra vestlig imperialisme, sine styrker i en stadig større målestokk og med stadig større hastighet inn i krigsfrontens masseslakt.

Dessuten vil tapet av arbeidsplasser forårsaket av oversvømmelsen utvilsomt drive et stort antall ukrainske arbeidere ut i arbeidsledighet, med den konsekvens at de vil bli gjenstand for innkalling til krigen. En nylig rapport i det ukrainske nyhetsmediet Strana indikerte at en desperat Zelenskyj-regjering nå forlanger at ukrainske menn først skal registrere seg hos militæret for å kunne få seg en jobb. Dermed er mange nå revet mellom å forbli i arbeidsledighet og risikoen for å bli utlevert en militær innkalling og sendt til fronten.

Som WSWS har rapportert eksisterer det utbredt motstand, til tross for det regelrette forbudet mot dissens og kritikk av krigen, blant ukrainske arbeidere og ungdom som bærer hovedtyngden av katastrofen som utspiller seg rundt dem.

I mellomtiden fortsetter både Russland og Ukraina å beskylde hverandre for forsettelig å ha ødelagt Kakhovka-demningen. Det Washington D.C.-baserte Institute for the Study of War rapporterte denne uka at «oversvømmelsene har fratatt russiske styrker tidligere holdte stillinger i minst 12 bosetninger på den østlige (venstre) bredden av Dnipro-elva og har i noen områder skjøvet russiske forsvarslinjer tilbake så langt som 10 kilometer.» Om det er sant kan demningskollapsen som fant sted akkurat da Ukraina begynte sin motoffensiv godt ha vært resultat av en sabotasjehandling begått av Zelenskyj-regjeringen.

Men uansett hvem som kan klandres for katastrofen må arbeidere forstå at damkollapsen er nok en demonstrasjon av både de enorme farene NATO-krigen mot Russland i Ukraina utgjør, og de allerede katastrofale konsekvensene krigen har for arbeiderklassen i Ukraina, og internasjonalt.