USAs Høyesterett blokkerte fredag med et pennestrøk et tiltak som ville ha besørget begrenset lettelse for 43 millioner amerikanere som lider under den knusende gjeldsbyrden på $ 1,7 billioner [$ 1 700 milliarder] i utestående føderale studielån.
Samme dag som Høyesterett slo ned programmet for lettelser for studiegjelda, sanksjonerte domstolen diskrimineringen av LHBTQ-personer med samme 6 til 3 margin, og tok side for en bigott webdesigner som nekter å akseptere likekjønnede par som kunder. Med disse kjennelsene avslører de ikke-valgte dommerne, som ikke stilles til ansvar og er utnevnt på livstid, Høyesterett som et tvers igjennom korrupt instrument, og en diskreditert institusjon.
Det faktum at de samme dommerne som plukker desperat tiltrengte midler fra arbeiderklassefamilier og åpner døra for fascistisk forfølgelse av minoriteter, har blitt avslørt som mottakere av massive bestikkelser [engelsk tekst] fra milliardærsponsorer, også slike som kommer opp for domstolen, har ikke gått befolkningen hus forbi.
Den utøvende forordningen utstedt av president Joe Biden i august i fjor var langt mindre enn hans 2020-valgløfte om å ettergi alle føderale studielån, som var et gjennomskuelig tiltak for å forbedre Demokratenes sjanser før midtperiodevalgene i 2022. Bidens utøvende forordning ville ha slettet opp i mot $ 10 000 dollar av hovedstolen for låntakere med inntekter opp til $ 125 000 i året, og opp til $ 20 000 for mottakere av Pell Grants, rettet mot lavinntektsstudenter. Den ville ha besørget opp til $ 400 milliarder i låneettergivelse over 30 år, eller $ 13,3 milliarder i året.
$ 10 000 er mindre enn en tredjedel av den gjennomsnittlige studiegjelda på $ 35 574 per føderal lånetaker, og programmet ville bare ha slettet en brøkdel av den totale studiegjeldsbelastningen. Den gjennomsnittlige amerikanske studenten betaler $ 2 186 i året i renter, eller $ 43 000 over 20 år.
Gjennomsnittlig månedlig gjeldskostnader på studielån er $ 234 for de med lavere grader [‹undergraduate degrees›] og $ 570 i måneden for de med en mastergrad. En sykepleier med ei lønn på $ 70 000 ville under programmet ha spart $ 200 i måneden.
Eksplosjonen i studiegjeld i USA har blitt næret av de stadig stigende kostnadene for høyere utdanning, som er mer enn doblet i løpet av de to siste tiårene. Den gjennomsnittlige totale kostnaden for en offentlig fireårig grad i USA er i dag på mer enn $ 100 000. Samtidig har statlige tilskudd til den høyere utdanningen falt jevnt og trutt.
Byrden av studiegjeld er så knusende at rundt 22 millioner låntakere søkte om lindring under Biden-planen bare i løpet av de fem første dagene etter at nettstedet ble opprettet. Nesten 90 prosent av søkerne kom fra adressepostnumre der medianinntekten er mindre enn $ 59 999, og over 60 prosent fra postnumre der medianinntekten er fra $ 20 000 til $ 39 999.
Høyesteretts 6-mot-3-beslutning i saken Biden vs. Nebraska, der Republikanernes ytrehøyreblokk stilte seg bak rettsbegrunnelsen ført i pennen av høyesterettsjustitiarius John Roberts, og de tre dommerne utnevnt av Demokratene samlet seg bak dommer Elena Kagans dissens, var allment forventet. Biden-administrasjonen overleverte Republikanerne de best mulige betingelsene for dem til å blokkere programmet.
Verken presidenten selv eller kongressledelsen gjorde noe seriøst forsøk på å få en plan for studentgjeldslette vedtatt av Kongressen i de to første årene av Bidens periode, da Demokratene kontrollerte begge Kongressens kamre, så vel som Det hvite hus. Da han til slutt iverksatte programmet, under press fra kongressdemokrater som fryktet fiasko i midtperiodevalgene i 2022, gjorde Biden det i henhold til bestemmelsene i nødssituasjonsloven 2003 HEROES Act, som ble vedtatt for å redusere gjeldsbyrden for soldater under krigene i Afghanistan og Irak. Det hvite hus anvendte nødssituasjonen relatert Covid-19-pandemien for å påberope seg 2003-loven.
Med denne framgangsmåten fulgte Biden opp Trumps eksempel, som brukte HEROES Act tre ganger for å forlenge et moratorium på rentebetalinger for studiegjeld og for oppsamlede rentebetalinger på grunn av pandemien. Biden brukte også 2003-loven for ytterligere å forlenge moratoriet. Men med hans avslutning av den offisielle Covid-nødssituasjonen, har han lagt grunnlaget for at skyldnerne nå må gjenoppta betalingene fra og med 1. oktober – nok en grusom finansiell byrde, som vil bli forverret av rentehevingene og prisstigning for basisvarer og husleier.
Demokratenes overordnede bekymring var å unngå en konflikt i Kongressen, for å opprettholde tverrpartistøtte til stedfortrederkrigen i Ukraina mot Russland, og undertrykke den økende motstanden i arbeiderklassen hjemme. Biden kunngjorde hans plan for ettergivelse av studielån da han i allianse med fagforeningsbyråkratiet intervenerte for å blokkere streiken til 120 000 jernbanearbeidere. Det tiltaket tok i siste instans form av et lovforslag støttet av begge partiene som forbød en streik og påla en pro-selskapskontrakt som titusenvis av jernbanearbeidere hadde avvist.
Innen dager etter kunngjøringen av planen om gjeldslette begynte delstatsregjeringer ledet av Republikanerne å innmelde søksmål for å blokkere den, sammen med høyreorienterte grupper finansiert av Republikanernes milliardær-donorer, og Trump-supportere som Home Depot-medgründer Bernie Marcus, Koch Enterprises og Mercer-familien. På et tidspunkt da utdanningsdepartementet allerede hadde godkjent 16 millioner forgjeldedes søknader om lettelser, la domstolen Eighth Circuit Court of Appeals programmet på is, og førte saken over til Høyesterett.
Høyesterettsjustitiarius Roberts hevdet kynisk i hans begrunnelse at Biden hadde overskredet hans autoritet ved å lansere gjeldsletteprogrammet uten spesifikk kongressautorisasjon. I hans flertallsbegrunnelse siterte han Nancy Pelosi, Demokratenes daværende House Speaker, som under en pressekonferanse i juli 2021 sa: «Folk tror presidenten i USA har makt til å ettergi gjeld, det har han ikke. Han kan forskyve nedbetaling. Han kan utsette. Men han har ikke den makten. For dét skal det en handling til fra Kongressen.»
Roberts forsmådde den såkalte «administrative staten» der han kanalisere mange av den republikanske høyresidens juridiske truismer, og påberopte seg doktrinen om «hovedspørsmål», som brukes for å angripe føderale reguleringer som griper inn i selskapselitens profittinteresser. Som et ekko av Mitch McConnell, Senatets minoritetsleder, som absurd fordømte Bidens beskjedne plan for gjeldslette som «sosialisme», skrev Roberts der ha ga uttrykk for frykten for revolusjon innen styringsklassen:
[Utdannings-] ministerens plan har «modifisert» de refererte bestemmelsene bare i den forstand Den franske revolusjonen «modifiserte» den franske adelens status – den har avskaffet dem og erstattet dem i sin helhet med et nytt regime.
Ingen fraksjon i domstolen uttrykte noen bekymring for administrativt «overreach» da finansdepartementet, [sentralbanken] US Federal Reserve og [den føderale etaten for innskuddsgarantier] Federal Deposit Insurance Corporation, bare for uker siden ensidig erklærte en systemisk finansrisiko og tilgjengeliggjorde hundrevis av milliarder dollar for å garantere rike innskyteres eiendeler i tre kollapsende banker – Silicon Valley, Signature og First Republic – undergravd av Feds program med rentehevinger innrettet på å drive opp arbeidsledigheten og bremse lønnsveksten.
Hva angår omfanget av Bidens foreslåtte gjeldslettelser – ansett som en umulig påtvingelse på profittene og bankers og utlånselskapers finanseiendeler – på tilsammen $ 13,3 milliarder i året, ville dette beløpet blekne relatert med Bidens rekordhøyde militærbudsjett på $ 1 billion [$ 1 000 milliarder] for regnskapsåret 2024, for ikke å nevne de ubegrensede midlene allokerte til å bevæpne Ukraina i krigen mot Russland.
Biden ga fredag ettermiddag en famlende og unnvikende fjernsynsrespons på rettskjennelsen som slo ned hans program for lettelser av studiegjelda. Han kunngjorde en ny plan, basert på loven 1965 Higher Education Act, for å gjøre visse uspesifiserte reduksjoner i studiegjelda. Han sa også at han ville begrense de månedlige nedbetalingene på studielån til 5 prosent av disponibel inntekt, i motsetning til dagens nivå på 10 prosent. Til slutt sa han at utdanningsdepartementet ville avstå i 12 måneder, fra og med 1. oktober, fra å henvise låntakere som ikke følger opp de fastlagte betalingsplanene til kredittbyråer, eller anse dem som kriminelle.
Disse tiltakene, som selv sannsynligvis vil bli utfordret av domstolene, er i vesentlig grad drevet av bekymringer for at et oppsving i misligholdet av lån kunne undergrave billionene i finansverdipapirer tilknyttet berget av studiegjeld. Investopedia advarte i november at «på grunn av de iboende likhetene mellom markedene for studielån og for sub-prime boliglån [o. anm.: som utløste 2007/2008-finanskrasjet], er det en gjennomgående frykt for at finansindustrien basert på studielån vil bli den neste markedsimplosjonen som utløser ei finanskrise.»