Fire og en halv time før film- og fjernsynsskuespillernes fagforeningskontrakt med underholdningsselskapene utløp fredag kveld, kunngjorde funksjonærer for Screen Actors Guild-American Federation of Television and Radio Artists (SAG-AFTRA) til deres 160 000 medlemmer at samtalene med arbeidsgiverne ble forlenget til den 12. juli kl. 23:59.

I en fellesuttalelse utstedt av SAG-AFTRA og arbeidsgivermotparten Alliance of Motion Picture and Television Producers (AMPTP) som bemerket forlengelsen av den gjeldende kontrakten, ble det lagt til at «partene vil fortsette å forhandle under en gjensidig avtalt medieblackout. Ingen av organisasjonene vil kommentere til media om forhandlingene under forlengelsen.»

SAG-AFTRA-funksjonærer, deriblant president Fran Drescher, nasjonal administrerende direktør og hovedforhandler Duncan Crabtree-Ireland, og medlemmene av TV/Theatrical-forhandlingskomitéen (deriblant slike figurer som Sean Astin, Shari Belafonte, Frances Fisher og Joely Fisher), hevdet i deres åpne brev til medlemskapet at de hadde «vært i forhandlinger med AMPTP i mer enn tre uker under en uvanlig stram tidsplan, der de kjempet for en omfattende og inkluderende kontrakt».

De skrev at «for å kunne utnytte enhver mulighet til å oppnå den rettferdige kontrakten vi alle forlanger og fortjener, ble det etter grundig overveielse enstemmig besluttet å tillate ytterligere tid til å forhandle» ved å forlenge den nåværende kontrakten fram til 12. juli. «Ingen må forveksle denne forlengelsen med svakhet. Vi ser dere. Vi hører dere. Vi er dere.»

Beslutningen var faktisk «veik», feig og hovmodig. Fagforeningens e-post, sendt i tolvte time fredag til de 160 000 medlemmene, presenterte ganske enkelt den illegitime forlengelsen av forhandlingene som et fait accompli. SAG-AFTRA-funksjonærene bestemte «enstemmig» seg imellom å videreføre de hemmelige samalene, som medlemskapet ikke vet noe om hva angår innhold eller framgang. Det er her ikke et snev av en demokratisk prosedyre eller bekymring. Hvorfor skulle noe som helst fordelaktig for skuespillere og de andre medlemmene i SAGTRA komme ut av denne prosessen bak lukkede dører? Denne utsettelsen i siste liten gjør det først og fremst klart at fagforeningslederne er fokuseret på ett mål, det å unngå en streik – som sammenfallende med den nå to-måneder-lange streiken til manusforfatterne – ville stenge ned film- og fjernsynsproduksjonen.

Med dette tjener fagforeningen som den forlengede arma av de store selskapene og styringseliten som helhet, som er skrekkslagen ved tanken på en breiere streik som ville forpurre kultur- og medieapparatet, og objektivt sett reise spørsmål om systemet med film og fjernsyn for selskapsprofitt.

Fagforeningens provoserende beslutning om å utsette en streik kom bare dager etter at det sirkulerte et brev blant SAG-AFTRA-medlemmer som spesifikt advarte mot et forræderi. Medlemmenes «åpne brev», som innen fredag tilsynelatende hadde fått mer enn 2 000 underskrivere, bemerket at en streik for mange vil medføre vanskeligheter, «men vi er beredt til å streike, om det kommer til det». Det sterkt formulerte brevet forklarte at underholdningsindustrien hadde nådd «et uforlignelig skjæringspunkt» og at «det som kunne anses som en god avtale i et hvilket som helst annet år er ganske enkelt ikke nok». «Med inflasjon og fortsatt streaming-vekst, trenger vi en seismisk nytilpassing» forsatte det, intet mindre enn en «transformativ avtale». Brevet henvender seg eksplisitt til «arbeiderklasseskuespillerne». Underskriverne insisterte på at dette «ikke er et tidspunkt for å møtes på midten». Det refererte til hvor mye skuespillernes lønninger og residuals [o. anm.: økonomisk kompensasjon i tilfeller av repriser, syndikering, DVD-utgivelser eller online-strømming av verk de har deltatt i produksjonen av] «har blitt undergravd» og «hvor lenge vi blir holdt mellom [programmerings-] sesongene».

Protestbrevet påpeker videre at «solidaritet krever ærlighet, og vi må klargjøre vår besluttsomhet.» I den skarpeste passasjen påpekte brevet: «vi er bekymret for tanken at SAG-AFTRA-medlemmer kan være beredt til oppofrelser som lederskap ikke er». (Uthevelse tilføyd.) Dette var en direkte advarsel for faren for å bli forrådt. Hollywood Reporter omtalte brevet som ei «bombe».

Det som umiddelbart førte til appellen var tilsynelatende videomeldingen fra Drescher og Crabtree-Ireland, som fagforeningen sendte ut til medlemskapet, der de skrøyt av hvor godt de «ekstremt produktive» samtalene med motparten gikk. Drescher la til: «Vi står sterkt, og vi kommer til å oppnå en banebrytende avtale.» I møte med de uopphørlige selskapsangrepene og den arrogante, hensynsløse behandlingen som spesielt har blitt de streikende arbeiderne til del, vakte SAG-AFTRA-ledernes regelrette heising av et hvitt flagg en utbredt forargelse. Én skuespiller, som signerte det åpne brevet, sa til Hollywood Reporter angående Drescher-Crabtree-Ireland-videoen: «Jeg trenger ikke forestillingen. Jeg trenger handlingen. Og så visst, da den videoen gikk ut, da ble jeg dobbelt bekymret. Så da anledningen til å signere kom til meg, sa jeg umiddelbart ‹absolutt.›»

En annen underskriver sa til Hollywood Reporter: «Jeg er takknemlig for at A-listers fikk ballen til å rulle, men det er stemmene til de arbeidende skuespillerne som prøver å tjene til deres livsopphold som virkelig trenger å bli hørt.»

Chuck Slavin (Daddy’s Home 2), et medlem av styret for fagforeningsavdelingen New England Local, fortalte publikasjonen i en e-post at «betydningen av dette brevet er at det bekrefter underskrivernes forpliktelse til at det ikke lenger er business as usual mellom våre medlemmer og vårt lederskap. … Flere av våre siste kontrakter, spesielt de som har tillatt streaming, har tørrlagt inntektene for alt fra bakgrunnsartister til Hollywood-stjerner.»

Fagforeningsfunksjonærenes kunngjøring den 30. juni om å forlenge samtalene utgjorde ei ørefik for de tusener som signerte det åpne brevet, og for de titusener som lider som følge av konglomeratenes pådriver for å redusere deres kostnader på bekostning av manusforfattere, regissører, skuespillere og hver eneste seksjon av film- og fjernsynsarbeiderne.

SAG-AFTRA erkjenner selv i deres offentlige uttalelser at «utdaterte kontraktsvilkår, kombinert med mediebransjens utvikling, sammen med kortere programmeringssesonger og lengre pauser mellom sesongene, gjør det stadig vanskeligere for våre medlemmer å oppnå og kunne opprettholde en middelklasselivsstil der de arbeider som utøvere.» Fagforeningen skriver videre: «I skarp kontrast til den avtagende kompensasjonen som betales våre medlemmer, publiserer studioene enorme profitter, med utsikter som er bullish, som demonstrert av selskapsdirektørenes overdådige kompensasjoner».

Fagforeningens pressemelding legger til at mens «nye forretningsmodeller betyr at det tjenes mer og mer penger på SAG-AFTRA-innhold rundt om i verden, gjenspeiler ikke residual-utbetalingene denne eksponeringens økonomiske verdi». Videre kommenteres det: «Kunstig intelligens (KI) har allerede vist seg å være en reell og umiddelbar trussel for våre medlemmers arbeid, der det kan etterlignes medlemmenes stemmer, likheter og tidligere forestillinger.»

Et spesielt klagepunkt for skuespillerne er hvordan produksjonsselskapene baserer seg på at skuespillere nå selv skal skape deres egne audition-opptak, et kostbart og tidkrevende forlangende. SAG-AFTRA påpeker at slike auditions «er ikke-regulerte, og ute av kontroll: For mange manussider, for liten tid, og de urimelige forlangendene har gjort selvproduserte audition-opptak til en massiv, daglig, ikke-kompensert byrde i utøvernes liv». Det er anslått at ved å outsource denne oppgaven, tidligere utført av studioene og nettverkene, som hadde skuespillere som leste sammen med andre skuespillere, spares selskapene for $ 250 millioner i året.

En artikkel som ble publisert i Variety i mai besørget et blikk inn i virkeligheten til skuespillernes liv og karrierer. Den bemerket at midt i alle bransjendringene «synes skuespillerlønningene å falle. Fra 2021 til 2022 la SAG-AFTRA til 6 000 nye medlemmer, men deres totale kontingentbetalinger gikk ned med $ 6 millioner.» Siden 2020 har «medlemstallet økt med 10 000, mens kontingentbetalingen har forblitt den samme.»

Variety observerer at i et gitt år vil anslagsvis 50 prosent av fagforeningens «rundt 171 000 medlemmer ikke tjene en eneste penny på deres aktive yrkesutøvelse som skuespillere; bare et sted fra 5 til 15 % av medlemmene tjener tilstrekkelig til å kvalifisere for terskelnivået for helseforsikring og tilgang til helsetjenester, som er på $ 26 470. SAG kuttet i 2020 helseforsikringsrettighetene for nesten 12 000 skuespillere. … De som trygt tjener ei middelklasselønn kan utgjøre skarve 2 % av fagforeningens medlemskap. Arbeidsstyrken av skuespillere utsettes for stadig mer prekært arbeid, med oppdrag av gig-karakter, det hele basert på usikkerheter.»

Disse betingelsene forklarer raseriet som bobler opp i fagforeningens rekker, som fant uttrykk i det åpne brevet signert av noen av de mest prominente individene i feltet.

Denne utfordringen til byråkratiet har kun blitt møtt med nye bestrebelser for å blokkere en streik. Når SAG-AFTRA-funksjonærer utbryter at de kan «se» og «høre» deres medlemskap, sier de i realiteten: «Vi både ser og hører dere, og det skremmer oss stive, og driver oss enda dypere inn i selskapsledelsens omfavnelse.» Hasten med å bygge grunnplankomitéer, som tar gjennomføringen av forhandlingene og en potensiell streik ut av hendene på disse pro-kapitalisme fagforeningsfunksjonærene, blir mer presserende nødvendig for hver eneste av begivenhetenes vendinger.