Verdens rikeste individer la i første halvdel av 2023 til $ 852 milliarder på deres samlede formuer, ifølge data sammensatt av Bloomberg, og tilkjennegitt mandag. Hvert medlem på Bloomber-lista Billionaires Index hentet daglig inn et gjennomsnitt av $ 14 millioner, over de seks siste månedene – samtidig som 47 prosent av verdens befolkning knapt overlevde på $ 6,25 dagen.

Formuesøkningen for verdens 2 640 dollarmilliardærer var den største i løpet av en seks-måneder-periode siden andre halvdel av 2020. Det forrige spranget var resultatet av de billioner av dollar USAs og andre regjeringer pøste inn i finansmarkedene rundt om i verden for å beskytte de superrikes finansbeholdninger fra pandemiens innvirkninger. Alle de tre største børsindeksene på New York Stock Exchange har i løpet av de tre årene, fra mars 2020 og til mars 2023, steget med 70 prosent. De har fortsatt å stige det siste kvartalet, til tross for tiltakende tegn på finansiell ustabilitet og varsler om økonomisk resesjon.

Bloomberg bemerket at «gevinstene sammenfalt med et brett oppsving i aksjemarkedet, der investorer feide vekk konsekvensene av sentralbankers renteøkninger, den pågående krigen i Ukraina, og ei krise for regionale banker. [Børsindeksene] S&P 500 steg 16 %, og Nasdaq 100 steg med 39 %, for deres beste første halvår noensinne, der investormanien over kunstig intelligens løftet teknologiaksjene.»

Selv om milliarder av mennesker på planeten konfronterer skyhøye levekostnader, fallende reallønninger og voksende utarming ble Elon Musk, verdens rikeste individ, $ 96 milliarder rikere i løpet av seks første månedene av 2023. Mark Zuckerberg, administrerende direktør for Facebooks eierselskap Meta Platforms (nummer 10 på Bloombergs liste over de 500 rikeste milliardærene), så den nest høyeste stigningen for hans formue, opp $ 58,9 milliarder i løpet av de seks første månedene av 2023, til $ 99,2 milliarder.

Ifølge Guardian beskriver femten nåværende og tidligere ansatte ved Musks Tesla-fabrikk i California en arbeidskultur der med «lange arbeidsskift under et intenst press, noen ganger gjennom smerter og skader, for å kunne oppfylle konsernsjefens ambisiøse produksjonsmål». Jonathan Galescu, en produksjonstekniker hos Tesla, beskriver for Guardian å ha vært vitne til at «folk svimet av, banka hodet som ei pannekake i gulvet og fikk slått opp ansiktene». Han la til: «De sendte oss bare til verks for å arbeide rundt ham, der han fortsatt lå på gulvet.»

Musk kuttet i fjor arbeidsstokken ved Tesla med 10 000 arbeidere, og med ytterligere 3 700 ved Twitter. Zuckerberg, for hans del, innledet i mai den tredje runden med oppsigelser ved Meta, del av en kostnadsnedskjæringsplan som over to år innebærer å eliminere 21 000 arbeidsplasser.

På Bloombergs Billionaire Index etterfølges Musk av Bernard Arnault, som kontrollerer halvparten av de europeiske produsentene av luksusvarer, LVMH Moët Hennessy Louis Vuitton.

Arnault falt litt tidligere ned fra førsteplassen da $ 11,2 milliarder på én dag ble slettet fra hans formue på grunn av markedsbekymringer for at en potensiell økonomisk nedgang i USA kunne redusere etterspørselen etter luksusvarer. Selv med nedsalget har den franske milliardæren ifølge Bloomberg fortsatt ei nettoformue på $ 191,6 milliarder, og la så langt i år til $ 29,5 milliarder.

Arnault forsøkte i 2012 å få byttet statsborgerskap til belgisk, for å slippe å betale skatt. Arbeidere som protesterte mot president Emmanuel Macrons pensjonskutt stormet i april LVMHs hovedkvarter og sa regjeringen kunne hente pengene den trengte for å finansiere pensjonene hos Arnault.

Amazon-grunnlegger Jeff Bezos er den tredje rikeste med ei formue på $ 154 milliarder, opp $ 47,4 milliarder i løpet av årets seks første måneder. Amazon er for tiden under etterforskning av den føderale etaten for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, Occupational Safety and Health Administration (OSHA), for gjentatte overtredelser. Amazon hadde i 2021 en rate for alvorlig skadede på 6,8 per 100 ansatte, mer enn dobbelt så høyt som for alle andre varehusanlegg, som var på 3,3 for hver 100 arbeidere.

Etter Bezos på lista er Microsoft-grunnlegger Bill Gates ($ 134 milliarder, opp $ 24,4 milliarder). Gates solgte i fjor aksjer i Canadian National Railway Co. for $ 940 millioner, men sitter fortsatt på en eierandel på 9 prosent i CN Rail. Dette er en av Nord-Amerikas topp syv Class 1 railroads, som har gjennomført brutale kostnadsnedskjæringsangrep på arbeiderne, og har kuttet i utlegg for infrastrukturen som har resultert i gjentatte avsporinger, deriblant i East Palestine, Ohio.

Nummer sju på lista er Warren Buffett ($ 113 milliarder, opp $ 5,6 milliarder), som eier jernbanen BNSF, i tillegg til Berkshire Hathaway, investeringsgruppa som eier Geico, Clayton Homes og Dairy Queen, og som har eierandeler i Coca-Cola og American Express.

Dette er den antisosiale karakteren til bare noen få av Bloombergs liste over milliardærene som har sett deres formuer øke under pandemien, samtidig som anslagsvis 22 millioner døde og titalls millioner flere sitter igjen lidende av langvarige svekkelser.

Ifølge en rapport utgitt av NGO-en Oxfam i forkant av World Economic Forum tidligere i år:

• «De 1%-rikeste har siden 2020 tilegnet seg nesten to tredjedeler av nyskapt rikdom for $ 42 billioner. Det er nesten dobbelt så mye penger som de resterende 99% av menneskeheten i samme periode hadde til rådighet. Antallet milliardærer, og deres formuer, har i løpet av det siste tiåret blitt doblet, og de rikeste 1% av menneskene tilegnet seg rundt halvparten av all ny global riksom.»

• «Den ‹gjennomsnittlige› milliardæren tjente rundt $ 1,7 millioner for hver dollar av ny rikdom inntjent av en person fra de nederste 90 %. Verdens superrikes kollektive formue øker med $ 2,7 milliarder hver dag.»

• «I løpet av de fem neste årene planlegger tre fjerdedeler av verdens regjeringer nedskjæringer i offentlige utlegg på tilsammen $ 7,8 billioner.»

• «Mer enn 820 millioner mennesker sulter nå, de fleste av dem kvinner som må spise aller sist, og derfor minst. I tillegg trenger nå 339 millioner mennesker humanitær bistand, inkludert matrasjoner i nødssitasjoner, reint vann og husly – mer enn noensinne.»

Alle aspekter av livet i USA og rundt om i verden er underordnet dette sosiale sjiktets berikelse, som representerer en parasittisme og dekadanse som ble understreket i fjernsynsserien Succession.

Høyesterett i USA erklærer at det er konstitusjonsstridig å besørge den aller minste gjeldslette til studenter fra arbeiderklassen og middelklassen. Samtidig finner Biden-administrasjonen og Kongressen ressurser uten ende for å redde ut bankene, støtte opp under aksjemarkedene og til å føre krig mot Russland og Kina, for å utvide kontrollen over verdens ressurser til det samme selskaps- og finansoligarkiet som fører krig mot arbeiderne hjemme.

Den uløselige og uforsonlige konflikten mellom styringseliten og den store massen av arbeidende mennesker underbygger en eksplosiv gjenkomst av klassekamp rundt om i verden. Dette er å forstå som masseprotestene mot pensjonsnedskjæringene og politivolden i Frankrike, arbeidernes streiker og kamper på jernbanene, i postvesenet, og i flyselskapene i Storbritannia, Tyskland, Italia og Spania, og bølga av latinamerikanske lærerstreiker og masseprotestene mot innstramminger og privatisering på Sri Lanka.

I Nord-Amerika har nå 7 400 canadiske havnearbeidere på vestkysten og 1 500 arbeidere ved National Steel Car i Hamilton, Ontario, gått til streik. I USA streiker 15 000 hotellarbeidere i Los Angeles-området, og mer enn 160 000 skuespillere streber for deres del etter å tilslutte seg den pågående manusforfatterstreiken, der 1 600 arbeidere som produserer lokomotiver er i streik ved Wabtec i Erie, Pennsylvania, havnearbeidere på vestkysten og transittarbeidere i New York City motsetter seg deres fagforeningsstøttede utsalgsavtaler, og mer enn en halv million arbeidere hos UPS og i bilindustrien presser på denne sommeren for streikeaksjoner.

Innen styringsklassen er det en voksende frykt for de revolusjonære implikasjonene av arbeiderklassens stadig større militante og politiske radikalisering. Guardian rapporterte nylig om en investeringskonferanse arrangert i London av magasinet Spears wealth management, der «medlemmer av den globale eliten og deres finansteam ble fortalt av progressive rådgivere at det var en ‹reell risiko for faktisk opprør› og ‹sivile uroligheter›, dersom det sprikende ulikhetsgapet mellom rik og fattig får utvides, som resultat av prisøkningene for energi og mat som rammer hardt pressede husholdninger.»

En radikal omfordeling av samfunnets rikdommer vil imidlertid ikke oppnås gjennom appeller til styringsklassen om å betale mer i skatt, eller noen av de andre reformistiske forslagene som kommer fra slike som Bernie Sanders, Jeremy Corbyn, Jean Luc Mélenchon og alle de andre pseudo-venstre-forkjemperne for kapitalisme.

Styringsklassen og dens system er historisk utdatert. For selve samfunnets overlevelse må finansoligarkiet eksproprieres, og dets enorme rikdommer må omfordeles for å imøtekomme menneskelige behov. Produktivkreftene, som de eier privat, må legges over i hendene på den internasjonale arbeiderklassen.

Arbeiderklassens voksende bevegelse, som finner sin mest bevisste form gjennom det ekspanderende nettverket av grunnplankomiéer, under ledelse av Den internasjonale alliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – må smeltes sammen med den bevisste politiske kampen for arbeidermakt og sosialisme.