Den globale levekostnadskrisa forverres av NATOs krig mot Russland i Ukraina, sentralbankers aggressive heving av rentenivåene, og i Spania den prokapitalistiske boligpolitikken ført av koalisjonsregjeringen av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos.

Ingen av de politiske partiene som stiller til parlamentsvalget 23. juli tilbyr noen løsning på den økende sosiale elendigheten, spesielt blant arbeiderklassens husholdninger og for unge mennesker.

Ifølge nettavisa El Salto har det i løpet av årene fra den globale kapitalistkrisa i 2008 og til 2022, i Spania blitt utført 784 556 utkastelser, som har blitt et kronisk problem som hvert år rammer tusenvis av familier.

Selv om antallet utkastelser de to siste årene har falt til rundt 40 000 i året, langt under de mer enn 90 000 som fant sted de første årene etter 2008-krisa, tyder alt på at antallet igjen vil stige på grunn av de stigende bankrentene, den uhemmede veksten av husleier og kostnader for boliglån, prisstigningen og lønnsøkninger under inflasjonen som fagforeningene og PSOE-Podemos-regjeringen har pålagt millioner av arbeidere. Gjennomsnittslønningene falt i 2022 med 0,7 prosent, mens leieprisene steg med 7,4 prosent.

PSOE-Podemos-regjeringen har reagert på denne sosiale katastrofen ved å oppheve alle de minimale boligtiltakene den vedtok under Covid-19-pandemien. Per juli har regjeringen tillatt frysingen av leieprisene å utløpe, som ble forlenges fra januar til 30. juni. Etter at krigen i Ukraina brøyt ut i fjor og med prisstigningene som fulgte godkjente regjeringen en frysing av husleiene på et tidspunkt da mange utleiere var forventet med stor sannsynlighet å øke leiene.

Regjeringen har pekt på en ny boliglov som setter grensa for kontraktsøkninger til maksimalt 2 prosent i 2023 og 3 prosent i 2024. Dette er et bedrageri. Boligloven blir ikke engang implementert i de fleste av landets regioner som kontrollerer delegerte boligfullmakter. Etter lokal- og regionalvalgene i mai styres de fleste av regionene nå av det høyreorienterte Folkepartiet, Partido Popular (PP), og det nyfascistiske partiet Vox, som sågar motsetter seg de skarve tiltakene inkludert i boligloven.

Selv i de tilfeller der disse marginale tiltakene gjelder vil de kun gjøre det i leiekontrakter som allerede er på plass. Leieprisene kan heves uten begrensninger om de fastsettes i nye kontrakter.

Regjeringen vil på slutten av året også oppheve forbudet mot utkastelse av utsatte husholdninger når det ikke foreligger et innkvarteringsalternativ.

Økninger av leieprisene vil ramme unge mennesker og arbeiderfamilier, som i økende grad blir tvunget ut på leiemarkedet på grunn av at umuligheten av å kjøpe seg en bolig takket være de lave lønningene, jobbusikkerhet og innstramminger i vilkårene for å oppnå boliglån. Ifølge en rapport fra sentralbanken Banco de España har antallet utleieboliger fra 2011 til 2021 økt med 800 000 enheter og antallet leietakere med to millioner.

I det siste året var 24,2 prosent av landets husholdninger leietakere. Av dem står 48,9 prosent i fare for å skyves ut fattigdom og sosial ekskludering, som Banco de España tilskriver «høye priser i forhold til arbeidsinntekter». Litt mer enn 40 prosent av befolkningen blir tvunget til å allokere mer enn 40 prosent av familiebudsjettet til boligkostnader.

Bloomberg påpekte, etter å ha analysert situasjonen i Madrid, den europeiske byen der leieprisene i mai måned steg mest (med 4,5 prosent): «Vi har vært vitne til to fenomener: turistifisering og gentrifisering», og la til: «Familier må konkurrere med investeringsfond eller utenlandske investorer. Boliger blir fortsatt ansett som en investering, ikke som et gode som har en sosial funksjon.»

Investeringsfond kontrollerer allerede mer enn 500 000 boliger på tvers av Spania, mens antallet turistleiligheter fortsetter å stige, og nå er på 1,6 prosent av totale boenheter, et tall tilsvarende totaltallet for sosiale boliger til utleie.

For arbeidere med boliglån er situasjonen like ille. Ifølge nettportalen Idealista, det ledende spanske eiendomsnettstedet, har boligprisene steget med 7,3 prosent fra mars 2022 til mars 2023, mens boliglånavdrag i gjennomsnitt har blitt mer enn 50 prosent dyrere siden Den europeiske sentralbanken (ECB) startet rentehevingene.

Regjeringspartiene PSOE og Podemos (omdøpt til Sumar for valget 23. juli) beslutter å oppheve deres ynkelige boligtiltak midt under ei stadig dypere boligkrise og nyvalget de kalte, som bidrar til å bane vei for en valgseier for det høyreorientert Folkepartiet (PP) og det nyfascistisk partiet Vox.

PSOE-Podemos-regjeringen har i løpet av de fire siste årene gjennomført brutale angrep på arbeiderklassen. Dens pensjonsreformer hevet pensjonsalderen til 67, og regjeringen påla breie sjikt av arbeidere lønnsøkninger under inflasjonen, og vedtok en reform av loven for arbeidslivet som sløyet arbeideres juridiske beskyttelser på arbeidsplassen. Den implementerte den største økningen av utleggene til militæret i spansk historie, til mer enn € 27 milliarder i året.

Den nå fungerende regjeringens likegyldighet til menneskeliv kom til uttrykk i dens profitt-over-liv-politikk i Covid-19-pandemien, som førte til mer enn 160 000 overtallige dødsfall og titalls millioner av infeksjoner; og i dens barbariske fengsling og drap av migranter, inkludert at den i forrige måned lot migranter drukne utenfor kysten av Kanariøyene.

PSOE og Sumar har ikke kalt nyvalget for å fornye PSOE-Podemos-koalisjonsregjering, men for å overlevere den politiske makten til en koalisjonsregjering sammensatt av Partido Popular (PP) og Vox, for å eskalere krigen i Ukraina og krigen mot arbeiderklassen hjemme. Disse kreftene er skrekkslagne av å se en opposisjon vokse på deres venstre flanke, der arbeidere kommer inn i konfrontasjon med regjeringen, medregnet streiker av flybesetninger, piloter, metallarbeidere, embetsfunksjonærer i rettsvesenet, og andre.

Ifølge nylige data fra arbeidsdepartementet var antallet tapte arbeidstimer på grunn av streiker fra januar til mars på 181 979, en økning på 21 prosent sammenlignet med samme periode året før, mens antallet streiker vokste til 239, opp med 28 prosent.

Det er denne sosiale kraften som må mobiliseres, sammen med arbeidere over hele Europa og internasjonalt, for å få slutt på den forverrede boligkrisa. Dagens private, profittdrevne system må erstattes med et sosialistisk program der boliger behandles som en grunnleggende sosial rettighet. Ikke et eneste vesentlig sosialt problem kan løses så lenge samfunnets ressurser, skapt av arbeiderklassen, kontrolleres av et selskapsoligarki.

En arbeidernes regjering ville omdirigere den massive rikdommen akkumulert av milliardærene, eiendomsutviklerne og finansspekulantene, og milliardene som blir brukt på militæret og til NATOs Ukraina-krig mot Russland, over til boliger og andre viktige sosiale nødvendigheter. For å gjøre det, ville den plassere bankene, finanshusene og hele eiendomsbransjen under offentlig eierskap og arbeidernes kontroll.