Italias statsminister Georgia Meloni var torsdag president Joe Bidens gjest i Det hvite hus, første gang den amerikanske presidenten har tildelt en regelrett fascist en slik velkomst siden han tiltrådte. Presserapporter bemerket at andre forfektere for autoritært styre, deriblant Jair Bolsonaro fra Brasil og Viktor Orban fra Ungarn, aldri fikk slike invitasjoner.

Men Biden var imidlertid overstrømmende i hans velkomst av Meloni, før de satte seg ned for et møte bak lukkede dører, og erklærte: «Det er en fryd å kunne ønske statsministeren velkommen. Vi har blitt venner, og det er godt å ha deg tilbake. Takk for at du kom.»

Melonis parti, Fratelli d’Italia (FdI) [‹Brødre av Italia›], oppnådde det største stemmeantallet i valget i september 2022, og leder nå en koalisjonsregjering av tre høyreorientert partier, som består av Forza Italia [‹Heia Italia›], partiet den avdøde milliardæren Silvio Berlusconi grunnla som hans personlige redskap, og Lega [Ligaen], ledet av Matteo Salvini, en hemningsløs forfekter for maksimal represjon mot immigranter og streikende arbeidere.

FdI ble grunnlagt av tidligere tilhengere av de forskjellige partiene som oppsto fra Mussolinis fascistparti, som ble oppløst etter Italias nederlag i den andre verdenskrig der Mussolini var alliert med Hitler, og den påfølgende okkupasjonen av USA og Storbritannia. Mussolinis mer enn to-tiår-lange regjeringsperiode tok slutt i 1943, der han til slutt i 1945 ble henrettet av venstreorienterte partisanstyrker.

Meloni hevder ikke å være medlem av «fascistkulten», men hennes politiske ultrahøyreorienteringer er ikke til å skilles fra Marine Le Pens i Frankrike eller for den del Donald Trumps, der hun bare erstatter Italia med Frankrike eller Amerika som fokus for hennes sjåvinistiske appeller.

Hun forfekter det samme ondskapsfulle antidemokratiske bigotteri relatert homofile og lesbiske, og handlet umiddelbart i sin post for å forby homofile par å kunne registrere seg som foreldre om de ville adoptere et barn. (Bare en biologisk forelder kan det.) Andre restriksjoner har fulgt, så vel som angrep på immigranter.

Hennes regjering vil også forby italienske statsborgere som bor utenfor landet å være surrogatforeldre. Det er allerede illegalt i Italia, i tråd med Den romersk-katolske kirkas reaksjonære dogmer.

Ingen av disse tiltakene har forhindret henne fra å bli ønsket velkommen inn EUs lederskap, og da det neste år er Italias tur skal hun være vertskap for et møte i G7, den eksklusive klubben av velstående kapitalistnasjoner, holdt i den sørlige provinsen Puglia, den italienske støvlens hæl.

Som Washington Post formulerte det hva angår Bidens omfavnelse av Italias mest høyreorienterte regjering siden Mussolini, «det koker i all vesentlig grad ned til ett ord: Russland.» 

Til forskjell fra Berlusconi og Salvini, og hennes medtenkere som Orban i Ungarn, er Meloni en ivrig tilhenger av NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina. Hun har levert milliarder i militærbistand, inkludert opplæring og trening av ukrainske tropper på italiensk grunn og hun reiste til Kiev for å vise sin solidaritet med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Meloni refererte denne posisjoneringen i korte kommentarer da hun satte seg ned med Biden for å starte møtet i Det hvite hus. Hun sa: «Etter den russiske aggresjonen mot Ukraina bestemte vi oss for å forsvare folkeretten, og jeg er stolt over at Italia fra begynnelsen av spilte sin rolle i det.»

«Vi gjorde det ganske enkelt fordi å støtte Ukraina betyr å forsvare den fredelige sameksistensen til folk i stater overalt i verden. I motsetning til hva noen hevder, ukrainsk motstand fjerner en verdenskrig og bringer den ikke nærmere. Som noen sier, de som tror på fred burde være de første supportere for den ukrainske saken.»

Deretter kom hun til de egentlige anliggender for hennes besøk, som først og fremst var å diskutere italienske interesser i Afrika, ikke minst den tidligere kolonien Libya, rett over Middelhavet. «President Biden vet jeg tar meg mye av Afrika, om rollen vi kan spille i disse landene, som kan hjelpe oss å bygge med dem en ny relasjon ...»

Dette var nødvendig både for å stoppe strømmen av immigranter over Middelhavet, så vel for å åpne opp muligheter for italienske selskapers lukrative investeringer i oljen og andre naturressurser i den utstrakte regionen.

Meloni og den italienske styringsklassen forventer åpenbart at deres støtte til USAs stedfortrederkrig i Ukraina skal belønnes med amerikansk støtte for italienske operasjoner i Afrika, spesielt konsentrert i Nord-Afrika og landene i Sahara og Sahel, litt lenger sør. Italienske diplomater fortalte Washington Post at Meloni ville fokusere på «sikkerhets- og energiutfordringer i Middelhavet», som betyr å gi Italia tilgang til oljerikdommene i Libya, landets tidligere koloni, så vel som å sanksjonere Italias og EUs tilslag mot migrasjon.

Biden var forventet å hente ut gjenytelser både i form av Italias videre støtte til Ukraina, og forøvrig også Italias raske tilbaketrekning fra Kinas Belt and Road Initiative. Italia ble i 2017, under statsminister Guiseppe Conte fra den populistiske Femstjernersbevegelsen (M5S), det første G7-medlem som meldte seg med på det kinesiske infrastrukturprosjektet, og besørget Beijing det hittil dypeste inntoget i Vest-Europa. Washington har siden øvd økende press på Italia for å trekke seg ut.

John Kirby, talsmann for Det nasjonale sikkerhetsrådet, sa før møtet at «presidenten har satt pris på å jobbe med henne. ... Spesielt hva angår utenrikspolitiske anliggender har det vært mange overlappende og gjensidig forsterkende tilnærminger, som vi har med Italia. ... Italia er en NATO-alliert, og en svært kompetent NATO-alliert, og de har vært en enorm supporter for Ukraina.»

Han antydet at Biden ikke ville ta opp spørsmål om innenrikspolitikk med Meloni. «Det italienske folket får bestemme hvem deres regjering er,» sa Kirby. «Det er et demokrati, og det respekterer presidenten.»

Ett tegn på denne innsmigrende holdningen til Melonis ultrahøyrepolitikk innenriks i Italia var beslutningen om ikke å avholde noen felles pressekonferanse, som er vanlig etter besøk av en statsleder fra et vesentlig land, der Biden og gjesten da står side om side og veksle på å ta spørsmål fra begge lands media.

Det er sannsynlig at både Meloni og Biden avviste en slik opptreden av bekymring for at pressen kunne reise pinlige spørsmål om Italias innenrikspolitikk. Pressesekretær Karine Jean-Pierre ble pepret med spørsmål om hvorfor det ikke ble noen felles presseopptreden under en påfølgende pressebriefing i Det hvite hus. Hun kunne imidlertid ikke gi noe koherent svar, og hevdet det var en beslutning utarbeidet mellom den italienske ambassaden og det amerikanske utenriksdepartementet, ikke av hennes kontor.

Mens transaksjonene diskutert bak lukkede dører i Det hvite hus i stor grad gjaldt utenrikspolitikk, har imidlertid Bidens møte med Meloni også betydning for amerikansk innenrikspolitikk.

Apologeter for Det demokratiske partiet hevder det er det siste bolverket mot en overtakelse av amerikansk politikk av fascistiske Republikanere ledet av Donald Trump. Biden derimot er helt åpen for å ønske en italiensk versjon av Trump velkommen til Det hvite hus, forutsatt at hennes regjering er synkronisert med USAs utenrikspolitikk relatert de vesentlige mål, Russland og Kina.

Meloni var en æret gjestetaler på USAs årlige samlingsstevner for erkekonservative, Conservative Political Action Conference (CPAC), både i 2019 og 2020, der hun i 2019 talte på samme dag som daværende president Trump, og etter sigende var overstadig i hennes henrykkelse på sosiale medier der hun lyttet til hans bemerkninger. Hun betrakter NATO og USA som hennes allierte mot kommunismens trussel, som først og fremst betyr den italienske arbeiderklassen.

Biden ville ikke ha noe problem med å samarbeide med tilsvarende krefter i USA forutsatt at de stiller opp, som Meloni, bak USAs krigføring mot Moskva og Beijing.