Antall bekreftede dødsofre for den forferdelige brannkatastrofen på Hawaii-øya Maui forrige tirsdag og onsdag steg søndag til 93. Dette er nå den dødeligste brannen av denne typen i USA på mer enn 100 år.
Myndighetene sa lørdag at søkearbeidet for å finne og identifisere dødsofre fortsatt var i de tidlige stadier, og at det var ventet å finne mange flere, spesielt i den fem-kvadratkilometer-store sonen rundt byen Lahaina.
John Pelletier, politisjef på Maui, fortalte at kadaverhunder enda bare hadde dekket 3 prosent av området og at dødstallene ville stige, og la til: «Ingen av oss vet egentlig størrelsen på dette enda.» Pelletier sa det er spesielt vanskelig å identifisere de døde fordi «vi plukker opp restene og de faller fra hverandre.» Så langt er bare to av de omkomne i brannen identifisert, og Pelletier fortalte familiemedlemmer at DNA-testing ville bli nødvendig for å identifisere deres kjære.
Deanne Criswell, administrator for FEMA, Emergency Management Agency, stilte søndag morgen til et intervju på CBS-programmet «Face the Nation», der reporteren Jonathan Vigliotti spurte om nøyaktigheten av rapportene han mottok fra «flere kilder i nærheten av søket» om at dødstallet kunne nå opp i hundrevis. Criswell svarte: «Hvis det er det de forteller deg vil jeg ikke overprøve dem. Det er de som vet best om hva de ser, og hvor mange mennesker som ikke er – ikke har blitt gjort rede for.»
Hawaii-guvernør Josh Green sa lørdag at 2 200 bygninger var skadet eller ødelagt, der 86 prosent av dem var boligstrukturer. Årsaken til brannen er fortsatt ikke fastslått, selv om noen rapporter sier at vindene fra orkanen Dora slo ned master med høyspentledninger som deretter antente tørt gress og utløse skogbrannen.
Det er meldt om tre andre branner på øya. To brenner fortsatt, én i Mauis sørlige Kihei-område og den andre i de innlandsbeliggende fjellsonene og lokalsamfunn kjent som Upcountry, hvor mer enn 500 hjem var rammet av brannen. Et annet branntilløp startet fredag kveld i Kaanapali, et kystsamfunn nord for Lahaina, men myndighetene sier det ble slukket.
Scenene med bygningsstrukturer jevnet med bakken og utbrente bilvrak langs Front Street i Lahaina, publisert på sosiale medier, påminner krigens destruktive kraft. Adam Weintraub, talsperson for Hawaii Emergency Management Agency, sa til nyhetsmedier der han sammenlignet ødeleggelsene med de alliertes brannbombing av tyske byer i februar 1945: «Noen av flyopptakene vi har sett fra området minner meg om bildene fra Dresden, fra den andre verdenskrigen.»
I likhet med brannen benevnt Camp Fire, den nest mest dødelige skogbrannen i USA, som i 2018 brant ned mange hjem og drepte 85 personer i Paradise, California, nådde Maui-brannen temperaturer på minst 650 °C (1 200˚F) og smeltet aluminiumsmotorblokker og bilfelger, og omgjorde dem til størknede væskeansamlinger.
Mens det fulle omfanget og alle konsekvensene av skogbrannen ikke blir kjent før dager eller uker framover, kan det fastslås at naturkatastrofens død og ødeleggelser på Maui er en tiltale mot den kapitalistiske styringsklassen og dens regjering, og de regjerende politiske partiene.
Klimaforskere og miljøvernere har i to tiår advart om en brann med så ødeleggende konsekvenser, men de kritisk nødvendige forberedende tiltakene ble ikke iverksatt, da de gikk på tvers av kapitalistinteresser.
Elizabeth Pickett, med-ledende direktør for non-profit-organisasjonen Hawaii Wildfire Management Organization og medforfatter av en beredskapsplan for Maui-skogbrann utviklet i 2014, fortalte Wall Street Journal at tiltak som det å «øke beredskapskapasiteten, har blitt forhindret av mangel på finansiering, de logistiske hindringene i ulendt terreng, og konkurrerende prioriteringer.»
Hva er disse andre prioriteringene? Mens den amerikanske regjeringen, støttet av selskapsmediene, kontinuerlig hevder det ikke er penger til å bygge infrastruktur og forberedende tiltak som kunne forhindre at slike katastrofer i utgangspunktet finner sted, er det en endeløs tilgang på midler til krig og økonomiske redninger av banker og store selskaper.
Den amerikanske regjeringen, gjennom både Demokratenes og Republikanernes administrasjoner de tre siste tiårene, har brukt billioner av dollar på imperialistkriger som har drept og fordrevet millioner av mennesker, og samtidig kanalisert tilsvarende beløp inn i finanssystemet for å sikre at anledningen til å håve inn penger for milliardærer på Wall Street fortsetter uten avbrudd.
Med skogbrannen på Maui er det ikke lenger noen tvil om at kapitalistklassens nekting av å adressere klimaendringene – resultatet av flere tiår med hensynsløs, profittdrevet pumping av karbon ut i atmosfæren – skyver samfunnet ut i en eksistensiell katastrofe.
Og likevel har det politiske etablissementets respons vært både en forbløffende grad av manglende interesse og bare skuldertrekk for ethvert ansvar for katastrofen. Bortsett fra en kort tre-avsnitt-lang uttalelse fra Det hvite hus på torsdag, har president Biden ikke sagt noe om det svimlende tapet av menneskeliv på Hawaii.
Demokrat-senator Mazie Hirono fra Hawaii, ble søndag morgen intervjuet av Jake Tapper på CNN-talkshowet State of the Union, der hun hevdet hun ikke ville «finne på unnskyldninger for tragedien». Men spurt av Tapper om hvorfor offisielle embetsfunksjonærer var så uforberedte på brannen, kom hun med den forbløffende kommentaren: «Jeg mener vi gjør mye for å besørge den typen støtte vi trenger å besørge, men det vil alltid være oppfordringer om mer.»
Dette er ikke hvordan folket på Maui ser situasjonen. For det første, i tillegg til å måtte hanskes med savnede og avdøde familiemedlemmer, er det nå tusenvis av mennesker på øya som har blitt hjemløse. Det er anslagsvis 4 500 personer som trenger husly, ifølge offiselle uttalelser fra Federal Emergency Management Agency (FEMA) og Pacific Disaster Center.
For det andre, det har også kommet rapporter til World Socialist Web Site om at levering og distribusjon av presserende nødvendige matvarer og pengemidler til arbeiderklassens innbyggere utelukkende blir organisert og gjennomført av lokalsamfunnet, av frivillige. Nivået av forferdelse, raseri og mistillit til regjeringen er til å ta og føle på i befolkningen.
Øya Maui er faktisk et mikrokosmos av den sosiale ulikheten som eksisterer på tvers av hele Amerika. Inntektsforskjellene på Hawaii har de siste tiårene akselerert. Ifølge 2022-studien Asset Limited, Income Constrained, Employed (ALICE), som kartlegger inntektsfordeling og befolkningsgrupper bare knapt over fattigdomsgrensa, har andelen husholdninger i Maui County, det vil si personer med inntekt på litt over $ 35 000 eller en familie på fire med inntekt på $ 72 000 steget til 52 prosent, dvs. mer enn halvparten av befolkningen. Dette er den høyeste raten av dem bare så vidt over fattidomsgrensa i delstaten Hawaii.
Samtidig er Maui også lokaliseringen av eiendommer og residenser eid av noen av verdens rikeste individer. Jeff Bezos, grunnlegger av Amazon og konsernets tidligere administrerende direktør, eier en eiendom på 5,5 hektar for $ 78 millioner, omgitt av store områder størknede lavafelt i La Perouse Bay på Valley Isle, Maui. Oprah Winfrey, med ei personlig formue på $ 2,5 milliarder, eier en 810 hektar stor eiendom på øya.
Andre milliardærer som har eiendommer på Maui inkluderer Paypal-medgründer Peter Thiel, Nvidia-sjefen Jensen Huang og programvaremagnaten David Duffield. Mark Zuckerberg, sjefen for (Meta) Facebook ($ 107 milliarder) og Oracle-sjefen Larry Ellison ($ 141 milliarder) eier begge store eiendommer på Hawaii-øyene Lanai og Kauai, nært Maui.
Disse milliardærene og andre har i flere tiår kjøpt opp landområder og boliger på Hawaii, vanligvis som feriesteder, men også som et sted å parkere deres eiendeler. Mens noen av disse personene er tause om Maui-katastrofen, har andre stått fram med veldedighetsaktiviteter som reine PR-stunt.
Maui-brannkatastofen er en i ei rekke forverrende naturkatastrofer – orkaner, jordskjelv, tsunamier, tornadoer og andre økologiske katastrofer – som direkte har avslørt kapitalistklassens og dens institusjoners kriminelle uaktsomhet. Som i tilfellet orkanen Katrina i 2005, for eksempel, ble byen New Orleans ødelagt og 1 392 mennesker mistet livet på grunn av oversvømmelsene som fulgte og regjeringens manglende evne og nekting av å gjennomføre effektive responstiltak.
Betingelsene som har utviklet seg på Hawaii, som alle andre steder på kloden, vitner om at det som kreves for å stoppe klimaendringenes ødeleggende innvirkninger er mobiliseringen av arbeiderklassen internasjonalt mot hele profittsystemet. Bare ved å ta samfunnets ressurser ut av finanselitens hender, som kontinuerlig setter rikdomsakkumulering over menneskeliv, og reorganisere dem på et planlagt, sosialistisk grunnlag, kan arbeiderklassen forhindre de eksistensielle truslene skapt av kapitalismen.
