Nylig utvikling ved Instituttet for østeuropeiske studier (Osteuropa-Institut, OEI) ved Berlins Freie Universität (FU), som er ett av de mest anerkjente historieinstituttene av sitt slag i verden, utgjør en stor fare for den historiske forskningens framtid, og for Holocaust-forskningen.
Etter at professor Gertrud Pickhan gikk av med pensjon som instituttets styreleder, der det under hennes lederskap hadde et unikt fokus i Tyskland på polsk-jødisk historie og på Nasjonalsosialismens (nazismens) forbrytelser, ble nylig Robert Kindler utnevnt til instituttets styreleder. Kindler er den høyreradikale historieprofessoren Jörg Baberowskis lærling, som selv allerede hadde fått presset gjennom en ekstrem høyredreining på Berlins Humboldt Universität (HU).
Kindler skrev hans doktoravhandling under Baberowskis rådgivning, om hungersnøden i Kasakhstan, og hans andre bok om jakten på havsel i Det russiske imperiet. I tillegg til Kindler er nå også Martin Wagner ansatt ved FUs Osteuropa-Institut (OEI). Wagner fullførte også hans doktorgrad i historie under Baberowski, og var medforfatter av boka «Kriser i autoritære regimer. Skjøre ordrer og omstidt makt». Wagner deltok i 2020 på en workshop på Princeton University i USA sammen med Baberowski, om prosjektet «Fra totalitært til autoritært styre», som ble ledet av Baberowski og professor Deborah Kaple, fra Princeton, et arrangement Princeton University støttet med $ 300 000 [lenke til engelsk tekst].
Da Kindler tok over styreledervervet ved OEI ble det innledet en fundamental reorientering. Under hans ledelse ble hele instituttets fokus brutt i stykker, som også gjenspeiles i valget av emner for doktorgradsoppgavene som tidligere ble veiledet av Pickhan. Etter bare ett år er ikke én eneste av den forrige styrelederens tidligere ansatte fortsatt i virke ved historieinstituttet.
I stedet for tidligere seminarer om polsk-jødisk historie, om Polens historie og om Holocaust, tilbyr OEI nå utelukkende seminarer under bannere for den tyske utenrikspolitikken og dens fornyede pådriver mot øst. Kindler tilbyr for eksempel seminarer med titler som «Energiimperier. Sammenkoblinger, ressurser og konflikter i Øst-Europa» og «Lokaliseringer for undertrykking. Sovjetunionens spesialleirer i Tyskland, 1945 til 1950».
Martin Wagner tilbyr seminarer som «Historie er nåtid. Stat og nasjon i Ukraina.» I tråd med den aktuelle imperialistiske krigspolitikken mot Russland, som inkluderer å oppildne nasjonale og etniske konflikter, som i Ukraina, som sentralt element, fokuserer FUs Osteuropa-Institut nå også på nasjonalitetsspørsmålet i Russland og den tidligere Sovjetunionen.
De vidtrekkende implikasjonene av det som finner sted ved Berlins Freie Universität (FU) kan bare forstås på bakgrunn av nazismens enorme forbrytelser i Polen, og den mindre enn praktfulle historien om forskningen på dem og på Holocaust etter at den andre verdenskrigen var over.
Det nazi-okkuperte Polen var under den andre verdenskrig det sentrale teateret for den industrielle utryddelsen av den europeiske jødedommen. Alle utryddelsesleirene, fra Auschwitz til Treblinka og Sobibor, lå i det som i dag er Polen. Fram til Holocaust var Polen hjemstavn for verdens største jødiske befolkning, anslått å være fra 3 til 3,5 millioner mennesker. 90 prosent av disse ble myrdet av nazistene. I tillegg ble også millioner av ikke-jødiske polske sivile nazistenes ofre.
Med noen få prisverdige unntak veik tyske historikere etter den andre verdenskrigen unna en grundig gransking av nazismens forbrytelser, og spesielt massemordet av Europas jødiske befolkning, og nazistenes utryddelseskrig i Øst-Europa.
De første fundamentale arbeidene om Holocaust ble alle i de første tiårene etter krigen skrevet utenfor Tyskland, og da nesten utelukkende av Holocaust-overlevende. Spesielt bemerkelsesverdig er «Ødeleggelsen av de europeiske jødene», forfattet av Raul Hilberg, som hadde flyktet fra Østerrike for å unnslippe nazistene, og på 1950-tallet skrev hans verk om Holocausts historie i USA. I Tyskland ble boka hans, først utgitt på engelsk i 1961, for første gang utgitt i 1982 av det lille Berlin-forlaget Olle & Wolter, etter de store forlagenes langvarige motstand.
Andre autoritative arbeider av Holocaust-historikere fra Polen som dokumenterte og analyserte Holocaust og den polsk-jødiske befolkningens liv mens krigen fortsatt pågikk, eller i etterkrigstiden, da hovedsakelig på jiddisk – og her bør spesielt nevnes den sosialistiske historikeren Emanuel Ringelblum, som ble myrdet i 1944 – har den dag i dag ikke blitt oversatt til tysk.
Gertrud Pickhan var en av de første i Tyskland som dreide over til en seriøs studie av polsk-jødisk historie etter at der Historikerstreit (historikerstriden) brøyt ut i den tyske offentligheten på slutten av 1980-tallet. Denne historikerstriden ble utløst av den radikalt høyreorienterte historikeren Ernst Nolte, et forbilde for den høyreekstreme historieprofessoren Jörg Baberowski, som forgjeves forsøkte å oppnå en vidtrekkende legitimering av nasjonalsosialismens forbrytelser.
Pickhans bok fra 2001, «Gegen den Strom. Der Allgemeine Jüdische Arbeiterbund ‘Bund’ in Polen 1918-1939» [«Mot strømmen. Den generelle jødiske arbeiderfagforeningen ‹Bund› i Polen fra 1918 til 1939»] var en viktig akademisk prestasjon. Boka tegner, basert på omfattende kildeforskning på polsk, jiddisk og tysk, et nyansert bilde av den ofte motstridende politikken i mellomkrigstiden til det polsk-jødiske sosialdemokratiske Bund.
Bund brøyt allerede i 1903 med Lenins Bolsjeviker. Fagforeningens utvikling i mellomkrigstiden var likevel påvirket av den russiske Oktoberrevolusjonen i 1917, som den forsvarte heftig på 1920- og 1930-tallet, selv mot Stalins verste forbrytelser, Moskva-prosessene.
Pickhans andre arbeider handlet blant annet om russisk nasjonalismes historie, og om russisk kunst.
Pickhan overtok i 2004 som styreleder av historieavdelingen ved FUs Institutt for østeuropeiske studier (OEI). Det er i stor grad takket være hennes innsats at instituttet fikk internasjonal anerkjennelse, og utførte banebrytende forskning på den polske jødedommens historie.
I kontrast til nesten alle andre lærestoler ved tyske universiteter, som befatter seg med Holocaust-historien, fokuserte FUs OEI-forskning ikke bare på drapet av den polske jødedommen, men også på denne befolkningsgruppas rike politiske og intellektuelle liv før Holocaust – inkludert i Tyskland – så vel som den polske antisemittismens historie før og etter den andre verdenskrigen.
Instituttet initierte under Pickhans ledelse ei rekke forskningsprosjekter, deriblant ett om historien til «Scheunenviertel», det jødiske kvartalet i mellomkrigstidens Berlin. Pickhan og andre av instituttets ansatte arbeidet sammen med forskningssentre og historikere i Polen, så vel som med Dokumentasjonssenteret for nazistenes tvangsarbeid.
Instituttet sponset en sommerskole på jiddisk, den østeuropeisk jødedommens hovedspråk før den andre verdenskrig. Selv om enhver seriøs forskning på østeuropeisk jødisk historie krever kunnskap om jiddisk, fantes det ved tyske universiteter ingen språkskole av denne typen før denne sommerskolen ble etablert.
Instituttet tilbød i årene 2015 til 2017 et seminar om den såkalte «Polske aksjonen» i oktober 1938, under ledelse av Gertrud Pickhan og Alina Bothe, om den første massedeportasjonen av jøder fra Nazi-Tyskland, der masterstudenter forsket på de berørte familienes biografier.
Resultatene fra dette forskningsprosjektet ble samlet i en utstillingskatalog og en utstilling som først ble forevist på Centrum Judaicum i Berlin og på Det jødiske historiske institutt i Warszawa, og som snart også skal vises i den tysk-polske grensebyen Zbąszyń, der mange av de deporterte i 1938 og 1939 ble midlertidig fastholdt. Det var det første forskningsprosjektet som opparbeidet opplysninger om Den polske aksjonen i Berlin, en lite studert episode i Holocaust-historien, og det ble realisert med minimale økonomiske ressurser, hovedsakelig takket være initiativet fra Pickhan og Bothe og deres studenter.
Professor Pickhan inntok også en klar stilling til Polens historiske revisjonisme og ble gjentatte ganger fanget i kryssilden mellom det ekstreme høyre og de polske statsmediene, for hennes prinsipielle arbeid. Den ultrahøyreorienterte regjeringen ledet av partiet Lov og Rettferdighet (PiS) har siden 2015 ført en systematisk kampanje for historieforfalskning, der den har angrepet historikere som har forsket på polsk antisemittismes historie og på Holocaust [engelsk tekst].
I Tyskland har hennes forskning utvilsomt vært en torn i øyet for kreftene som i flere tiår, og spesielt siden 2014, systematisk har arbeidet for å legitimere nazistenes forbrytelser.
I februar 2014, samme måned som Berlin og Washington støttet et høyreorientert kupp i Kiev, publiserte Der Spiegel et intervju med den høyreekstreme Humboldt Universität-professoren Jörg Baberowski, der han erklærte at Hitler, i motsetning til Stalin, «ikke var ondskapsfull». For å gjøre det klart at han var opptatt av en fullstendig revisjon av historien, understreket Baberowski: «Nolte ble utsatt for en urettferdighet. Historisk sett hadde han rett.»
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party og den tyske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), og dens ungdomsorganisasjon, International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), var de eneste på den tiden som protesterte høylytt mot disse høyreorienterte posisjonene, og advarte om deres vidtrekkende politiske implikasjoner.
Disse advarslene har blitt bekreftet. De ni siste årene har ikke bare sett en ekstrem høyredreining av all borgerlig politikk og framveksten av det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD), men også den systematiske gjenopplivingen av tysk militarisme. Det tyske borgerskapet anvendte det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022 til å lansere sitt mest omfattende gjenopprustingsprogram siden slutten av den andre verdenskrig.
Tysk imperialismes tilbakevending til en åpen pro-krig-politikk er ledsaget av et fullskala angrep på historie og den historiske forskningen. Baberowski-lærlingen Kindlers overtakelsen av FUs Institutt for østeuropeiske studier (OEI) er den mest vidtrekkende politiske konsekvensen så langt, av denne snuoperasjonen ved universitetene.
IYSSE og WSWS har siden 2014 oppfordret forskere og historikere til å motsette seg Baberowskis og hans kompaners høyreorienterte historiske revisjonisme. Utviklingen ved FUs Institutt for østeuropeiske studier understreker at dette er på høy tid. Det som står på spill er intet mindre enn framtiden for historiske studier og Holocaust-forskningen. Om det var opp til det tyske borgerskapet og dets medhjelpere i professoratet, ville bare «historie» som tjener den tyske imperialismens interesser og dens krigspolitikk bli undervist ved tyske universiteter.
Demonteringen av professor Pickhans lærestol har utvilsomt foruroliget mange historikere og studenter. Men der er nå på tide å handle. Vi oppfordrer studenter og historikere til å motsette seg dette angrepet på Holocaust-studier og den ekstreme høyresidens historiske revisjonisme, som nå åpent promoteres av staten, og til å kontakte WSWS og IYSSE.