Nigers militærjunta har nå, mindre enn to måneder etter at den kom til makten i et kupp som styrtet en franskstøttet president, autorisert amerikanske tropper stasjonert i landet til å gjenoppta deres patruljeringer med droner og jagerbombefly. Washington, som har 1 100 av deres 6 500 tropper stasjonert i Afrika utplassert i Niger, flytter samtidig nå deres tropper 920 kilometer nordover fra hovedstaden Niamey, til Agadez.
Pentagon sa i forrige uke at amerikanske styrker hadde flyttet fra flybasen 101 nært Niamey nordover til flyvåpenbasen 201 i Agadez, midt under de pågående masseprotestene i Niamey som forlanger at de franske styrkene må forlate landet. Al Jazeera rapporterte at Washington nå har oppnådd «en avtale med Nigers militærledere om å kunne gjenoppta flyoppdrag med droner og bemannede kampfly ved to flybaser».
General James Hecker, øverste US Air Force-kommandant for Europa og Afrika, skrøyt av at amerikanske etterretnings- og overvåkingsoppdrag kunne gjenopptas takket være amerikanske forhandlinger med Nigers militærjunta.
Hecker sa: «For ei stund gjennomførte vi ingen oppdrag fra basene. De stengte stort sett ned flyplassene. Gjennom den diplomatiske prosessen gjør vi nå – jeg vil ikke si 100 prosent av oppdragene vi gjorde før – men vi gjennomfører en stor mengde av de oppdragene vi gjorde før.»
Amerikanske styrker ble tidlig i 2013 massivt utplassert til Niger, under påskudd å skulle støtte den franske militærintervensjonen i Mali. De bygde seinere en militær flybase, med en 2 100 meter lang rullebane ved Agadez, i det nordlige Niger.
Byggingen på lokaliseringen begynte i 2016, til en kostnad av $ 250 millioner. For tiden er basen det viktigste amerikanske observasjonssenteret i Vest-Afrika, med et årlig vedlikeholdsbudsjett et sted fra $ 20 til 30 millioner.
«Kommandoen opererer også fra 12 andre framskutte stillinger over hele Afrika,» sa AFRICOM-sjefen general Michael Langley. Langley hevdet videre at «disse lokaliseringene har minimal permanent amerikansk tilstedeværelse, og er lav-kostnadsfasiliteter med begrensede forsyninger for at dedikerte amerikanerne kan utføre kritiske oppdrag og respondere raskt på nødssituasjoner.»
Fra denne basen opererer amerikansk imperialisme droner, jagerfly og også gigantiske militære transportfly, som C-17 Globemaster. Washington rapporterer nå at de fra denne basen har gjenopptatt droneangrep mot al-Qaida og ISIS-tilknyttede Boko Haram, og andre «islamistgrupper» NATO-maktene opprinnelig anvendte som proxy-styrker i krigen som i 2011 ødela Libya.
Washington sikter, ved å plassere disse styrkene i Agadez, på å opprettholde kontrollen over et kritisk viktig, ressursrikt område, selv om det pågår masseprotester i Niamey som krever fjerningen av NATO-imperialistmaktenes tropper fra landet. Nord-Niger er lokalisering for ei rekke uran- og gullgruver som spiller en kritisk viktig rolle i regionens økonomi, og i den globale energihandelen.
Agadez er også lokaliseringen av en stor FN-flyktningleir som NATO-maktene anvender for å internere afrikanske flyktninger på flukt nordover til Europa via Sahara-ørkenen, Nord-Afrika og Middelhavet. Tilstedeværelsen i området av amerikanske og franske militærstyrker bidrar til å blokkere flyktningenes flukt nordover, og til å forankre nettverket av NATO-interneringsleirer som strekker seg på tvers av hele Afrika, og blokkerer flyktninger fra å ankomme Europa.
Nigers militærjunta har så langt respondert på masseprotestene mot Frankrikes og NATOs troppers tilstedeværelse ved å foreta begrensede diplomatiske tilnærminger til Moskva. Midt under NATO-krigen mot Russland i Ukraina er det brei motstand blant afrikanske arbeidere og ungdommer mot NATO-imperialistmaktene. På dette grunnlaget har Niger-juntaen, og lignende regimer i de tilgrensende landene Mali og Burkina Faso, forsøkt å framstå som antiimperialister ved å kritisere Frankrike og utvikle begrensede militære tilknytninger til Moskva.
Niger-juntaens bakromsmanøvreringer med Washington avslører denne holdningen som et kynisk bedrageri. Mens den utvikler relasjoner med det post-sovjetiske kapitalistregimet i Moskva, skapt av den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen, søker juntaen faktisk å opprettholde og utvikle sine relasjoner med imperialismen. Den skjuler imidlertid sin orientering mot NATO og globale finansmarkeder bak en begrenset kritikk av Frankrike, og falske uttrykk for sympati med Russland.
Den bestreber seg for å maksimere de politiske fordelene styringskretser i Niger og i det nigerske militærets øvre sjikt kan oppnå, ved å spille stormaktene ut mot hverandre. Relasjonene mellom Frankrike og USA har utvilsomt blitt anstrengt av kuppet i Niger.
En talsmann for Nigers militærjunta meldte forrige lørdag en uttalelse som fordømte regjeringen til Emmanuel Macron, og bemerket at Frankrike nå forbereder landene i Det økonomiske forbundet av vestafrikanske stater, Economic Community of West African States (ECOWAS), på krig mot Niger, for å fjerne militærjuntaen i Niamey fra makten. Macron responderte med å insistere at Paris ikke på noen måte anerkjenner Niger-regimet. «Vi anerkjenner ingen legitimitet i uttalelsene fra juntaen i Niger», sa Macron på en pressekonferanse.
Emmanuel Macron fortalte fredag igjen journalister at M. Sylvain Itté, den franske ambassadøren til Niger som juntaen har forlangt skal forlate Niger, er tatt som gissel. Itté er nå forskanset i den franske ambassaden, som han nekter å forlate. Macron gjentok imidlertid hans støtte for Itté og for Nigers franskstøttede president Mohamed Bazoum, nå avsatt, som legitime myndigheter i Niger.
Macron sa at Nigers militærstyrker «forhindrer at det blir levert mat [til Bazoum]. Han lever på militærrasjoner … jeg vil gjøre det vi blir enige med president Bazoum om, fordi han er den legitime autoriteten, og jeg snakker med ham hver dag.»
Washington har imidlertid inntatt en annen holdning til juntaen i Niamey.
Fungerende viseutenriksminister Victoria Nuland, som spilte en sentral rolle i organiseringen av det USA-støttede 2014-kuppet i Ukraina, avla 7. august Niamey et offisielt besøk for å holde samtaler med Nigers kuppledere. Etter samtalene sa Nuland: «Jeg håper de vil holde døra åpen for diplomati. Vi kom med det forslaget. Vi får se. Men vi ga dem ei rekke alternativer for å fortsette samtalene, og vi håper de tar oss opp på det.»
Det ser ut til at Nulands håp og forventninger ble realisert gjennom samtalene offisielle amerikanske embetsrepresentanter har holdt med juntaen i Niamey, som er å holde amerikanske styrker på en sentral lokalisering for kontroll med Nigers sentralt viktige naturressurser.
Spenningene øker derfor ikke bare mellom Russland og NATO-maktene i Afrika, men også mellom NATO-imperialistmaktene, der krefter i Paris frykter at Washington vil oppnå deres gevinster i Niger på bekostning av fransk imperialisme.
«Frankrike frykter å bli forbigått av sin amerikanske alliansepartner etter Niger-kuppet», skrev den høyreorienterte franske dagsavis Le Figaro i en nylig artikkel. Den siterte en embetsfunksjonær i det franske utenriksdepartementet som sa, om USA: «Så lenge vi har allierte som disse, da trenger vi ikke fiender.»
Den eskalerende krigen mellom NATO-maktene og Russland i Europa, og de nært forbundne stormaktsrivaliseringene i Afrika, reiser enorme farer for arbeiderklassen. Faren for en breiere militæreskalering på tvers av store deler av Europa og Afrika, som vil involvere direkte kamper mellom de store atomvåpenmaktene er nå reist.
Veien videre indikeres av den voksende mobiliseringen av afrikanske arbeidere og ungdommer mot fransk imperialisme og NATO-imperialisme. En breiere krig kan bare stoppes dersom arbeidere og ungdommer i Niger, på tvers av Sahel og internasjonalt, bygger en samlet, internasjonal bevegelse mot krig og imperialisme, basert på et internasjonalt perspektiv for sosialisme.