JFK: What the Doctors Saw

En ny dokumentar, JFK: What the Doctors Saw, regissert av Barbara Shearer, ble 14. november gjort tilgjengelig for online streaming på Paramount Plus. Dokumentaren, på rundt 90 minutter, er en tett konstruert rettsmedisinsk gransking av en begrenset kategori av bevis knyttet til attentatet på John F. Kennedy jr., 22. november 1963. Filmens tema består av observasjoner fra legene på sykehuset Parkland Memorial Hospital i Dallas, dit Kennedy ble brakt etter at han ble skutt.

John F. Kennedy, øyeblikk før han ble skutt.

Med dette snevre fokuset utforsker ikke dokumentaren utfyllende de politiske motivene for en konspirasjon innen det amerikanske statsapparatet for å myrde Kennedy. Bak den idealiserte offentlige fasaden av en «Camelot» var det faktisk voldelige politiske vendettaer innen Kennedy-administrasjonen, over Grisebukta, Cuba-krisa, traktaten om forbud for atomprøvesprengninger og Vietnam. Men selv om dokumentaren begrenser seg til en rettsmedisinsk gransking av et begrenset spekter av bevismteriale, er hva denne nye dokumentaren avslører foruroligende og eksplosivt.

Den offisielle regjeringsberetningen om attentatet, som ble framsatt innen timer etter skytingen og som siden den gang har blitt opprettholdt, er at Lee Harvey Oswald, som handlet aleine, skøyt Kennedy bakfra med ei rifle, fra et vindu i Texas School Book Depository Building etter at presidentkortesjen hadde passert bygningen og kjørte vekk derfra.

Men det legene alle sier de så da Kennedy ankom traumerommet på sykehuset Parkland Memorial Hospital var et skuddsår som gikk inn foran i Kennedys nakke, med et utgangssår i hans bakhode. Legene minnes enstemmig å ha observert dette.

Et av de mest slående øyeblikkene i filmen er der legene blir vist bilder som angivelig er fra obduksjonen av Kennedy utført i Washington D.C. De rister på hodet og uttrykker vantro, og en lege sier vantro: «Dét er ikke det jeg så.»

Dersom Kennedy ble skutt forfra, motbeviser det ikke bare definitivt den offisielle historien, det peker også på en regjeringskonspirasjon, som strekker seg over år og tiår, for å dekke over hva som faktisk skjedde.

Filmen, som i stor grad består av legenes egne vitnesbyrd, åpner med en skildring av sykehuset Parkland Memorial Hospital i 1963. Mange av legene var selv Kennedy-tilhengere og idoliserte ham. Kennedy var en president som, i sterk kontrast til enhver politiker i den amerikanske regjeringen i dag, kunne tale til ekte demokratiske idealer og aspirasjoner, uansett hvor mye hans administrasjon avveik fra dem i praksis.

De syv Parkland-legene er sympatiske, allsidig anstendige mennesker. De har alle siden gått bort etter at de avga deres vitnesbyrd, mye av dette vises for første gang i denne nye dokumentaren.

Kirurgipersonalet på sykehuset Parkland Hospital

Parkland Hospital var åpenbart et av de beste i Dallas-området, og legene og sykepleierne der var erfarne fagprofesjonelle som hadde evaluert og behandlet utallige skuddsår og andre alvorlige skader før den 22. november. Der de snakker rørende i deres innspilte intervjuer, var de alle tydelig sjokkerte og traumatisert av den dagens hendelser – så vel som av den dulgte regjeringsopptredenen de var vitne til i kjølvannet av skytingen.

Etter skytingen i Dallas sentrum hastet motorkortesjen til nærmeste sykehus, som var Parkland. Legene mottok Kennedys kropp på traumerommet og var beredt til å gjøre deres beste. Men Kennedys skader var intet mindre enn katastrofale. Mens legene observerte et inngangssår foran i hans nakke, var hans bakhode, sier legene, «borte» sammen med store deler av hans hjerne.

Som vist i videoen tatt av tilskueren Abraham Zapruder da Kennedy-kortesjen passerte den beryktede «gresskledde knausen» – som ikke er mindre foruroligende å se nå enn det var for et halvt århundre siden – nesten eksploderte Kennedys hode da han ble skutt, og sendte biter av hans hodeskalle og hjerne sprutende ut over bakdelen av bilen. Jacqueline Kennedy, som satt ved siden av Kennedy i bilen, kan i videoen ses der hun henter en del av hans hjerne som hadde blitt blåst ut på bilens bakdel, som Parkland-legene forteller hun fortsatt holdt da hun ankom sykehuset.

I traumerommet på Parkland Memorial Hospital pustet ikke Kennedy lenger og hans hjerte slo ikke, og det var lite for legene å gjøre etter kort å ha forsøkt å gjenopplive ham, annet enn å erklære ham død og sende bud etter en prest. Legene dokumenterte og registrerte likevel samtidig deres funn – inkludert inngangssåret foran på Kennedys nakke.

Det er ABC for etterforskningen av skuddsår at inngangssår er små og utgangssår er større – og når det gjelder kuler avfyrt fra kraftige rifler, noen ganger dramatisk mye større og fryktelig grufulle, i motsetning til de så ofte desinfiserte Hollywood-skildringene.

Dette mønsteret av inngangs- og utgangssår utgjør ofte nøkkelbevismaterialet for å fastslå skytterens posisjon i forhold til skuddofferet i en kriminalsak. Legene på Parkland hadde sett utallige skuddofre, og det var en naturlig sak for dem å skille et inngangssår fra et utgangssår. De mente alle at nakkesåret var et inngangssår – og at dette faktum var åpenbart og ikke kontroversielt.

Som dokumentaren viser, var det sjokk og overraskelse da føderale etterretningsagenter raskt ankom sykehuset, konfiskerte liket og raskt brakte det med seg til Washington. Dr. Earl Rose, ansvarlig medisinsk gransker for kontoret til Dallas Coroner, hadde et kontor på Parkland Memorial Hospital. Da han protesterte mot at liket ble fjernet og hevdet at obduksjonen i henhold til Texas’ lov måtte utføres i Dallas County, bannet en regjeringsagent til ham og håndterte ham brutalt, la hans armer under legens armhuler, løftet ham opp i lufta, og satte ham ned mot en vegg.

Det er verdt å minnes at amerikanske etterretningsagenturer opererer etter en egen lov, og i 1963 var på et høydepunkt av sin ukontrollerte kriminalitet: Med forbindelser til organisert kriminalitet, ulovlig avlytting, kidnapping, innbrudd, forfalskninger, menneskelig eksperimentering, bevismanipulering, forfølgelse og trakassering av journalister og borgerrettighetsledere, så vel som attentater. Det var først 10 år seinere, i kjølvannet av Watergate-skandalen, at noen av disse aktivitetene, inkludert de beryktede Central Intelligence Agency-«familiejuvelene», endelig begynte å komme fram i lyset, og bli gjenstand for offentlig gransking.

Den føderale regjeringen presenterte en versjon av hendelsene bokstavelig talt før Kennedys lik engang hadde ankommet Washington D.C. for en obduksjon, en versjon den aldri har avveket fra: Oswald, som handlet aleine, skøyt Kennedy bakfra. Oswald, som offentlig insisterte på at han var uskyldig og en «patsy», ble to dager seinere skutt og drept av Jack Ruby, en nattklubbeier i Dallas med tilknytning til organisert kriminalitet, som i sin tur døde i fengsel før straffesaken mot ham kunne fullføres.

Dr. Malcolm Perry, kirurgen som hadde tilsyn med Kennedy, holdt samme dagen som attentatet en pressekonferanse i Dallas der han beskrev såret foran på Kennedys hals som et «inngangssår». Dr. Robert McClelland, som var til stede på denne pressekonferansen, vitner i den nye filmen: «Da [dr. Perry] forlot rommet kom noen bort til ham som dr. Perry trodde kanskje var en Secret Service-mann, og sa til ham: ‹Du må aldri, aldri si at det var et inngangssår igjen, dersom du vet hva som er bra for deg.›»

Da Kennedys kropp ankom Washington og begynte å bli gjenstand for en obduksjon under streng militær kontroll, hevdes det i dokumentaren, hadde den allerede blitt tuklet med. Hjernestammen var allerede kirurgisk kuttet og restene av hjernen var fjernet, hvilket ikke ble gjort ved Parkland Hospital. Selve obduksjonen var etter alt å dømme en fiasko, og inkompetent utført etter enhver standard.

Der Parkland-legene får vist bilder fra obduksjonen år seinere, sier de alle at disse bildene ikke stemmer overens med deres erindringer av Kennedys skader da de så ham. I en av de mest skremmende og slående delene av dokumentaren er Parkland-legene alle fast bestemt på at Kennedy ble skutt forfra. De hadde ikke noe motiv for å lyve, og om noe, utsatte de seg selv for fare ved å nekte å akseptere den offisielle regjeringshistorien.

Mens all opposisjon mot regjeringsversjonen av attentatet offisielt er stemplet som «konspirasjonsteorier», tror ikke et solid flertall av amerikanere 60-år-seinere på regjeringsversjonen og dens usannsynlige «single bullet theory», som hevder at ei kule traff både Kennedy og Texas-guvernør John Connally, som satt i bilen foran ham. Connally selv uttalte offentlig at han ikke trodde på det, og det samme gjorde den dengang nylig innsvorne president Lyndon Johnson i en innspilt telefonsamtale.

Den offisielle regjeringsversjonen av hendelsene ble samlet og presentert av den tvilsomme Warren-kommisjonen, som inkluderte tidligere CIA-direktør Allen Dulles, som personlig hadde blitt sparket av Kennedy i kjølvannet av Grisebukt-fiaskoen, samt John J. McCloy, en innflytelsesrik figur bak kulissene, og en gammel venn av Dulles.

Robert F. Kennedy jr., nevøen til den myrdede presidenten, og sønn av justisminister og senator Robert F. Kennedy, som ble myrdet i 1968, har for hans del offentlig uttalt at hans far trodde hans bror ble drept av en konspirasjon som involverte eksilcubanere og CIA.

Hva dokumentaren ikke utforsker, men som er kraftige tilleggs- og omstendighetsindisier for en konspirasjon, er faktisk attentatets politiske kontekst, som David North oppsummerte i hans essay i 2013, på 50-årsdagen for attentatet:

Mindre enn tre måneder etter hans innsettelse ga Kennedy endelig godkjenning for lanseringen av en kontrarevolusjonær invasjon av Cuba, av en antiCastro-hær som var opprettet av CIA. Den nye presidenten fikk forsikringer om at inntrengerne ville bli møtt som befriere når de landet på Cuba. CIA visste at det ikke var noen slik oppstand på gang, men antok at Kennedy, når invasjonen hadde begynt, ville føle seg tvunget til å forplikte amerikanske styrker for å forhindre nederlag for en amerikansk-sponset operasjon. Kennedy, i frykt for sovjetisk gjengjeldelse i Berlin, nektet imidlertid å intervenere for å støtte antiCastro-leiesoldatene. Invasjonen ble nedkjempet på mindre enn 72 timer og mer enn 1 000 leiesoldater ble tatt til fange. CIA tilga aldri Kennedy for dette «sviket» ...

I det siste året av hans presidentskap ble de politiske splittelsene innen styringsklassen over kritiske spørsmål om internasjonal politikk mer intense. Kennedys beslutning om å unngå en invasjon av Cuba under missilkrisa i oktober 1962 ble motarbeidet av De felles stabssjefene … De tre siste månedene av hans presidentperiode var belagt av den tiltakende krisa i Vietnam. … Kennedy godkjente omveltingen av den sørvietnamesiske presidenten Diem, som resulterte i sistnevntes drap 1. november 1963. Formålet med kuppet var å etablere et nytt antikommunistisk regime som ville føre krig mer effektivt enn Diem mot Den nasjonale frigjøringsfronten (FNL). Tre uker seinere ble Kennedy myrdet i Dallas.

Barbara Shearer, dokumentarens regissør, er en tidligere nettverksdirektør for National Geographic. Hun regisserte tidligere, i 2021, en saklig fjernsynsminiserie på tre episoder, «Epstein’s Shadow: Ghislaine Maxwell.» Mens omfanget av hennes Kennedy-dokumentar er smalt, er det kliniske fokuset på noen måter en styrke, da hun styrer unna de mer spekulative elementene i de mange motstridende og kontroversielle teoriene rundt Kennedys død. Resultatet er troverdig og objektivt. Vitnesbyrdet fra Parkland-legene er nok i seg selv til å være svært foruroligende.

I 2023 går det ikke en dag foruten at amerikanske aviser og fjernsynsprogrammer ærbødig presenterer meningene til angivelige «eksperter» fra det såkalte «etterretningssamfunnet». Dette er det samme «etterretningssamfunnet» som er ansvarlig for hemmelige «black sites» og torturleirer rundt om i verden, som opererer i kategorisk trossing av amerikansk og internasjonal lov og rett; de samme kreftene som serverte løgnene om «masseødeleggelsesvåpen» som ble brukt for å berettige invasjonen og okkupasjonen av Irak i 2003; som planla å myrde WikiLeaks-journalisten Julian Assange for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser; som er engasjert i verdensomspennende illegal overvåking av politiske motstandere og dissidenter, som Edward Snowden avslørte i 2013.

I løpet av den siste halv-annen-måneden har dette «etterretningssamfunnet» blitt mobilisert i en bestrebelse for å intimidere og undertrykke opposisjonen mot israelske krigsforbrytelser i Gaza, med falske beskyldninger om antisemittisme. Det har, så visst, en mørk og skummel historie. I denne sammenhengen er Shearers dokumentar betimelig og kjærkommen.

Loading