Vi publiserer her hyllesten til Helen Halyard gitt av Ulaş Ateşçi, et ledende medlem av Sosyalist Eşitlik Grubu (Socialist Equality Group) i Tyrkia. Kamerat Helen, i mer enn et halvt århundre et ledende medlem av Socialist Equality Party (USA) og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), døde plutselig 28. november. Kamerat Ateşçi ga hans hyllest til et minnemøte for Helen som ble holdt 3. desember.

Kjære kamerater, venner og slektninger av Helen Halyard,

På vegne av Sosyalist Eşitlik Grubu (Socialist Equality Group - SEG) i Tyrkia deler vi deres dype sorg over tapet av kamerat Helen. Jeg vil gjerne rapportere at vi dedikerte dagens offentlige møte i Istanbul, med tittelen «Stopp Israels genocid i Gaza», til hennes minne og til minnet om kamerat Halil Çelik, leder av SEG, som døde for fem år siden, den 31. desember.

Kamerat Helens død er et stort politisk og personlig tap for hennes kamerater i USA og internasjonalt. Det er beklagelig at jeg ikke hadde muligheten til å arbeide i mange år med henne, og først nylig møtte henne personlig. Men sosialister som Helen etterlater seg ikke bare kamerater og venner i sorg, men også en inspirerende politisk arv.

Hyllestene skrevet av både kamerat David North og kamerat Patrick Martin gjør dette klart.

Når vi ser på kamerat Helens politiske liv ser vi at hun allerede i 1971, i en svært ung alder, tok et standpunkt som krevde både mot og politisk bevissthet, som hun fulgte konsekvent til slutten av hennes liv: Et avgjørende politisk brudd med alle former for nasjonalisme og en forpliktelse til kampen for revolusjonær internasjonalisme, det vil si, for trotskisme.

Som Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonales (ICFI) konferanser for trotskismens hundreårsmarkering har forklart, har dette vært og er fortsatt nøkkelen til de fundamentale problemene i epoken med imperialistkrig og sosialistisk revolusjon. Vi hevder at dersom Venstreopposisjonen ledet av Leo Trotskij, som forsvarte programmet for sosialistisk internasjonalisme som Oktoberrevolusjonen i 1917 var basert på, hadde seiret over stalinismen, ville det ha betydd seier for den sosialistiske verdensrevolusjonen. Det er faktisk sant.

Den politiske rollen kamerat Helen spilte i løpet av hennes 52 år i trotskistbevegelsen plasserer med rette hennes navn i en sentral posisjon i vår bevegelses historie. Dette er en høyst ærbar posisjon, som særlig gjelder kameratene som tilsluttet seg bevegelsen på 1960- og 1970-tallet, som med deres kamp spilte en avgjørende rolle for å sikre trotskistbevegelsens politiske kontinuitet.

Kampen ført av Workers League etter Wohlforths desertering, ikke bare for å opprettholde sin eksistens, men for å forsvare og fremme trotskistiske prinsipper mot stalinisme og pabloistisk revisjonisme, var det nødvendige grunnlaget for å motarbeide den nasjonal-opportunistiske degenereringen av Workers Revolutionary Party (WRP) i Storbritannia og for Den internasjonale komitéens endelige politiske seier. Kamerat Helen var del av generasjonen av ledere som sørget for det internasjonale partiets kontinuitet ved disse kritiske vendepunktene.

I dag er utvidelsen av ICFI i Tyrkia og i forskjellige deler av verden, inkludert den tidligere Sovjetunionen, blitt muliggjort av den bevisste og besluttsomme kampen til denne generasjonen av trotskistledere, inkludert kamerat Helen.

For dette er vi takknemlige til kamerat Helen. Hennes liv vil være et inspirerende eksempel for en ny generasjon trotskistiske revolusjonære arbeidere og ungdom i USA og rundt om i verden, inkludert i Tyrkia, og hennes navn vil leve videre i den internasjonale kampen for sosialisme.