Det målrettede attentatet på den begavede engelsklæreren, forfatteren, oversetteren og palestinske rettighetsforkjemperen dr. Refaat al-Ar’eer i Gaza 6. desember, av den USA-støttede israelske hæren, Israel Defense Forces (IDF), har provosert fram massiv forargelse over hele verden. Dr. al-Ar’eer, professor ved Det islamske universitetet i Gaza, som siden har blitt ødelagt av IDF, er en av mer enn 17 400 palestinere som de to siste månedene har blitt myrdet av IDF.
Attentatet på al-Ar’eer er en av de mer avskyelige grusomhetene utført av den israelske regjeringen som del av dens dystre kampanje for å undertrykke alle dem som uttaler seg mot genocidet. Ifølge menneskerettighetsgruppa Euro-Med Monitor ble al-Ar’eer sammen med hans bror, søster og fire av deres barn drept onsdag da et israelsk luftangrep «kirurgisk målrettet leiligheten» i Gaza der han oppholdt seg.
«Gazas stemme», en begavet og elsket akademiker, inspirerte tusenvis av palestinere til å lære seg engelsk, lese Shakespeare og se jøders menneskelighet, til tross for okkupasjonen. Forut for hans drap redigerte al-Ar’eer to bøker, Gaza Writes Back og Gaza Unsilenced, og bidro til flere andre, inkludert 2022-boka Light in Gaza: Writing Born of Fire. Al-Ar’eer, en jevnlig bidragsyter til palestinske og venstreorienterte nyhetsnettsider, deriblant Electronic Intifada, var også med på å grunnlegge organisasjonen Vi er ikke tall [‹We Are Not Numbers›], etter Israels militærkampanje «Operation Protective Edge» i 2014, for å hjelpe unge palestinere som overlevde ikke bare til å hanskes med, men også forklare for verden den militære okkupasjonens historie.
«Refaat i Gaza» var en av mange palestinere, deriblant fotojournalisten Motaz Azaiza og filmskaperen Bisan Owda, som har blitt kjent for arbeidere og ungdom over hele verden for å ha lagt ut oppdateringer fra Gaza som ikke bare har skjært gjennom kapitalistpressens løgner, men også har avslørt realiteten av Israels krigsforbrytelser.
Refaats siste innlegg på X/Twitter inkluderer et dikt skrevet i forrige måned og et innlegg som fordømmer rollen til Biden-administrasjonen og Det demokratiske partiet i slaktingen. Til sammen, når dette skrives, har disse innleggene fått over 35 millioner «visninger» og blitt «re-tweetet» mer enn 145 000 ganger, en refleksjon av massesorgen og raseriet al-Ar’eers attentat har framprovosert.
Det har blitt klart at IDF bevisst dreper palestinske journalister og akademikere som del av deres genocidale operasjoner.
Fire dager før dr. al-Ar’eer ble tatt av dage ble professor Sufian Tayeh, en ledende forsker innen fysisk og anvendt matematikk og president for Det islamske universitetet i Gaza, der al-Ar’eer underviste, drept i et israelsk luftangrep sammen med hans familie.
Drapene av Al-Ar’eer og Tayeh etterfulgte slutten på den feilbenevnte «humanitære pausen» og sammenfalt med utgivelsen av en fellesrapport om et israelsk militærangrep 13. oktober, som drepte Reuters-journalisten Issam Abdallah og skadet seks andre. Fellesrapporten fra Amnesty International, Human Rights Watch, Reuters og Agence France Presse bekreftet at angrepet var resultatet av bevisst israelsk stridsvognbeskytning. Komitéen for å beskytte journalister har per 8. desember bekreftet 63 journalisters død, overveldende palestinske, siden 7. oktober.
Mens millioner av mennesker rundt om i verden sørger over drapet på al-Ar’eer, «Gazas stemme», har den vestlige hovedstrømspressen, deriblant New York Times, Washington Post og Los Angeles Times – mer enn 36 timer etter hans død ble offentliggjort – enda ikke skrevet en artikkel om angrepet. Deres taushet om hans attentat og det målrettede drapet av palestinske journalister, helsearbeidere og akademikere i løpet av de to siste månedene avslører dem som ingenting annet enn stenografer for den amerikanske regjeringen og dens genocidale politikk mot palestinerne.
Attentatet på al-Ar’eer, utført av Benjamin Netanyahus fascistregime, med direkte medvirkning av Biden-administrasjonen og NATO-maktene, er ikke bare en krigsforbrytelse, men en alvorlig advarsel til motstandere av genocid rundt om i verden. Skrekkslagen av den globale massebevegelsen mot krigen og ute av stand til å overvelde opinionen med ahistoriske løgner om at sionisme er synonymt med jødedom – til tross for de beste bestrebelselser fra kapitalistregjeringer verden over for å kriminalisere antikrigopposisjon som «antisemittisk» – tyr den israelske styringsklassen, «Amerikas sterkeste allierte i Midtøsten», til å myrde sine politiske motstandere og til og med objektive observatører.
Den israelske regjeringens morderiske herjing, støttet av amerikansk imperialisme, er en advarsel til arbeidere og ungdom over hele verden; under betingelser av masseopposisjon mot ulikhet, krig og genocid, tyr kapitalistregjeringer i stigende grad til genocid og målrettede attentater av ubevæpnede politiske motstandere og deres familiemedlemmer som statlig politikk.
Drapet av al-Ar’eer representerer en eskalering av det globale angrepet på demokratiske rettigheter, der USAs rettsforfølgelse av den modige WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, som for tiden er fengslet i Belmarsh i påvente av utlevering, har vært spydspissen. Lignende tiltak som allerede er iverksatt mot al-Ar’eer og Assange blir diskutert på de høyeste regjeringsnivå i Washington, London, Paris, Berlin, Roma og Tel Aviv for å undertrykke innenrikspolitisk opposisjon. Disse genocidale og autoritære tiltakene har støtte fra hele det politiske etablissementet i USA og internasjonalt.
Forbrytelsene begått av USA og dets sionistallierte er en forvarsler om enda verre som kommer. Samtidig understreker adopteringen av genocid og målrettet attentat, av regjeringene som for tiden er engasjert i genocidet i Gaza, nytteløsheten av appeller til de samme politikerne.
I mer enn to måneder har millioner av mennesker rundt om i verden tatt til gatene og på skolecampusene og krevd en slutt på genocidet og at samfunnets ressurser må omdirigeres til å forbedre sosiale vilkår, ikke berike krigsprofitører. I USA har Biden og Det demokratiske partiet avvist disse oppfordringene, bagatellisert det palestinske dødstallet, hvitvasket IDFs krigsforbrytelser og vedtatt mange resolusjoner som erklærer deres helhjertede støtte til sionistprosjektet.
Under betingelser av ei stigende streikebølge, og ute av stand til å snu amerikansk kapitalismes nedgang relatert konkurrentene, nemlig Kina, anvender den amerikanske styringsklassen og dens NATO-allierte Gaza-genocidet som et springbrett for framtidige krigsforbrytelser og restriksjoner for demokratiske rettigheter.
For å utøve deres agenda for en tredje verdenskrig oppmuntrer borgerskapet over hele verden til veksten av fascistiske og høyreekstreme krefter for å brukes som klubber mot den voksende massebevegelsen mot krig.
Den voksende antikrigbevegelsen må ikke orienteres mot å appellere til krigsforbryterne, men må bli basert på arbeiderklassen, den eneste sosiale kraften i stand til å stoppe krigen og omvelte kapitalistsystemet, kilden til krig, fattigdom og fascisme.