Joseph Kishore, nasjonalsekretær for Socialist Equality Party (SEP) i USA, talte på et godt besøkt offentlig møte med tittelen «Leo Trotskij og kampen for sosialisme i det 21. århundre» i New Town Hall i Colombo, til hundreårsmarkeringen for trotskisme.

Møtet ble organisert av SEP og International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) på Sri Lanka, og ble innledet av et første møte [engelsk tekst] den 7. desember om samme tema, der Kishore talte på University of Peradeniya.

Over hundre arbeidere, studenter og husmødre, deriblant SEP-medlemmer og supportere fra Colombo og utestasjoner, deltok på møtet, med en sterk delegasjon fra Sri Lankas krigsherjede nord.

Møteleder var SEPs generalsekretær Deepal Jayasekara. Hans første bemerkninger, holdt på singalesisk, ble oversatt til tamil av M. Thevarajah, medlem av SEPs politiske komité. Kishores tale, som ble holdt på engelsk ble oversatt til singalesisk av Jayasekara, og dens tamilske oversettelse ble besørget av SEPs politiske komitémedlem Shreeharan, gjennom ei nettlenke for relevante publikumstilhørere.

Jayasekara innledet møtet med en varm velkomst til Kishore. Han forklarte den enorme betydningen av Helen Halyards revolusjonære liv, et mangeårig medlem av SEP (USA) og Den internasjonale kommitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), som døde plutselig 28. november i en alder av 73 år. På hans anmodning holdt publikum ett minutts stillhet for å hylle Halyard, som hadde viet 52 år av sitt liv til kampen for å bygge den trotskistiske verdensbevegelsen.

Kishore sa: «Det er en stor ære å kunne tale til arbeidere og ungdom» på Sri Lanka «og å møte kamerater som har spilt en så lang og viktig rolle i ICFIs historie». Han la til at Sri Lankas SEP-ledere «med rette er æret i hele den internasjonale sosialistbevegelsen for deres prinsipielle kamp for trotskisme, ofte i møte med voldelig motstand fra styringsklassen». Han påminnet spesielt de avdøde lederne for den srilankiske seksjonen – Keerthi Balasuriya, som døde for 36 år siden og Wije Dias, som døde 27. juli 2022.

Der Kishore forklarte nødvendigheten for arbeidere og ungdommen til å basere deres kamper på et internasjonalt perspektiv, ikke et nasjonalt grunnlag, påpekte han det grunnleggende marxistiske prinsippet om at «det er umulig å utvikle en orientering i noe bestemt land basert på de nasjonale særegenhetene i det landet».

Kishore skisserte de to siste månedenes pågående genocidale krig mot palestinerne i Gaza ført av Israels høyreorienterte Netanyahu-regime, som har inkludert systematisk bombing, drap, utsulting, berøvelse av medisinsk behandling, og at folk har blir fordrevet fra deres hjem.

Der han detaljerte hvordan USA og deres NATO-allierte aktivt har støttet Israels krig kommenterte Kishore: «Den åpne støtten til genocidale handlinger kan bare forstås som del av den utfoldende globale krigen ført av USA og NATO-aksen, som nå påvirker eller vil, hele verdens befolkning.»

«For amerikansk imperialisme er støtte til Israels handlinger knyttet til dens streben etter verdenshegemoni. Mest direkte har Biden-administrasjonen brukt Israels handlinger i Gaza som en anledning til å utplassere massive mengder militær maskinvare til Middelhavet, eksplisitt rettet mot Iran. En konflikt med Iran ses i seg selv i relasjon til USAs konflikt med både Russland og Kina. Krigen mot Gaza og USA-NATO-krigen i Ukraina mot Russland er faktisk to fronter i en raskt eskalerende verdenskrig,» sa han.

Kishore påpekte hvordan Sør-Asia blir skøvet inn i de globale geopolitiske spenningene, og sa: «Det er ingen del av verden som ikke er fanget inn i denne ekspanderende konflikten. Spesielt blir Sør-Asia og hele regionen Det indiske hav, inkludert Sri Lanka, dratt inn i den amerikanske kampanjen for å omringe Kina, som av den amerikanske styringsklassen anses som dens viktigste globale rival.»

Taleren forklarte hvordan høyreekstreme og fascistiske individer vokser fram internasjonalt, og pekte på tidligere president Donald Trump i det amerikanske Republikanske partiet, Geert Wilders i Nederland, Javier Milei i Argentina, Narendra Modi i India og Giorgia Meloni i Italia.

Kishore insisterte imidlertid på viktigheten av «gjenopplivingen av den mest grunnleggende og mektigste av alle sosiale krefter, arbeiderklassen», som den «mest betydningsfulle faktoren i den nåværende situasjonen». Han beskrev de voksende streikebevegelsene til arbeidere over hele verden, inkludert i USA og Europa, og arbeidernes kamper på Sri Lanka mot innstramminger støttet av Det internasjonale pengefondet (IMF).

«Overalt blir arbeidere og ungdom konfrontert med en situasjon som reiser nødvendigheten for revolusjonerende løsninger, av en global skala,» sa Kishore. «Dette reiser nødvendigvis grunnleggende politiske og historiske spørsmål. Hva er sosialisme? Hva skjedde på 1900-tallet? Var det et alternativ til stalinisme?»

Kishore utdypet den 100-år-lange kampen ført av trotskistbevegelsen for perspektivet og programmet for internasjonal sosialisme, som startet med grunnleggelsen av Venstreopposisjonen i oktober 1923, under Leo Trotskijs ledelse. Dette ble etterfulgt av etableringen av Den fjerde internasjonale i 1938, og dannelsen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) i 1953, for å bekjempe den likvidasjonistiske pabloisttendensen som hadde oppstått i Den fjerde internasjonale.

Kishore besørget en detaljert beretning om trotskismens rike historie på Sri Lanka, fra dannelsen av Lanka Sama Samaja Party (LSSP) i 1935, som «på slutten av 1930-tallet vendte seg til trotskisme, og deretter i Det bolsjevik-leninistiske partiet i India, Ceylon og Burma (BLPI), dannet i 1942 gjennom en fusjon av LSSP med flere organisasjoner i India».

Denne historien inkluderte «BLPIs kraftfulle intervensjon i den antiimperialistiske bevegelsen, på grunnlag av et perspektiv for en revolusjonær kamp i hele India, for å forene arbeidere og undertrykte masser av alle språk, religioner og etnisiteter» og partiets motstand mot det britiske Indias kommunalistiske deling i 1947 av et muslimsk Pakistan og et hindu-dominert India, og også til Sri Lankas nominelle uavhengighet i 1948, da kjent som Ceylon.

Taleren la til at «BLPI-lederen Colvin R. de Silva i en tale i august 1948 angrep tiltak for å frata tamilske arbeidere deres rettigheter, basert på antakelsen om at ‹staten må være samstemt med nasjonen og nasjonen med etnisiteten› som ‹en utdatert idé og en eksplodert filosofi.›» Kishore siterte også de Silvas bemerkninger i den samme talen, der han sa: «Det er nettopp under fascismen at nasjonen skulle gjøres likt med etnisiteten, og etnisitet til den styrende faktoren i statens sammensetning.»

Kishore refererte deretter til «de sytti årene siden Det åpne brevet, publisert av den amerikanske trotskisten James P. Cannon», og dannelsen av ICFI i 1953, på grunnlag av de mest grunnleggende prinsippene for trotskisme utdypet i det dokumentet, for å forsvare og videreføre trotskistbevegelsen mot den pabloistiske revisjonisttendensen som hadde oppstått i Den fjerde internasjonale på begynnelsen av 1950-tallet.

Kishore forklarte hvordan pabloistisk revisjonisme åpent oppmuntret den politiske degenereringen av LSSP langs ei nasjonalistisk linje, som kulminerte med Det store sviket i 1964 da LSSP gikk inn i en borgerlig koalisjon ledet av daværende statsminister Sirima Bandaranaike.

Taleren påpekte at Revolutionary Communist League, SEPs forgjenger på Sri Lanka, ble grunnlagt i 1968 på grunnlag av en kamp ledet av ICFI «for å trekke de reelle lærdommene av det pabloistiske LSSPs svik mot programmet for sosialistisk internasjonalisme».

Etter å ha forklart at arbeidere og ungdommer, som trer inn i kamper over hele verden, «begynner å trekke revolusjonære konklusjoner», sa Kishore: «Oppgaven arbeidere står overfor i alle land er å bygge en ekte sosialistisk bevegelse i arbeiderklassen, som vil slåss for å ta makten fra de kriminelle oligarkene og krigshisserne, utøverne av genocid og deres medskyldige, og omorganisere det sosiale og økonomiske livet, på verdensbasis, basert på sosial likhet. Der de utfører denne oppgaven kan ikke arbeidere og ungdommen unnslippe historien.»

Kishore konkluderte: «Nåtiden er formet og støpt av fortiden, og det er på grunnlag av erfaringene fra fortiden at vi vil vise oss verdige utfordringen med å møte nåtidens problemer og i framtiden kunne bygge et sosialistisk samfunn.»

I spørsmål-og-svar-sesjonen, der han besvarte et spørsmål om relasjonen mellom ICFI-SEPs oppfordring til arbeidere om å danne deres egne grunnplankomitéer og dets kamp for å bygge det revolusjonære partiet, forklarte Kishore at ICFI-SEP ikke stille noen krav til arbeidere om å akseptere sosialisme og revolusjonær politikk når de blir med i aksjonskomitéer. «Vi tilslører eller nedtoner heller ikke betydningen av de politiske spørsmålene. Vi forklarer arbeidere at kampen for deres rettigheter er en kamp mot fagforeningsapparatets svik. Utviklingen av denne kampen er i siste instans en kamp mot styringsklassen og mot kapitalistsystemet. Dessuten kan denne kampen for grunnleggende rettigheter ikke skilles fra andre problemer. Dermed er den knyttet til kampen mot imperialistkrig.»

Med referanse til kamper innen grunnplankomitéene forklarte Kishore at det er arbeiderne som er trent og utdannet, basert på ICFIs politiske program og klarhet om politiske anliggender, som kan besørge arbeidere den nødvendige politiske veiledningen i disse grunnplankomitéenes kamp for deres rettigheter. Han fortsatte: «I disse utfordrende oppgavene tar partiet hensyn til de politiske anliggendene. Når organisasjonsanliggender blir prioritert, indikerer det ‹organisasjonsmessig opportunisme›. Vårt hovedfokus er på klarheten i historiske anliggender, og det kan bare gjøres på grunnlag av en forståelse av trotskismens historie.»

Kishore la til: «Det politiske lederskapet i arbeiderklassen må bygges på disse lærdommene, og realiseringen av sosialisme er bare mulig gjennom det. Revolusjonære kamper utvikler seg over hele verden, og arbeiderklassens kamper utvikler seg. Vår bevegelse er basert på forståelsen av at arbeiderklassens teoretiske og politiske nivå må heves til det nødvendige nivået. Bare gjennom denne metoden nærmer vi oss massene.»

** image 4; caption: Deepal Jayasekara overleverer Joseph Kishore den første tamilske kopien av Trotskijs Den forrådte revolusjon

Før møtet ble avsluttet kunngjorde Jayasekara publiseringen av den tamilske oversettelsen av Trotskijs monumentale verk, Den forrådte revolusjon, skrevet i 1936, av Sri Lankas SEPs forlag Kamkaru Mawatha/Tholilalar Pathai Publishers. Han takket spesielt kamerater fra den franske seksjonen av ICFI for å ha arrangert for oversettelsen, redigeringen og data-sidesettingen av publikasjonen. Han overrakte Kishore en kopi av boka.

På møtelederens appell om bidrag til SEPs partibyggingsfond donerte publikum over 16 000 rupier (rundt US $ 50). Møtet ble avsluttet med sang av Internasjonalen.