Vi publiserer her hyllesten til Helen Halyard gitt av Joseph Kishore, nasjonalsekretæren for Socialist Equality Party (USA), til et minnemøte for kamerat Helen som ble holdt 3. desember.

Kjære kamerater og venner,

Jeg er for tiden på vei til Sri Lanka. Betingelsene for å tale til dette møtet er ikke ideelle, men jeg er beæret over å kunne delta i denne svært viktige og historiske begivenheten.

Hva kan man tillegge de tidligere uttalelsene fra kamerater om Helen? Hun var en ekstraordinær kamerat, en ekstraordinær person. Adjektivene som brukes av kamerater i dagens møte gir en fornemmelse av hennes karakter: prinsipiell, selvoppofrende, varm, dedikert, kultivert, ærlig, hengiven, empatisk, rett på sak, upretensiøs, utholdende, sjenerøs, optimistisk, og i den revolusjonære og materialistiske betydningen, «the real thing», «the genuine article».

Kamerat Helen Halyard gjenspeilte partiets styrke og formidlet hennes styrke tilbake til partiet på mange forskjellige måter. Som kamerat North bemerket ville en fullstendig oppsummering av kamerat Halyards innflytelse kreve en gjennomgang av trotskistbevegelsens historie det siste halve århundret. Hun spilte en viktig rolle i kampene til Workers League og Den internasjonale komitéen, i kampen mot Wohlforths desertering og kampen, ledet av kamerat Nord, mot den nasjonale opportunistiske degenereringen av Workers Revolutionary Party. Hun var sentralt involvert i kampen for å avsløre det politiske attentatet på kamerat Tom Henehan [engelsk tekst], i kampanjen for å få løslatt Gary Tyler, i opposisjonen til trakasseringen av Roger Cawthra og Mary Coleman [engelsk tekst], i utallige av arbeiderklassens streiker og kamper, og selvfølgelig, i de tidlige valgkampene til Workers League.

Mine egne erfaringer med Helen begynte kort tid etter at jeg kom i kontakt med bevegelsen. Hun var en av de første kameratene jeg møtte i Detroit, i 1999. Diskusjonen vi hadde tok opp mange anliggender jeg på det tidspunktet var veldig lite kjent med: Pabloismen, Socialist Workers Party, vårt partis historie, trotskisme, Den russiske revolusjonen. Jeg bodde hos henne og kamerat Tim da jeg jobbet en sommer på fabrikken. Jeg husker ikke bare de mange politiske diskusjonene, men også den enorme mengden litteratur, bøker og pamfletter som fylte deres kjeller og hyller – noe jeg kom til å forstå var et vanlig trekk i kameratenes hus.

Det er umulig å gjengi alle diskusjonene, alle de mange elementene av partiets arbeid hun bidro til i årene siden jeg ble nasjonalsekretær – utviklingen av arbeidet i Detroit, Committee Against Utility Shutoffs, kampen for å forsvare Detroit Institute of Arts; økonomiarbeidet, som innebærer kritiske diskusjoner med kontakter og supportere. Om det var nødvendig å ringe en viktig kontakt for å ha en politisk diskusjon, kunne man alltid stole på kamerat Helen.

Jeg tror imidlertid hun selv var mest stolt av hennes arbeid med politisk å utdanne de yngre medlemmene. Fram til den siste uka av hennes liv, til tross for mange helseproblemer, deltok hun i pedagogiske klasser i partigreinene i sør og sørøst. Hun tok svært alvorlig den eldre generasjonens ansvar for å bringe fortidens erfaringer til de nyere generasjonene. Kameratene har ofte snakket om hennes uunnværlige rolle i å besørge veiledning og lederskap.

Som kamerater har gjennomgått ble Helen vunnet til partiet gjennom en politisk kamp, mot pabloisme, mot svart nasjonalisme og dens promotering av Socialist Workers Party. Etter å ha blitt vunnet til partiet, kjempet hun for partiets program, ledet av forståelsen at det ikke var noe høyere personlig ansvar eller personlig tilfredshet.

Hva inngir trotskistbevegelsen dens styrke, dens utholdenhet – en utholdenhet som inngis kaderen som er vunnet for bevegelsen? Det er hvordan partiets program korresponderer med kraftige revolusjonære tendenser i den objektive situasjonen.

Denne korrespondansen utviklet seg gjennom forskjellige historiske perioder, der den var mer eller mindre tydelig. Det var perioder i historien da trotskistbevegelsen var isolert, da reaksjonens krefter var i stand til å tilføre den forferdelige slag. Bevegelsen vedvarte og kjempet, animert av revolusjonær optimisme i rollen som den internasjonale arbeiderklassen, overbevist om at hendelsesforløpet, som Trotskij sa det, ikke ville etterlate de gamle organisasjonene en stein på en annen. Og slik har det også gått.

Nå på tur til Sri Lanka har jeg tenkt på turen Helen selv foretok for drøyt tre tiår siden, som del av partiets kraftfulle presidentvalgkamp i 1992. Jeg har tenkt på bevegelsen og dens styrke, som er så mye bundet opp med dens internasjonale karakter.

Vi er et parti med kraftfulle historiske røtter, som Helen så ofte understreket. Vi er et historiens parti. Vi streber på hvert punkt for å koble nåtiden med den enorme erfaringen som er nedfelt i selve bevegelsens historie. Dette er nært knyttet til partiets internasjonale karakter, dets internasjonale perspektiv.

Marxismen – og trotskismen er det 21. århundres marxisme – er basert på uforsonlig motstand mot alle former for nasjonalisme, som hudfargebasert politikk er ett uttrykk for. Marxismen er en bevegelse basert på arbeideres felles interesser i alle land, av alle hudfarger. Proletariatet har ikke noe fedreland.

Hvor kraftfullt dette perspektivet samsvarer med objektive utviklingstrekk i dag! Kapitalistsystemets motsetninger driver styringsklassen til barbari, til reaksjon, til krig og genocid, til fascisme og autoritarisme. Men arbeiderklassen, den amerikanske og den internasjonale arbeiderklassen, er en sosial makt med enorm og voksende kraft.

Kamerat Helen forklarte i hennes bemerkninger på Sri Lanka i 1992: «Veksten i den globale økonomien styrker arbeiderklassen, og skaper de objektive betingelsene for å forene arbeidere på tvers av nasjonale grenser. Det er bare Den fjerde internasjonale som bygger et verdensparti i kampen for verdenssosialisme.»

Dette ble poengtert syv år etter splittelsen med Workers Revolutionary Party, da Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale analyserte betydningen av globalisering, av revolusjonære endringer i teknologi og kommunikasjon. Det var seks år før grunnleggelsen av World Socialist Web Site, som har skapt forutsetningene for en ekstraordinær integrering av arbeidet til Verdenspartiet for sosialistisk revolusjon.

I løpet av de tre siste tiårene har disse tendensene vokst enormt. Globalt internettbruk har økt fra bare 3 prosent i 1996 til mer enn 65 prosent i dag. Partiets internasjonale perspektiv korresponderer sterkt med virkeligheten.

Pabloismens perspektiv, orienteringen til de nasjonale byråkratiene, til stalinismen, castroismen, maoismen, til alle de angivelige alternativene til å bygge et revolusjonært lederskap av arbeiderklassen, har endt i forlis. Det er en enorm arbeiderklasse som trer inn i kamp, og partiets perspektiv vinner en voksende tilhørerskare. Den internasjonale komitéen vokser og ekspanderer over hele verden, hvilket dette møtet kraftfullt har demonstrert.

Vi forstår, som Trotskij forklarte, at menneskehetens krise i siste instans reduseres til det revolusjonære lederskapets krise.

Kamerater, kamerat Helen kjempet i hennes liv og i hennes politiske virke utrettelig for trotskismens perspektiv. Vi sørger over hennes tap, som en kamerat, som en venn. Det er vår oppgave å sørge for at hennes liv og virke videreføres, med økt hengivenhet, gjennom den politiske kampen til Socialist Equality Party og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale, og til sosialismens seier over hele verden.