Studie gir innsikt i uvelhet etter anstrengelse hos Long Covid-pasienter

En ny studie om Long Covid besørger innsikter inn i et av de vanligste og svekkende symptomene, uvelhet etter fysisk trening, post-exertional malaise (PEM), som oppstår når pasienter opplever en forverring av mange eller alle deres andre Long Covid-symptomer etter selv mindre fysisk eller mental aktivitet. Studien besørger spesielt bevis for noen hypoteser for hvordan SARS-CoV-2-infeksjon forårsaker lidelsen, og bevis mot andre hypoteser.

Noen av de mest utbredte symptomene på Long Covid

Mest vanlig er at tretthet forverres av PEM, og ofte blir invalidiserende til det punktet at pasienter knapt kan fungere i deres daglige aktiviteter. Det er framsatt mange hypoteser for hvordan SARS-CoV-2-infeksjon resulterer i PEM. De inkluderer virusets vedvarende tilstedeværelse i kroppen, mitokondriers dysfunksjon, systemisk betennelse, abnormaliteter i immunsystemet, hormonelle ubalanser og lav blodtilførsel til muskler med påfølgende hypoksi.

Med hensyn til hypoksihypotesen er bekymringen at amyloidproteiner blir avsatt i blodårene. Denne opphopningen ville da hindre blodstrømmen til musklene.

Amyloidproteiner er lange fibre dannet av normale cellulære proteiner, og dannes ofte når celler produserer en uvanlig stor mengde av et bestemt protein. De er oftest assosiert med Alzheimers sykdom, men amyloid kan akkumuleres i alle organer og forårsake sykdom.

Forskerne designet studien for å adressere alle de overfor nevnte hypotesene om PEM. De rekrutterte 25 pasienter med Long Covid og 21 friske kontroller, som alle fulgte samme studieprotokoll. Forskerne gjennomførte intervjuer, fysiske undersøkelser, treningstesting, muskelbiopsier og blodprøver. De fikk også deltakerne til å fullføre spørreundersøkelser og bruke et akselerometer for å måle det daglige fysiske aktivitetsnivået.

Studien hadde strenge inklusjonskriterier for pasienter med Long Covid. Hver pasient ble diagnostisert av to ekspertleger ved bruk av Verdens helseorganisasjons (WHO) kriterier for lidelsen. Legene utelukket også andre årsaker til deres symptomer og sørget for at pasientene ikke hadde symptomer forut for Covid. Videre ble deres post-exertional malaise (PEM) bekreftet av deres respons på DePaul Symptom Questionnaire for Post-Exertional Malaise (DSQ-PEM).

Verdt å merke seg er at PEM er et symptom på andre lidelser i tillegg til Long Covid, spesielt myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom, chronic fatigue syndrome (ME/CFS). Forskere som studerer disse lidelsene utviklet og validerte DSQ-PEM før Covid-19-pandemien. DSQ-PEM har dermed en historie med nøyaktig differensiering av pasienter med og uten PEM uavhengig av årsak. Tidligere Long Covid-studier har også brukt den.

Studien fant at Long Covid-pasienter hadde betydelig lavere ytelseseffekt og VO2max ved treningstesting. VO2max er et mål på mengden oksygen en persons kropp kan utnytte under maksimale treningsnivåer. Det regnes som den beste indikatoren på utholdenhet. Den lavere VO2max-verdien hos pasienter ble ikke forklart av manglende oppnåelse av maksimal innsats, som indikert av flere fysiologiske og biologiske parametere målt under treningstesten.

Maksimalt pulmonalt oksygenopptak (V̇O2max, A, n = 23 Long Covid, n = 21 frisk kontroll) og topp ytelseseffekt (B, n = 25 lang Covid, n = 21 sunn kontroll) var begge lavere (henholdsvis p<0,0001, p<0,001 og p<0,014) hos pasienter med Long Covid sammenlignet med friske kontroller. [Photo by Appelman, B., Charlton, B.T., Goulding, R.P. et al. Muscle abnormalities worsen after post-exertional malaise in long COVID. Nat Commun 15, 17 (2024) / CC BY 4.0]

Forskerne utelukket også hjerte- og lungesykdommer som en forklaring for den reduserte ytelsen. I tillegg utelukket akselerometerdata, muskelbiopsi og studie av muskelmetabolisme alle muskelatrofi på grunn av inaktivitet hos Long Covid-pasienter relativt til kontroller.

Om muskelbiopsi hadde Long Covid-pasienter en høyere andel såkalte «rask rykning»-muskelfibre relatert kontrollene. Dette funnet er betydelig fordi disse muskelfibrene gjennomgår rask tretthet. De sender ut korte støt med høy ytelseseffekt og tar så lange perioder å komme seg før de kan generere kraft igjen.

Robert Wüst, en av studiens medforfattere, bemerket: «Vi vet at det er vanskelig å endre fibertyper hos mennesker, og at det ikke skjer med inaktivitet. Det er noe annet som endrer fibertypene.»

Videre, når forskerne redegjorde for størrelsen på muskler hos pasienter og kontroller, hadde pasientene lavere nivåer av skjelettmuskelkraft. Dette indikerer at fibersammensetningen i muskler var signifikant uavhengig av kondisjonsnivå.

Forskerne fant også redusert mitokondriell funksjon hos Long Covid-pasienter kontra kontroller gjennom ulike metabolske tester. Bemerkelsesverdig var det ikke en reduksjon i mitokondrieantall eller aktivitet, men en kvalitativ reduksjon i de tilstedeværende mitokondrienes evne til å produsere cellulær energi gjennom en prosess kalt «oksidativ fosforylering». Long Covid-pasienter hadde redusert oksidativ fosforyleringsaktivitet i forhold til kontroller både før og etter fysisk trening, demonstrert gjennom studie av deres muskelbiopsier.

Succinat dehydrogenase (SDH) aktivitet, en markør for mitokondriell tetthet, ble redusert (p = 0,0083) etter induksjon av uvelhet etter anstrengelse (PEM) hos Long Covid-pasienter (n = 25) sammenlignet med friske kontroller (n = 21). [Photo by Appelman, B., Charlton, B.T., Goulding, R.P. et al. Muscle abnormalities worsen after post-exertional malaise in long COVID. Nat Commun 15, 17 (2024) / CC BY 4.0]

Dette funnet er konsistent med en tidligere studie dekket av World Socialist Web Site, som fant vedvarende reduksjoner i produksjonen av visse sentrale mitokondrielle enzymer som kreves for oksidativ fosforylering etter SARS-CoV-2-infeksjon. Denne studien så imidlertid ikke på skjelettmuskulatur, men i stedet viscerale organer, inkludert lungene og hjertet.

Nettoeffekten av disse to funnene på muskelfibre og mitokondrier er at de forklarte den lavere treningskapasiteten til Long Covid-pasienter. Som nevnt var forskerne nøye med å velge pasienter for å utelukke andre forklaringer som tidligere hjerte- eller lungesykdom.

Et annet viktig funn var at hver Long Covid-pasient i studien erfarte PEM etter deres treningstest. Dette bekrefter hensiktsmessigheten av de strenge inklusjonskriteriene og gyldigheten av DSQ-PEM-undersøkelsen. Etter treningstesten opplevde Long Covid-pasientene ei rekke symptomer, inkludert forverret tretthet, muskelsmerter og kognitive symptomer i opptil syv dager.

Wüst kommenterte: «Deres mitokondriefunksjon svekkes raskt ved trening. Dette kan få dem til å gå inn i en ond sirkel, fordi hver gang de overanstrenger seg, får de et krasj i mitokondriefunksjonen og deres metabolisme.»

Forskerne var likevel forsiktige med å tolke den reduserte treningskapasiteten i Long Covid og dens årsaker. De bemerket at funnene ikke uten videre forklarer PEM hos Long Covid-pasienter. For det første skjer endringer i muskelfibersammensetning over lange tidsperioder, mens pasientene opplevde PEM dagen etter trening. Forskerne kunne heller ikke utelukke at pasienter hadde lavere treningskapasitet og mitokondriefunksjon før de pådro seg Covid-19.

Om muskelbiopsi fant forskerne økt amyloidavsetning hos Long Covid-pasienter i forhold til kontrollene. Begge gruppene hadde økt amyloidavsetning etter anstrengelse i muskel. Amyloidavleiringene var imidlertid ikke i blodårene og forårsaket ikke hypoksi. Den endelige betydningen av amyloid er ukjent og et tema for framtidig forskning.

Muskelbiopsiene til Long Covid-pasienter viste også større grad av vevsskade, både før og etter trening. Disse skadeområdene hos pasienter var assosiert med større tegn på vevsregenerering som respons på skaden. Forskerne konkluderte med at disse funnene er en mulig forklaring på symptomer på tretthet og muskelsmerter og svakhet i pasientenes uvelhet etter anstrengelse (PEM).

Analysen av immunforstyrrelser viste at Long Covid-pasienter skilte seg betydelig ut i antallet og typer immunceller tilstede i muskelen, og endringene i disse antallene med trening var også forskjellige. Funnene tydet på at Long Covid-pasienters immunrespons på muskelvevsskade ble undertrykt i forhold til kontrollene.

Til slutt, de to gruppene skilte seg ikke i nærværet og nivåer av SARS-CoV-2 nukleokapsidprotein eller nivåene av immune B-celler. Pågående viral replikasjon som årsak til PEM var derfor ikke en faktor i denne studien.

Forskerne oppsummerer at PEM i Long Covid er preget av lokale og systematiske reduksjoner i mitokondriell metabolisme, alvorlig treningsindusert myopati, infiltrasjon i muskler av amyloidholdige avleiringer og betydelige variasjoner i antall og typer immunceller som er tilstede i muskel. Å forstå de molekylære veiene som resulterer i disse funnene og deres relative bidrag til PEM er fortsatt tema for framtidig studie.

Studien er begrenset, som forskerne bemerker, av det relativt lille antallet deltakere. Gitt at det var en observasjonsstudie, kan det heller ikke trekkes konklusjoner om årsakssammenheng. Pasientene inkludert i studien hadde alle alvorlig Long Covid, så resultatene generaliserer ikke nødvendigvis til alle pasienter med Long Covid.

Ikke desto mindre fyller studien flere hull i vår kunnskap og bidrar til å forbedre vår forståelse av PEM i Long Covid. Spesielt bekrefter den at pasienter med PEM blir verre, ikke bedre, med trening.

«Vanligvis vet vi fra alle de andre kroniske sykdommene at trening er bra for deg, at trening er medisin,» sier Wüst. «Men disse pasientene blir verre.»

figur 4. Prosentandel som opplever Long Covid per delstat. [Photo by Michael Hoerger, PhD, MSCR, MBA.@michael_hoerger]

Den pågående plagen med Long Covid erfart av titalls millioner mennesker over hele verden, et antall som vokser daglig på grunn av masseinfeksjonen og reinfeksjonen av den globale befolkningen muliggjort av styringsklassens kriminelle politikk, vil fortsette å kreve den beste innsatsen fra forskere rundt om i verden for å forstå og utvikle behandlinger for lidelsen og dens verste effekter, inkludert PEM. Etter hvert som man får innsikt i lidelsen, blir pådriveren for en global elimineringsstrategi for SARS-CoV-2 stadig sterkere.

En slik global folkehelsestrategi forblir imidlertid umulig under det nåværende kapitalistsystemet som prioriterer profitt framfor menneskers helse og velvære. Lærdommen for den internasjonale arbeiderklassen er at å erstatte kapitalismen med en sosialistisk verdensøkonomi er en presserende prioritet for å håndtere pandemien og dens alvorlige konsekvenser.

Loading