WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange venter igjen på en kjennelse fra britiske domstoler om hans utlevering til USA. Etter en to-dagers høring hvor hans juridiske team søkte om tillatelse til å anke for High Court, reserverte dommerne Mr. Justice Johnson og Dame Victoria Sharp deres avgjørelse. Den forventes ikke kunngjort før etter 4. mars, advokatenes frist for innlevering av tilleggsdokumenter.

Dersom de innvilger retten til å anke vil Assange stå overfor en ytterligere ventetid i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh inntil anken holdes og en endelig avgjørelse er nådd.

Dersom de avviser, er to kursretninger mulige. Assange vil umiddelbart anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR), inkludert for en Regel 39-ordre om å blokkere hans utlevering inntil domstolen i Strasbourg kommer til sin egen avgjørelse. Forutsatt at dette blir innvilget, vil det være opp til den britiske regjeringen å bestemme om de skal følge ordren, eller overføre Assange til USA uansett.

Alle eventualiteter er teknisk og politisk mulige. Den britiske styringsklassen har spilt en viktig rolle som amerikansk imperialismes fangevokter, og holdt Assange innesperret i nesten 12 år, først i den ecuadorianske ambassaden i London, plassert under kontinuerlig beleiring av politiet, deretter i Belmarsh. De kunne fortsette å gjøre det samtidig som de innvilger ham en anke for High Court, som likevel til slutt kan avvises, eller tillate en anke å fortsette gjennom Den europeiske domstolen.

Alternativt kan den britiske og den amerikanske staten ha bestemt at tiden er inne for å sende Assange til USA. En slik plan ville blitt komplisert av den sterke saken som ble reist denne uka, men er absolutt ikke utelukket.

Utlevering ville stille Assange overfor ytterligere enorme personlige og juridiske utfordringer. Han har lidd enorm personlig skade under fengslingen i Storbritannia, både fysisk og psykisk, og var for syk til å delta eller engang se høringen i High Court via videolenke. Hans kone, Stella, har bedømt hans oversendelse til USA som en selvmordsrisiko, og har insistert han ikke ville overleve.

I Assanges første utleveringshøring høsten 2021 vitnet ekspertvitner om hans drakoniske fengslingsbetingelser før en rettssak i USA.

Ifølge deres bevis vil han sannsynligvis bli plassert i den administrative segregeringsenheten i interneringssenteret Alexandria Detention Center, og underlagt spesielle administrative tiltak, som til sammen ville føre til hans nesten total isolasjon og alvorlig svekke hans evne til å delta i hans eget juridiske forsvar.

Den barbariske behandlingen som venter ham har blitt demonstrert av håndteringen av Joshua Schulte, nylig dømt til 40 års fengsel for å lekke bevis for CIA-spionasjeprogramvare. Schulte fortalte under hans domshøring: «Den amerikanske føderale regjeringen torturerer meg med hvit støy døgnet rundt og fullstendig isolasjon. Vinduet er mørklagt. Når jeg får tilbud om tilgang til rettsbiblioteket, må jeg tisse og gjøre fra meg på gulvet. Jeg blir etterlatt der i 9 timer.

«Jeg har blitt låst inne i torturburet mitt med ekskrementer fra gnagere. Det fryser til is nært vinduet. Jeg vasker klærne mine i toalettet. Jeg er tvunget til å spise med bare hendene som et dyr. De ser ned på deg som om du ikke er et menneske.»

Assanges advokater vil også lide restriksjoner. I tillegg til å få begrenset tilgang til deres klient, vil de se hindringer satt i veien for å få tilgang til amerikanske myndigheters materiale som er relevant for hans forsvar, og for å dele deres detaljer med Assange.

Alle WikiLeaks-ansatte har i mellomtiden blitt advart imot å reise til USA av frykt for forfølgelse.

Under rettssaken vil det faktum at den amerikanske spionasjeloven ikke inneholder noe forsvar for allmennhetens interesser la det være åpent for påtalemyndigheten å rope ned ethvert forsøk på å presentere bevis om det faktiske innholdet i WikiLeaks-utgivelsene, om allmennhetens rettigheter til å vite eller om Assanges motivasjon for å handle som han gjorde. Loven om prosedyrer for gradert informasjon vil tillate regjeringen og etterretningsbyråene enhver mulighet til å blande seg inn i hvilke bevis hans advokater formelt får lov å presentere.

Medisinske vitner under Assanges utleveringshøring vitnet også om den reelle risikoen for selvmord i tilfelle utlevering og fengsling under disse betingelsene, og den forferdelige tilstanden for psykisk helsevern besørget av amerikanske fengsler. Dette beviset ble akseptert av dommeren som grunnlag for en initiell beslutning mot utlevering. Den ble bare omgjort basert på «forsikringer» fra den amerikanske regjeringen så betinget at de ikke er verdt papiret de er skrevet på.

Dessuten er det en reell trussel om at Assange må tåle disse betingelsene under trussel om henrettelse. Som hans advokater forklarte i denne ukas høring kan lovbruddene han er siktet for, som allerede har ei strafferamme på 175 år, omformuleres til lovbrudd med dødsstraff. Ingen av de vanlige forsikringene om at dødsstraff ikke vil bli idømt er gitt.

«Selvmordet» til Jeffrey Epstein etter bare en måneds fengsling og i forkant av hans forventede avsløring av forbrytelser på de høyeste nivåene i det amerikanske samfunnet er overhengende.

Assanges rettssak har nitidig og effektivt avslørt disse kenguru-rettsforhandlingene, sammen med trakasseringen av Assanges juridiske rettigheter av den amerikansk-britiske konspirasjonen og den skremmende presedensen den amerikanske regjeringen prøver å skape ved å gripe og forsøke å forsvinne en utenlandsk journalist under Espionage Act. Men enten saken fortsetter i Storbritannia for High Court, i Strasbourg for Den europeiske domstolen eller i USA, kampen for å frigjøre Assange kan bare lykkes som ett aspekt av en politisk massekampanje.

En slik bevegelse kan og må bygges. Kreftene arrangert mot Assange av den britiske og den amerikanske staten er mektige. Men det er en annen enda mer formidabel kraft som enda ikke har sagt sitt – den britiske, amerikanske og internasjonale arbeiderklassen.

I en perspektivartikkel publisert etter Assanges hovedhøring for to-og-et-halvt-år siden, forklarte World Socialist Web Site:

Gjennom Assange-saken har arbeidere fått en objektiv lærdom om imperialisme – et system av vold og undertrykkelse utført mot verdens folk av de mektigste statene og deres tilknytninger på vegne av det styrende finansoligarkiet.

Siden den gang har NATO-Russland-krigen i Ukraina og genocidet i Gaza besørget nye lærdommer om imperialistvold. Opposisjon mot Israels genocid mot palestinerne med full støtte fra USA, Storbritannia og andre imperialistmakter har brakt millioner ut på gatene rundt om i verden, mens krigen i Ukraina er en pådriver for rask utvidelse av militærutleggene, og oppildner allerede akutte sosiale spenninger. Styringsklassen responderer med stadig mer diktatoriske lover og politiundertrykkelse.

Perspektivartikkelen henviste til trekk i denne retningen allerede i 2021, og forutså:

Disse handlingene kan ikke foretas uten å skape massemotstand i den amerikanske og verdens arbeiderklasse. Etter hvert som denne bevegelsen blir bevisst, gjennom sin utdanning av det revolusjonære partiet, at den er engasjert i en kamp på liv eller død med forvitrende kapitalisme og imperialisme, vil den komme til å erkjenne kampanjen for å få løslatt Assange som en essensiell del av denne kampen.

Dette er oppfatningen som må lede det presserende viktige arbeidet som er nødvendig for å bygge massebevegelsen som trengs for å få løslatt Assange. Hans sak kan i domstolene ikke besvares med annet en antidemokratiske og urettferdige avgjørelser som resultat av interessene til styringsklassen i Storbritannia og USA. Det å beseire disse kreftene krever mer enn juridiske argumenter. Det krever mobiliseringen av arbeidere og den yngre generasjonen over hele verden mot diktatur og krig, og til forsvar for en som av hundrevis av millioner blir ansett som en helt for hans avsløring av krigsforbrytelsene – som de skyldige prøver å bringe ham til taushet for, for alltid.