Socialist Equality Party i USA kunngjorde tirsdag at partiet har valgt sine kandidater til 2024-valget, Joseph Kishore for president og Jerry White for visepresident.
SEP har etablert et nettsted for sin valgkamp, som er tilgjengelig på socialism2024.org.
Kishore, 44, har vært medlem av SEP i USA siden 1999. Han har fungert som partiets nasjonalsekretær i nesten 16 år, etter å ha blitt valgt første gang på partiets stiftelseskongress i 2008. Han stilte som SEPs kandidat for president i 2020.
White, 64, er arbeidslivsredaktør for World Socialist Web Site. Han stilte som SEPs presidentkandidat i 2008, 2012 og 2016.
David North, nasjonal styreleder for SEP (US), forklarte formålet med SEP-kampanjen i en uttalelse som kunngjorde den:
Socialist Equality Party intervenerer i dette valget for å heve arbeiderklassens politiske bevissthet, for å utvikle dens forståelse av at ingen løsning kan bli funnet på noen av problemene arbeidere står overfor annet enn gjennom å få slutt på kapitalistsystemet og dets erstatning med sosialisme, og at denne store historiske oppgaven bare kan oppnås ved å adoptere en global strategi rettet mot mobiliseringen av makten til den amerikanske og internasjonale arbeiderklassen i en enhetlig kamp mot det kapitalistiske verdenssystemet.
North la vekt på at SEP-kampanjen ville bli rettet mot den internasjonale arbeiderklassen. «Det som finner sted i USA påvirker alle land i verden,» sa han. «Gitt den globale innvirkningen av det amerikanske valget burde alle mennesker i verden ha rett til å avgi en stemme i november.» Han la til at SEP ville forsøke å forene arbeidere internasjonalt og «slåss mot kapitalistpartienes ondskapsfulle sjåvinisme».
North sa at ved å stille i valget ville «Socialist Equality Party fremme et program som oppfordrer til slutten på det selskaps-finansielle diktaturet, etablering av demokratisk kontrollert offentlig eierskap over finans-selskapskonglomeratene, og oppløsingen av det enorme militær-industrielle komplekset».
North forklarte at SEP «ikke bare er en organisasjon for å fange stemmer, som roper ut demagogiske slagord, snakker i floskler og tilpasser sitt programmet til den laveste fellesnevneren». Snarere er «SEP et parti av historien», med «teoretisk, politisk og praktisk arbeid ... basert på den enorme erfaringen fra revolusjonær kamp som strekker seg over mer enn et århundre». Partiets arbeid er «forankret i de internasjonale prinsippene og programmet for marxistisk sosialisme, slik det har blitt forsvart og utviklet av trotskistbevegelsen, som ble grunnlagt i 1923, i opposisjon til stalinisme, sosialdemokrati, reaksjonær nasjonalisme og utallige varianter av middelklassepolitikk».
Ved hans akseptering av nominasjonen som presidentkandidat for SEP, uttalte Kishore:
De to sannsynlige kandidatene til demokratene og republikanerne, president Biden og eks-president Trump, representerer to fraksjoner av det kapitalistiske selskap-finansielle oligarkiet. De snakker og handler på vegne av milliardærene, de superrike Wall Street-aksjonærene, selskapsinteressene og det militær-industrielle komplekset og deres program for krig, diktatur, ulikhet og fattigdom. Som SEPs kandidater representerer Jerry og jeg interessene til arbeiderklassen, det store flertallet av befolkningen.
Kishore forklarte de essensielle karaktertrekkene til det nåværende to-partisystemets ledende figurer, og bemerket at Trump «ikke stiller så mye for president, som han gjør for diktator». Republikanerne «søker å utnytte og feildirigere sosiale misbehag ved å markedsføre den reaksjonære nasjonalismens slangeolje, og sette amerikanske arbeidere opp mot våre klassebrødre og -søstre over hele verden.»
Hva angår Biden og demokratene, sa han: «Deres sentrale program er utvidende krig. Bidens provokasjon og eskalering av USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina, nå i sitt tredje år, og støtte til Israels genocidale angrep på Gaza, er del av en global imperialistisk og militaristisk agenda som leder menneskeheten til katastrofen av nukleær utslettelse.»
«Verken demokratene eller republikanerne har noe å tilby arbeidende mennesker og ungdom,» sa Kishore. «Mens endeløse summer gjøres tilgjengelig for krig og redningsaksjoner for de rike, sliter millioner av arbeidere med å sette mat på bordet, med de skyhøye prisene.»
Kishore uttalte at arbeidernes interesser bare kan sikres gjennom en industriell og politisk offensiv av arbeiderklassen, som er knyttet til kampen for sosialismen. Han uttalte:
Sosialisme betyr ekte sosial likhet mellom alle mennesker. Det betyr å avskaffe et økonomisk system basert på utbytting av arbeiderklassen, der massiv rikdom er konsentrert i den rikeste 1 prosenten, og administrerende direktører og Wall Street-ledere «tjener» mer på én dag, og til og med på én time, enn arbeideren gjør på et helt år. Sosialisme betyr et samfunn drevet av de som produserer all rikdommen, arbeiderklassen. Det betyr en enorm utvidelse av demokratiet ved å etablere arbeiderklassekontroll over produksjonen, på en verdensskala. Det betyr eksproprieringen av de rike gjennom en revolusjonær bevegelse av arbeiderklassen for å ta politisk makt.
I hans uttalelse som aksepterte nominasjonen som visepresident for SEP, rettet White oppmerksomheten til klassekampens historie i USA, og bemerket:
Vi vil bli fortalt for den millionte gang at sosialisme aldri kan vinne gehør blant amerikanske arbeidere. Dette er ei løgn. Ingen andre steder har klassekampen vært så eksplosiv, fra bevegelsen for åttetimersdagen på 1860-tallet som kulminerte i Haymarket-affæren, gjennom den store Pullman-streiken i 1894 ledet av den amerikanske sosialismens grunnlegger, Eugene Debs, til kampene for industrifagforeningene på 1930-tallet, ledet av sosialistisk tenkende arbeidere på grunnplanet, til undertrykte svarte arbeideres massebevegelse for borgerrettigheter på 1960-tallet, har den amerikanske arbeiderklassen produsert mer enn sin andel av helter og martyrer, seire og nederlag.
White la til: «Det sentrale problemet har alltid vært å slippe fri fra Det demokratiske og Det republikanske partiet og deres forskjellige middelklassesatellitter. Til de amerikanske arbeiderne kan vi si, sammen med Debs, ‹Kom dere ut av de kapitalistiske partiene. Dere hører ikke hjemme der.›»
Han konkluderte med å uttale at SEP vil bli «tvunget til å arbeide innenfor begrensningene til det amerikanske kapitalistvalget, som søker å forhindre alle tredjepartier, og spesielt sosialistiske partier, fra å bli sett eller hørt. Men vår valgkamp vil bli ført mot disse begrensningene. Den vil bli ført på den internasjonale arenaen, den vil bli ført i historien, og den vil bli ført for trotskisme – det vil si, for ekte sosialisme.»
WSWS’ lesere kan finne mer informasjon om valgkampen til Socialist Equality Party, og registrere seg for å bli involvert, på kampanjenettstedet socialism2024.org.