Mobiliseringen av 2 000 by- og delstatspoliti og tropper fra nasjonalgarden i New York City, under påskudd å bekjempe kriminalitet i det enorme t-banesystemet, er en demonstrasjon av Det demokratiske partiets reaksjonære karakter og partiets omfavnelse av de samme angrepene på demokratiske rettigheter og arbeiderklassen anført av Trump og republikanerne.
New York Citys demokratborgermester Eric Adams kunngjorde forrige måned at han ville utplassere 1 000 NYPD-politibetjenter på t-banesystemet, etter en lov-og-orden-kampanje fra byens tabloider, som har gjort sensasjoner av en håndfull voldelige angrep mot t-banepassasjerer og transittarbeidere.
New York-guvernør Kathy Hochul, også en demokrat, kunngjorde onsdag at hun allerede omdisponerte 750 tropper fra nasjonalgarden i New York City, så vel som 250 fra politikorpset state troopers og politi fra Metropolitan Transportation Authority (MTA), delstatens operatør av t-banene, for å øke antallet uniformert personell som patruljerer t-banestasjoner og på togene.
Troppene opererer for tiden fra Fort Hamilton i Brooklyn, som del av spesialoperasjonen Joint Task Force Empire Shield, som ble opprettet for nesten et kvart århundre siden, etter terroristangrepene 11. september 2001. De patruljerer jevnlig på Grand Central Station, the Port Authority og noen få andre transportknutepunkter, iført kamuflasjeuniformer og utstyrt med automatrifler, men uten involvering med befolkningen. Nå skal soldatene påta seg rollen å supplere byens politiavdeling NYPD, hjelpe til med tilfeldige søk av vesker og ryggsekker og annen politiaktivitet. De vil også forflytte seg dypere inn i t-banesystemet, opptre på flere av de 472 stasjonene, og være på togene.
Hochul kunngjorde andre repressive tiltak, inkludert installasjon av kameraer i hver t-banevogn og i førerkabinene som brukes av togførere og konduktører. Demokratene i delstatens lovgivende forsamling skal fremme et lovforslag for å forhindre alle som er dømt for en voldsforbrytelse på t-banene fra å anvende transittsystemet i tre år – og effektivt forhindre dem fra å bo og arbeide i byen, der bare de velstående og den øvre middelklasse kan gå rundt i deres hverdag uten å ta t-banen.
Statistikk samlet inn de siste årene viser at kampanjen for å piske opp frykt for vold på t-banene ikke har noe grunnlag i fakta. NYPD-tall viste en nedgang på 2,6 prosent for t-banekriminalitet i 2023, sammenlignet med 2022, selv om det var et hopp i januar 2024 sammenlignet med samme måned i fjor. Ifølge separate analyser fra MTA og New York Times forekommer voldelige forbrytelser med en rate på mellom én og to per million t-banepassasjerturer.
Men noen få voldelige hendelser – knivstikkingen av en t-banefører, skytingen av en passasjer i Brooklyn – har blitt gjort til sensasjoner av media og kapitalistpolitikere fra begge partier.
Borgermester Adams har forsøkt å følge Donald Trumps ledelse ved å hevde en sammenheng mellom immigrasjon og kriminalitet. Han foreslo i forrige måned å svekke New York Citys erklærte status som en «fristedsby» og gjenoppta overføring av migranter arrestert for voldelige forbrytelser – men ikke stilt for retten eller dømt – til immigrasjons- og tollmyndighetene (ICE), som vil fastholde og deportere dem.
Hochul la ikke skjul på de høyreorienterte politiske motivene bak hennes kunngjøring om omdisponering av tropper. «Jeg kommer også til å demonstrere at demokrater også bekjemper kriminalitet,» sa hun til MSNBC torsdag. «Dette narrativet om at republikanere har sagt og kapret beretningen at vi er myke på kriminalitet, at vi underfinansierer politiet. Nei.» De som protesterte mot en tilfeldig veskesjekk hadde et valg. «De kan nekte», sa hun. «Vi kan nekte dem. De kan gå.»
Grupper for borgerlige friheter og borgerrettigheter har advart for at de nye politiske kunngjøringene fra Adams og Hochul truer gjenopplivingen av den forhatte «stopp og sjekk»-politikken til den tidligere borgermesteren Rudy Giuliani, nå en av Trumps mest ivrige støttespillere og en medtiltalt på kriminelle anklager tilknyttet Trumps bestrebelser for å velte 2020-valget. New York Civil Liberties Union sa at Hochul «reiv ei side rett ut av Giuliani-spilleboka. Dagens kunngjøring mislykkes i å ta opp mangeårige problemer med hjemløshet, fattigdom eller tilgang til psykisk helsehjelp.» Isteden blir «en vidtrekkende overvåkingsstat» etablert.
Demokratene i New York følger opp eksemplet til president Biden, som i forrige måned reiste til grensa mellom USA og Mexico for å vise hans enighet med republikanerne om at desperate migranter representerer en stor trussel mot USA og at det er nødvendig med mer repressive tiltak ved grensa, rettet mot mennesker som flykter for å unnslippe fattigdom og undertrykkelse, mange av dem hele familier, inkludert barn.
Siden det besøket har Biden jevnlig fordømt kongressrepublikanerne for å blokkere lovgiving som vil slå brutalt ned på migranter, inkludert ansettelse av tusenvis flere grensepatruljeoffiserer, så vel som dommere i immigrasjonsdomstoler, for å begrense asylsøknader og autorisere raskere deportasjoner, uavhengig av hvilken skjebne migrantene vil lide om de blir tvangsreturnert til landene de har flyktet fra.
Biden har angrepet Trump fra høyre og beskyldt ham for å ha gjort grensekrisa verre, siden ekspresidenten har oppfordret republikanerne i Representantenes hus til å blokkere lovforslaget om immigrasjon, etter at det ble vedtatt i Senatet med støtte fra begge partier.
New York Times, talerør for Det demokratiske partiet, støttet beslutningen om å bringe nasjonalgarden inn i en lovhåndhevelsesrolle på t-banene. I en kommentar på avisas nettside skrev Maya Gay, et medlem av visas redaksjonsråd, at Hochuls handling «er den rette. Dersom Hochuls utplassering av delstatens offiserer kan besørge bare litt psykologisk komfort, og oppmuntre flere passasjerer tilbake til t-banene, kan det hjelpe systemet å bli tryggere.»
Fagforeningsbyråkratiet er også ombord. Transport Workers Union Local 100, med mer enn 30 000 medlemmer som arbeider for MTA, har lenge motsatt seg kameraer i førerkabinene fordi de ville blitt brukt av ledelsen til å spionere på togførere og konduktører. Men som respons på Hochuls plan om å installere kameraer i hver førerkabin, sa fagforeningen den ville «støtte installasjonen så lenge kameraene utelukkende er for sikkerhetsformål og ikke brukes til å støtte disiplinærsaker mot fagforeningsmedlemmer». Togførere og konduktører vil betale prisen for dette kyniske knefallet.
New York-eksemplet tilbakeviser Bidens påstand at han og demokratene bekjemper trusselen mot det amerikanske demokratiet representert av Donald Trump. Mens den sannsynlige republikanske presidentkandidaten representerer den mest åpenbare og blatante trusselen for diktatur, er ikke Det demokratiske partiet noe alternativ.
En av nøkkelepisodene i Trumps forberedelse av hans forsøk på politisk kupp den 6. januar 2021 var hans trussel sommeren 2020 om å påberope seg oppstandsloven og sende militæret inn i store amerikanske byer for å undertrykke folkelige demonstrasjoner mot politivold utløst av drapet av George Floyd. Nå utplasserer en demokratisk guvernør tropper i den største amerikanske byen med et like falskt påskudd.
Som Biden gjorde det klart i hans State of the Union-tale (som WSWS vil respondere på i morgen) fokuserer Det demokratiske partiets program på krig, der det pøser inn våpen for å bekjempe Russland i Ukraina, støtter israelsk genocid i Gaza som forberedelse til krig med Iran, og forfølger en massiv militæroppbygging i regionen Asia-Stillehavet rettet mot Kina. Dette aggressive og militaristiske forehavendet har målet å opprettholde amerikansk imperialismes globale dominans.
Kostnadene vil bli pålagt arbeiderklassen, gjennom ødeleggelse av sosiale ytelser, arbeidsplasser og levestandarder. Det er umulig for den amerikanske styringseliten å gjennomføre denne politikken demokratisk. Den krever et frontalangrep på arbeiderklassens demokratiske rettigheter og oppbyggingen av kapitaliststatens undertrykkende krefter.
Det som nå finner sted i New York City er bevis for at Trump og Biden bare representerer forskjellige veier til samme antidemokratiske destinasjon. Forsvaret av arbeidsplasser, levestandarder og demokratiske rettigheter krever arbeiderklassens uavhengige politiske, sosiale og industrielle kamp.