[original]

US military strengthens presence at Haitian embassy as gang violence in Port-au-Prince escalates

https://www.wsws.org/en/articles/2024/03/11/bacw-m11.html

[/original]

[heading]Det amerikanske militæret styrker tilstedeværelsen ved den haitiske ambassaden, med eskalerende gjengvold i Port-au-Prince[/heading]

Den regionale handelsblokka Caribbean Community (Caricom) innkalte til et krisemøte mandag på Jamaica for å ta opp den raskt forverrende sosiale og politiske krisa i Haiti.

De viktigste aktørene på møtet var imidlertid representantene for USA, Frankrike og Canada – imperialistmaktene som historisk sett har dominert Haiti gjennom okkupasjon, undertrykkelse og regimeskifteoperasjoner. For å understreke krisas alvorlighet reiste USAs utenriksminister Antony Blinken til Jamaica, som har spilt en nøkkelrolle i Washingtons stadig mer hektiske bestrebelser for å eskalere NATOs krig mot Russland og muliggjøringen av Israels genocidale angrep på palestinerne. Canadas FN-ambassadør Bob Rae og embetsrepresentanter for Brasil og FN var også forventet å delta.

Diskusjonen fortsatte etter ei helg der amerikanske militærstyrker fløy inn i Port-au-Prince med helikopter, for å styrke sikkerheten ved Washingtons ambassade, og USA, Tyskland og EU hastet til med å hente ut deres ikke-essensielle diplomatiske personell under en kontinuerlig økning av gjengvold.

Med Canadas og Frankrikes støtte prøver Washington å hamre sammen en ny «overgangsregjering» støttet av alle de stridende fraksjonene av Haitis korrupte oligarki og politiske elite, for å besørge et fikenblad av «nasjonal enhet» og «lovlighet» for nok en utenlandsk militærintervensjon med siktemål å håndheve borgerlig «orden» i den vestlige halvkulas mest fattige land.

Møtet fant sted bare dager etter at USA effektivt sett kidnappet Haitis ikke-valgte statsminister, Ariel Henry. USA har hittil trofast støttet Henry, der han har nektet å utlyse president- eller parlamentsvalg og har pålagt brutale IMF-innstramminger.

Henry er for tiden strandet på Puerto Rico, hvor amerikanske embetsrepresentanter presser ham til å bistå deres bestrebelser for å etablere en mer «bredt basert» regjering, og deretter tre til side. Henry ble forhindret fra å komme seg tilbake til landet igjen da han kom tilbake fra ei diplomatisk reise til Kenya, hvor en USA og Canada-sponset avtale ble undertegnet for å sende en paramilitær styrke på 1 000 kenyanske militærpolitioffiserer til Haiti for å bidra til å stabilisere den smuldrende staten og gjenopprette «lov og orden».

Som vanlig blir disse intervensjonene framlagt som å være motivert av «humanitære» bekymringer. I realiteten er det haitiske folks ve og vel imperialistmaktenes minste bekymring.

Det er USA og deres allierte som er hovedansvarlige for situasjonen i Haiti, som er resultatet av mer enn et århundre med blodig okkupasjon og intervensjoner siden 1915. USA og Canada utplasserte i 2004 tropper for å fjerne Haitis valgte president Jean-Bertrand Aristide. Etter et ødeleggende jordskjelv i 2010, som krevde godt over en kvart million liv, viste imperialistenes påstander om «gjenoppbygging etter katastrofe» og «humanitær bistand» seg å være en grusom bløff da praktisk talt ingen av de donerte midlene nådde deres mål, mens en liten håndfull haitiske oligarker og internasjonale selskaper gjorde seg store penger.

Haiti er for tiden oppslukt av ei massiv sosial krise næret av nød og vidtrekkende gjengvold som lammer landet. Gjenger har stengt ned landets internasjonale hovedflyplass og løslatt over 4 000 innsatte fra landets hovedfengsler. Skoler er stengt, sykehus blir plyndret, bygninger blir satt i brann (inkludert forsøk på å sette fyr på Haitis innenriksdepartement og den canadiske ambassaden), og gatene er strødd med ofre for skyting der likene blir brent som en måte å kvitte seg med dem på.

En BBC-reporter beskrev en scene på State University of Haiti Hospital i Port-au-Prince: «Det er ingen tegn til gjenværende medisinsk personell i det hele tatt. En død kropp, dekket av et laken og myldrende av fluer, ligger i ei seng ved siden av pasienter som forgjeves venter på behandling. Til tross for den overveldende stanken, har ingen kommet for å fjerne liket. Det brytes raskt ned i den karibiske varmen.»

Med 80 prosent av landets hovedstad under gjengers kontroll satte det amerikanske militæret ut marinesoldater for å styrke sikkerheten ved landets ambassade og for å evakuere ikke-nødvendige ansatte lørdag kveld. Denne operasjonen, utført med helikopter i ly av mørket, ble utført etter ordre fra utenriksdepartementet. To hastig organiserte helikopterflyvninger over grensa til ei landingsstripe på en militær flyplass i Den dominikanske republikk ble foretatt søndag for å evakuere et dusin representanter, deriblant ambassadørene fra Tyskland og Den europeiske union (EU).

Eskaleringen av gjengvold har forverret den haitiske befolkningens allerede gjennomgripende situasjon. Der de forsøker å unngå forvillede kuler må haitiere handskes med alvorlige mangler forårsaket av gjengenes kontroll over veiene som fører ut av havnene og deres innkreving av «toll» på transport av viktige varer. Nesten halvparten av alle haitiere har behov for humanitær bistand, og over en million av dem konfronterer allerede underernæring. Hundretusener er uten tilflukt og oppholder seg i provisoriske tilfluktssteder eller streifer rundt i gatene.

Tusenvis har desperat forsøkt å krysse den tungt bevoktede 375-kilometer-lange grensa til Den dominikanske republikken i øst, der bevæpnede gjenger innordnet med militæret har pisket opp antihaitisk sjåvinisme. En Le Monde-korrespondent var vitne til bevæpnede gjenger bestående av menn med hetter som kidnappet, banket og truet dusinvis av haitiere i en dominikansk grenseby. Ifølge en representant for immigrasjonsmyndighetene blir anslagsvis 1 000 haitiere deportert hver dag fra Den dominikanske republikken, som for formålet bruker lastebiler utstyrt med dyrebur.

Henry ble innsatt ved makten av Washington, med støtte fra Canada og Frankrike, og i strid med den overveldende opposisjonen fra Haitis fattige flertall, etter attentatet i juli 2021 på landets høyreorienterte president, Jovenel Moïse. Siden den gang har den USA-ledede «Kjernegruppa» av land opprettholdt deres støtte til Henry, til tross for hans mangel på folkelig eller juridisk-konstitusjonell legitimitet, og hans unnlatelse av å gjennomføre valg, selv om embetsperiodene for alle folkevalgte for lengst er utløpt.

Henry er mistenkt for å ha tilknytninger til gjengene, som støttes av rivaliserende fraksjoner av den haitiske eliten. I november 2022 ble det avslørt at Senatets president Joseph Lambert, og tidligere president for kammeret, Youri Latortue, begge kollaborerte med gjengnettverk innen narkotikasmugling. Mens imperialistmaktene nå har trukket tilbake deres støtte til Henry, er alle deler av Haitis politiske etablissement tilsmusset av dets tilknytning til en eller annen form for kriminalitet.

Gjenglederne, den mest høylytte blant dem er Jimmy Chérizier, griper til den folkelige opposisjonen mot den nåværende regjeringen og nok en militærintervensjon fra imperialistmaktene for demagogisk å besørge deres aktiviteter en finér av politisk legitimitet. At gjengledere av denne typen har blitt ansiktet til Haitis motstand mot regjeringen, vitner om statens dype krise og Haitis borgerlige opposisjons bankerott. Sistnevnte har alltid vært preget av sin frykt for landets fattige masser og feighet overfor imperialistvampyrene som har herjet Haiti, en gang verdens mest lukrative koloni.

Gjenkomsten av fascistlederen og den kriminelle Guy Philippe blant politiske kandidater for å erstatte Henry, besørger en ytterligere bekreftelse på den reaksjonære karakteren av USAs imperialistledede forsøk på å hamre sammen et nytt midlertidig regime. Philippe har sammen med eks-presidentkandidat og senator Moïse Jean Charles, dannet en ny politisk allianse, og opprettet et råd av tre personer som har som målsetting å styre landet. Philippe, som var sentral i det USA-støttede kuppet mot tidligere president Jean-Bertrand Aristide i 2004, og avtjente en straffedom i USA for hvitvasking av penger og narkotikasmugling, har siden han kom tilbake til Haiti i november tatt til orde for den nåværende regjeringens avgang. Intervjuet av Le Monde erklærte han: «Henry er illegitim, han ble ikke valgt av det haitiske folket, og burde trekke seg. Det er løsningen. Han kan ikke forbli ved makten.»

Uansett hvordan sammensetningen av det nye regimet blir, som USA og deres imperialistallierte samler og prøver å påtvinge det haitiske folk, vil det uunngåelig bidra til å opprettholde Haitis krise. USA og Canada kalkulerer for øyeblikket at en direkte militærintervensjon under deres egne flagg vil være for risikabelt og for kostbart, både hva angår imperialistbeholdninger og liv, i møte med utfordringene fra gjengkrigføring og massiv opposisjon mot utenlandsk intervensjon blant haitiere, og spesielt til Washington og Ottawa.

Karine Jean-Pierre, pressesekretær i Det hvite hus, uttalte seint i forrige uke at det ikke er noen aktuelle planer om å sende amerikanske styrker til Haiti, og framhever i stedet Kenyas avtale om å sende ut det notorisk korrupte og voldelige militærpolitiet for et «sikkerhetsoppdrag» i landet.

Imperialistmaktenes hovedbekymringer inkluderer å forhindre at situasjonen i Haiti utløser en storstilt utvandring av flyktninger til USA og Canada og å unngå destabilisering av den karibiske regionen, som de anser som deres «bakgård». I tillegg oppfatter Washington den tilsynelatende kollapsen av en nasjon innenfor sin tradisjonelle innflytelsessfære, en antatt alliert av USA, som skadelig for deres verdensomspennende omdømme.

I bemerkninger fra en fjernsynsopptreden i 1994 oppsummerte Joe Biden den amerikanske imperialismens tradisjonelle holdning av leiesoldatkalkyle, likegyldighet og fiendtlighet til det haitiske folket som råder fram til i dag: «Dersom Haiti – en forferdelig ting å si – bare stille sank i Karibien, eller steg opp 300 fot, ville det ikke bety så mye hva våre interesser angår,» sa Biden, den gang et ledende medlem av Det amerikanske senatets utenrikskomité. «Dersom USA tillater at en kaotisk omstendighet eksisterer nært vår kyst, til tross for at det, uansett hva som skjer i Haiti, ikke kommer til fundamentalt å endre vår posisjon i verden, har det konsekvenser for vår evne til å skape konsensus om langt viktigere anliggender over hele Latin-Amerika.»