Scener av grenseagenter til hest som pisker forsvarsløse immigranter ved USAs sørlige grense har framprovosert sjokk og avsky over hele Amerika og rundt om i verden.

Til-og-med Det hvite hus ble tvunget til å pretendere moralske betenkeligheter, med Bidens pressesekretær Jen Psaki som på mandag beskrev videoer av disse åpenbare grusomhetene som «forferdelige» og «fryktelige». Det hadde med andre ord vært best om disse bildene av ryttere i cowboyhatter som driver migranter ut i elva, eller griper dem i skjortekragen og påkalte minner om Ku Klux Klan eller russiske kosakker, aldri hadde blitt offentliggjort.

Men grensepatruljens kosakker til hest var utplassert til elvekryssingen i Del Rio, Texas av en grunn. Det er ingen «human» metode for fengsling av nesten 15 000 migranter, de fleste haitiere, i en provisorisk konsentrasjonsleir under ei bru, i stekende varme og uten tilgang til ly, mat, vann eller toaletter. Migranter som ble stormet og skjøvet overende av amerikanske grenseagenter bar med seg mat og vann til deres familier, som de bare kunne få tak i ved en farefull tur over elva til Mexico for å handle varene og vade tilbake igjen.

Det er heller ingen «barmhjertige» måter å kunne gjete de samme migrantene ombord på fly for å dumpe dem på Haiti, et land de fleste flyktet fra for mer enn et tiår siden, i etterdønningene av det katastrofale jordskjelvet i 2010, og som har søkt arbeid og nye liv i Brasil, Chile og andre land som siden har blitt ruinerte av Covid-19-pandemien og diverse økonomiske kriser. I mellomtiden har krisen i Haiti bare blitt stadig mer alvorlig.

De som håndhever denne politikken på bakken i Texas, så ingen grunn til å adoptere den moralsk bekymrede tonen til pressesekretæren i Det hvite hus. Raul Ortiz, Bidens utnevnte som sjef for grensepatruljen (CBP), sa til journalister at hele episoden ganske enkelt var en demonstrasjon av utfordringene ved å «operere på hesteryggen, i et marint miljø ved elva».

Enten de fascistiske grenseagentene til hest nyter å piske haitiere som dyr eller ikke, i siste instans «følger de bare ordre». Deres brutalitet, som den usigelige elendigheten der migranter har blitt fastholdt under brua som forbinder USA og Mexico, er utformet for å terrorisere og skremme alle som måtte tenke tanken å ville søke asyl i USA, en rettighet garantert av både amerikansk og internasjonal lov.

Samtidig som de brutale scenene utspilte seg på Amerikas sørlige grense var USAs president Joe Biden tilstede i FN, der han messet for generalforsamlingens åpningssesjon: «... USA vil stå for de demokratiske verdiene som går til hjertet av hvem vi er som en nasjon, og et folk: Frihet, likhet, muligheter, og tro på alle menneskers universelle rettigheter.»

Hvilket hykleri! «Verdiene» til amerikansk imperialisme og dens styringsoligarki har blitt stilt åpent til skue i Del Rio, Texas, der de som søker frihet, likhet og muligheter blir tråkket under hestenes hover. Hva angår enhver «tro på alle menneskers universelle rettigheter», er dette en myte kun ment for eksport. Tilsvarende scener, hadde de utspilt seg i ethvert av mange land som oppfattes som hindringer for Washingtons geostrategiske interesser, ville ha framprovosert heftige fordømmelser, om ikke forlangender om «humanitær intervenering».

Biden-administrasjonen anvender akkurat det samme juridiske påskuddet for å utføre massedeporteringer som det introdusert av Trump: Tittel 42, en helseforordning fra den andre verdenskrigen, som tillater midlertidig forbud mot innvandring fra land der spredningen av smittsomme sykdommer utgjør en trussel mot folkehelsen. Denne forordningen ble omgjort til universelt vikemiddel for å bortvise alle immigranter og flyktninger, innføre summariske deporteringer og nekting av rettigheten til asyl.

Helseeksperter har fastslått at bruken av Tittel 42 ikke besørger noen folkehelsevinning for bekjempelse av spredningen av Covid-19, spesielt gitt at USA er pandemiens episenter. Deporteringen av tusenvis av mennesker som potensielt er smittet med viruset, kan imidlertid vise seg å være katastrofalt for Haiti, det fattigste landet på den vestlige halvkule, med bare 126 intensivsengeposter, 68 ventilatorer, og 25 leger per 100 000 innbyggere, en tiendedel av antallet i USA.

Den 16. september besluttet en føderal dommer at regjeringen ikke lenger kan anvende Tittel 42 som begrunnelse for å utvise familier, selv om den fortsatt kan gjøres gjeldende for å deportere enslige voksne. Dommerens rettsbeslutning, som Biden-administrasjonen har anket, trer ikke i kraft før to uker etter den 16. september, og det besørger muligheten for massedeporteringen av tusenvis av flyktninger fanget i Del Rio, Texas.

Immigrasjonsmyndighetene har sverget å mønstre hele sju deporteringsflyvninger til Haiti daglig, fire til hovedstaden Port-au-Prince og tre til Cap-Haïtien, den største byen nord i landet.

Det å dumpe rundt 1 000 immigranter daglig på Haiti, de fleste uten annet enn de klær de står og går i, og som ikke har satt deres fot i landet på mer enn et tiår, er en kriminell handling. Den første av disse flyvningene, som ankom Haiti på mandag, brakte med seg 45 barn, ingen av dem født på Haiti, og derfor ikke engang landets innbyggere. Blant de deporterte var kvinner som bar babyer i armene.

Disse barbariske utvisningene er i tråd med de tidligere utført under Biden, der immigranter fra Mellom-Amerika har blitt fløyet til Sør-Mexico og dumpet der. I begge tilfeller har de som søker asyl i USA prøvd å unnslippe umenneskelige betingelser skapt av et århundre av imperialistisk undertrykking, amerikanske invasjoner, og diktaturer støttet av Washington.

Ingen steder er dette mer sant enn på Haiti, som fra 1915 var utsatt for en 20-år-lang okkupasjon og amerikanske marinetroppers brutale kontraopprørskrig. Dette ble etterfulgt av dominansen av en USA-organisert hær, og deretter, fra 1957, av et tre-tiår-langt diktatur først under Papa Doc Duvalier og deretter sønnen Baby Doc, omfavnet av Washington som et bolverk mot kommunisme, der titusenvis av haitiere ble myrdet og torturert av militæret, og av regimets fryktede hemmelige politi Tontons Macoute.

Siden diktaturet falt har amerikansk imperialisme forgjeves forsøkt å skape et stabilt marionettregime i Port-au-Prince, i stand til å forsvare amerikanske interesser. For det formål støttet USA to blodige kupp, og har to ganger i løpet av to tiår sendt amerikanske tropper tilbake til Haiti.

Biden har videreført denne politikken og besørget støtte, mot de haitiske massenes opprør mot det korrupte og diktatoriske regimet til president Jovenel Moïse – myrdet i juli – og nå for president Ariel Henry.

Det å sende tusenvis av flyktninger tilbake til Haiti, hvor det ikke er arbeid å finne eller det aller minste av grunnleggende ressurser, hvor bevæpnede gjenger kontrollerer gatene, og et kriminelt regime så vidt holder seg ved makten, og massene blir forfulgt av både sult og Covid-19, er en forbrytelse mot menneskeheten.

Bidens ondskapsfulle forfølgelse av haitierne ved den amerikansk-meksikanske grensa understreker det faktum at det ikke er noen fraksjon i den amerikanske styringsklassen og dens to store partier som er beredt til å observere selv de mest elementære demokratiske og juridiske rettighetene til migranter og flyktninger, eller for den saks skyld, for noen som helst.

Angrepet på migranter er et globalt anliggende. Siden bølga av flyktninger inn i Europa i 2015 har de europeiske imperialistmaktene forseglet deres grenser med barberskarp konsertinatråd, under en «Fortress Europe»-politikk, mens de skyver migranter til deres død i tusentall hvert år i Middelhavet, og mange tusen flere interneres i leirer der de blir overfalt og truet av fascistangrep.

Overalt prøver den kapitalistiske styringsklassen å gjøre syndebukker av immigranter for kapitalistsystemets uløselige krise, preget av stadig større nivåer av sosial ulikhet, og av normaliseringen av massedød under Covid-19-pandemien.

De modige migrantene fra Haiti, Mellom-Amerika og andre steder som har overvunnet skremmende odds for å komme seg fram til USAs sørlige grense, er del av den internasjonale arbeiderklassens voksende bevegelse som nekter å godta de ulevelige betingelsene som profittsystemet pålegger.

Disse innvandrerne fortjener ikke bare sympati, men også den aktive støtten fra hver en klassebevisst arbeider. De brutale metodene som anvendes mot dem vil i tiltakende grad bli brukt mot arbeiderklassen som helhet, når den trer inn i massekamper.

Socialist Equality Party (SEP) forlanger øyeblikkelig slutt på deporteringer og løslatelsen av internerte migranter. Byråene som utfører denne undertrykkingen, Immigrasjons- og tollhåndhevelsen (ICE) og Toll- og grensebeskyttelsen (CBP), må oppløses, og arbeideres rett over hele verden til å bo og arbeide i det landet de måtte ønske, må bli gjort ukrenkelig.

Dette forsvaret av immigrantene må følges opp av et multimilliarder-dollar-program for å gjenoppbygge Haiti, Mellom-Amerika og andre land herjet av amerikansk imperialisme, betalt for ved eksproprieringen av amerikanske milliardærers rikdommer.

Disse kravene kan bare realiseres gjennom en uforsonlig kamp mot ethvert forsøk på å splitte innfødte og immigrantarbeidere, og ved foreningen over landegrensene av arbeiderklassen internasjonalt, i en felles kamp for å få slutt på kapitalismen og det utdaterte nasjon-stat-systemet.