Konkurransen mellom mediekanaler og politikere om hvem som er den mest aggressive krigshisseren fortsetter hver dag å nå nye høyder. I en harm kommentar i mandagsutgaven av FAZ oppfordret de utenrikspolitiske ekspertene Anton Hofreiter (De grønne) og Norbert Röttgen (Den kristelig-demokratiske union, CDU) til en massiv opptrapping av NATO-krigen mot Russland i Ukraina.

Under overskriften «Kanslerens katastrofale defaitisme» angriper de to notoriske krigshisserne den tyske kansleren Olaf Scholz (Det sosialdemokratiske partiet, SPD) fordi «han er villig til å bli satt under press av Putin». Sammen med «leveranser av for få våpen for seint» er dette «fatalt». Scholz hadde allerede nølt med tidligere våpenleveranser og gjentar nå dette med Taurus-kryssermissilene, erklærte de. «Ukraina trenger akutt langtrekkende missiler for i det minste å kompensere for den akutte mangelen av ammunisjon ved fronten, og for å ødelegge russiske ammunisjonslagre i de okkuperte områdene,» erklærer kommentarartikkelen.

Ikke bare framstøtet – direkte angrep på Russland med tyske missiler – men også retorikken påminner krigsgalskapen i den første og den andre verdenskrigen. «Det er vårt Europa. Vi må forsvare det, og dersom USA ikke stiller, må vi om nødvendig kompensere for bistanden», erklærte de. Hofreiter og Röttgen krevde at «ikke den minste tvil må oppstå» om den «ubetingede viljen til at vi ikke gir opp Ukraina, og dermed våre verdier og interesser».

Og de la truende til: «Dersom vi ikke nå konsekvent støtter Ukraina blir Putin oppmuntret til å invadere andre land. Bare når det blir klart at denne krigen ikke kan vinnes militært vil Russland være beredt til forhandlinger.»

Styringskretsene i Det tyske imperiet og naziregimet berettiget også utløsingen av tysk militarisme med eventyrfortellingen om den russiske stormingen av Europa og det kyniske argumentet at total krig var den raskeste veien til fred. Propagandaen tjente faktisk til å rettferdiggjøre forfølgelsen av tysk imperialismes rovinteresser med stadig mer brutale metoder for massemord.

Wehrmachts rasistiske utslettelseskrig mot Sovjetunionen, som 23. juni markerer sin 83-årsdag og hadde som mål å erobre hele den europeiske delen av Sovjetunionen, krevde livene til minst 27 millioner sovjetborgere. En fullskala krig med atommakten Russland i dag ville koste mange flere liv. En nukleær opptrapping ville ha potensialet til ikke bare å ødelegge hele Europa, men å utslette den menneskelige sivilisasjonen som helhet.

Dette bekymrer ikke krigshissere som Hofreiter og Röttgen. Deres utblåsing kulminerer i uttalelsen at man ikke må la seg avskrekke av faren for en nukleær eskalering. For det blir ikke noe slikt, hevder de. «Atomkrig, Eskalering, Krigsparti» er kun «slagord» myntet av kansleren «som signaliserer til Putin bare én ting: han kan fortsette å bryte folkeretten og internasjonale traktater og invadere land uten alvorlige konsekvenser.»

«En kansler som snakker om atomkrig? Dette er opprørende,» raser de to. Fordi, man vet «selvfølgelig» i «kanselliet så vel som i Parlamentet og på gata at Putin ikke har noen interesse av en nukleær strid. At han ikke holder dette kortet i hans hånd i det hele tatt, fordi han ville miste Kina som hans viktigste allierte, og at reaksjonen fra USA ville bli enorm.» Så det handler «om konvensjonell krig», og «Putin har allerede fullt ut eskalert den.»

Hofreiter og Röttgen vet at de ljuger. Bare én dag før deres kommentar i FAZ publiserte New York Times en artikkel med tittelen «Bidens Armageddon øyeblikk: Da nukleær detonasjon syntes mulig i Ukraina». Artikkelen beskriver de omfattende diskusjonene som fant sted på slutten av 2022 innen Biden-regjeringen om muligheten for at Ukraina-krigen ville utvides til en nukleær konflikt med Russland.

Artikkelens forfatter, David Sanger, skrev at CIA fortalte Biden at «under et singulært scenario der ukrainske styrker desimerte russiske forsvarslinjer og så ut til å kunne prøve å gjenerobre Krim – en mulighet som den høsten virket tenkelig – kunne sannsynligheten for nukleær anvendelse stige til 50 prosent eller enda høyere.» Sanger rapporterte at Biden-administrasjonen på sin side gjorde «presserende hastende forberedelser ... for en amerikansk reaksjon» på en mulig russisk nukleær detonasjon.

Sanger rapporterte også om Scholz’ rolle i den nukleære utvekslingen. Han var «på vei til et planlagt besøk i Beijing», hvor han «burde informere Kinas president Xi Jinping om etterretningsinformasjonen og formane ham til å avgi offentlige og private uttalelser til Russland som advarer at det ikke er noen plass for bruken av atomvåpen i Ukraina-konflikten».

Som WSWS har bemerket er en artikkel av Sanger – et velkjent talerør for det amerikanske militæret og etterretningsbyråene – «mindre en nyhetsartikkel enn en kontrollert utgivelse av informasjon fra de amerikanske etterretningsbyråene». Målet med artikkelen er å «akklimatisere publikum til muligheten for at krigen kan bli nukleær. Det er også et forsøk på å legge byrden på Russland, når det faktisk er USA og NATO-maktene som er engasjert i en massiv eskalering av krigen, som involverer potensiell direkte utplassering av NATO-tropper til Ukraina.»

Kommentarene fra Hofreiter og Röttgen tjener det samme formålet. For å eskalere krigen og forfølge tysk imperialismes interesser mot Russland med alle tilgjengelige midler, benekter de, mot deres bedre vitende, faren for en nukleær eskalering. I det hele tatt å nevne dette anses som et uttrykk for svakhet. «Scholz’ retorikk gjør oss svakere enn vi er,» raser de. «Han ga bare opp hans nekting av å levere Leopard 2-stridsvogner til Ukraina da USA lovet å levere Abrams-stridsvogner. Budskapet til Putin: Tyskland klarer seg ikke uten USA.» Dette er «katastrofal defaitisme».

Det faktum at Hofreiter og Röttgen og de andre ledende krigshisserne i det politiske etablissementet og media skyter mot Scholz viser bare hvor aggressivt styringsklassen igjen opptrer, 78 år etter Det tredje rikets fall. Scholz er alt annet enn en «fredskansler Putin ler av» (Der Spiegel), men krigskansleren som erklærte begynnelsen av en «ny epoke» og som systematisk fremmer tysk militarismes offensiv.

Scholz’ nåværende forsikringer om ikke å levere Taurus-missiler og ikke sende tyske soldater til Ukraina følger en velkjent prosedyre. Tilførselen av stridsvogner ble også lenge forberedt i kulissene og koordinert med Washington før den ble offentlig kunngjort. Tyskland er nå den ledende leverandøren av stridsvogner.

Utenriksminister Annalena Baerbock (De grønne) uttalte seg igjen så seint som søndag i favør av å levere Taurus-missiler. Tidligere har den lekkede samtalen blant tyske militærkommandanter allerede avslørt hvor konkret Scholz’ generaler diskuterer hvorvidt og hvordan kryssermissilene kan leveres til Kiev og avfyres mot russiske mål.

Som for å understreke at også han er fast i krigshissernes leir, stilte Scholz seg mandag i spissen for kampanjen mot paven. Sistnevnte oppfordret i løpet av helga til fredsforhandlinger og erklærte at «han som har mot til å forhandle under det hvite flagget» er sterk. «Som man kan forestille seg, er ikke kansleren enig med paven om dette anliggendet,» kunngjorde Scholz deretter via hans talsmann. Krigsflagget vaier, med andre ord, over kanselliet.