Spørsmålet om å levere Taurus cruisemissiler til Ukraina har i flere dager dominert den innenrikspolitiske debatten i Tyskland. Overleveringen av dette høypresisjonsvåpenet, som kan nå Moskva fra Ukraina og ødelegge godt beskyttede bunkere, vil bety en massiv eskalering av krigen.

Kansler Olaf Scholz (Det sosialdemokratiske parti, SPD) har så langt avvist å sende Taurus-missiler til Ukraina. Hans begrunnelse er at på grunn av missilets lange rekkevidde ville det være uansvarlig å gi fra seg kontrollen over våpenet. Utplasseringen av det til Ukraina ville derfor kreve utplassering av tyske soldater. Dette avviser han med den begrunnelse at det ville være ensbetydende med Tysklands direkte involvering i krigen.

Opposisjonen, Den kristelig-demokratiske unionen (CDU/CSU), ledende medlemmer av Scholz’ regjeringskoalisjon, spesielt De grønne og Liberal-demokratene (FDP), en stor del av media og tallrike selverklærte «krigseksperter» er i i harnisk over Scholz’ nekting av å sende missilene. Det han presenterer som forsiktighet og overveielse, fordømmer de som svakhet og feighet.

Typisk er en felles gjesteartikkel publisert av Anton Hofreiter og Norbert Röttgen, de to utenrikspolitiske ekspertene fra De grønne og CDU, i Frankfurter Allgemeine 11. mars, under tittelen «Kanslerens katastrofale defaitisme». De søker å overgå hverandre i krigsretorikk, og viker ikke unna for noen risiko. «Scholz’ retorikk gjør oss svakere enn vi er» skriver de, og legger til at «atomkrig, eskalering, krigsparti» bare er noen av moteordene myntet av kansleren, og signaliserer til Putin at han ikke trenger å frykte noen alvorlige konsekvenser.

CDU/CSUs parlamentariske gruppe har to ganger fremmet et forslag i Forbundsdagen om å levere Taurus-missiler til Ukraina. Begge forslagene mislyktes fordi De grønne og FDP-representantene forholdt seg til partidisiplin, med noen få unntak, og også ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD), Die Linke (Venstrepartiet) og Sarah Wagenknechts parti BSW stemte imot.

CDU/CSU begrunnet åpent deres forslag med å argumentere for at Ukraina måtte settes i en posisjon til å ta krigen dypt inn i Russland. «De ukrainske styrkene mangler evnen til å angripe forsyningslinjer, kommando- og kontrollfasiliteter og logistiske strukturer på en målrettet måte for å skape grunnlaget for ytterligere vellykkede offensiver,» heter det i forslaget. Av denne grunn, fortsetter det, har Ukraina allerede ved flere anledninger uttrykt sitt behov for stand-off presisjonsbevæpning og forespurt om levering av Taurus-cruisemissilet.

Både Scholz og hans opponenter bedrar i virkeligheten offentligheten. De vet langt mer enn de offentlig innrømmer og arbeider i kulissene tett for å eskalere krigen. Dette ble klart onsdag da striden om Taurus sto i sentrum for en parlamentarisk spørsmålssesjon i Forbundsdagen.

Etter at Norbert Röttgen (CDU) angrep kansleren voldsomt, droppet Scholz maska. Der han brøyt med protokollen vekslet han fra det formelle «Sie» (‹De›) til den familiære «Du»-formen og beskyldte «kjære Norbert», som leder av utenrikskomitéen, for å vite årsakene til at Taurus for øyeblikket ikke kunne leveres. Scholz sa han gjemte seg bak det faktum at denne informasjonen var hemmelig.

«Men det som irriterer meg, kjære Norbert, kjære parlamentsmedlem», fortsatte Scholz, «er at du vet alt og involverer deg i offentlig kommunikasjon basert på det faktum at din kunnskap ikke er offentlig kunnskap. Jeg mener det ikke burde være tilfelle i et demokrati.»

Hva er det Scholz og Röttgen vet som offentligheten ikke får vite? Offentligheten har rett til å vite det, fordi det som står på spill er intet mindre enn faren for en ødeleggende atomkrig.

Den uansvarligheten, risikoviljen og hensynsløsheten som regjeringen, opposisjonen og media oppildner krigen mot Russland med er svimlende, der det spilles russisk rulett med atomvåpen. En kommentar i Der Spiegel kalte det «fatalt» at Scholz tillater at han offentlig blir framstilt som en «fredskansler» og dermed «utløser de sosialdemokratiske pasifistdrømmene fra de siste tiårene».

Dette sies i Tyskland, som er ansvarlig for de største krigsforbrytelsene i menneskehetens historie!

Det å kalle Scholz en fredskansler er imidlertid en eventyrfortelling. Han blir aldri lei av å understreke at «Tyskland er den klart største leverandøren av våpen» til Ukraina blant europeiske land, og insistere på at han ikke vil gi etter før Russland er militært beseiret.

Scholz’ meningsforskjeller med Röttgen og andre Taurus-supportere er reint taktiske. Scholz ønsker ikke å avsløre Tyskland for tidlig, fordi han ikke stoler på løftene fra USA, Frankrike og Storbritannia. Etter hvert som krigen mot Russland eskalerer tiltar rivaliseringen mellom NATO-maktene, i stedet for å avta.

Det var lignende tvister høsten 2022 fordi Scholz motsatte seg levering av Leopard-tanks. Allerede da advarte han mot bruken av russiske atomvåpen. Det er nå kjent at han visste mer enn han sa.

Den 9. mars 2024 rapporterte New York Times, under overskriften «Bidens Armageddon-øyeblikk: Da nukleær detonasjon syntes mulig i Ukraina», at CIA høsten 2022 estimerte muligheten for et russisk atomvåpenangrep til 50 prosent eller mer, dersom russiske styrker ble presset lenger tilbake. Den amerikanske regjeringen hadde forberedt for en motangrep. Aldri siden den cubanske missilkrisa i 1962 hadde faren for atomkrig vært så stor. Scholz, som var på vei til Kina, ble orientert av den amerikanske administrasjonen. Han skulle overbevise president Xi Jinping om offentlig å advare Russland mot bruk av atomvåpen, hvilket han gjorde.

Da krisa lettet noe og USA stilte tunge stridsvogner til disposisjon for Ukraina, gikk Scholz med på Leopard-leveransen. I dag er ikke bare Leoparder, men også tyskproduserte Marder- og Gepard-stridsvogner, rakettutskytere, selvgående haubitsere, luftvernsystemer, angrepsrifler og granatkastere i bruk i Ukraina. Leveringen av Taurus-missiler forberedes til tross for Scholz’ offisielle veto. Ifølge en rapport i Die Welt oppgraderer forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) alle Taurus-missiler for mulig eksport. Utenriksminister Annalena Baerbock (De grønne) ser også etter måter å tilrettelegg for leveringen av Taurus-missiler.

** image 2; caption: Et Taurus KEPD 350 kryssermissil under en Eurofighter Typhoon [Foto: GFDL / CC BY-SA 3.0]

Scholz’ positur av «forsiktighet», som han selv kaller det, tjener til å bedra og berolige befolkningen. I motsetning til sentimentet i det politiske etablissementet og media er det enorm folkelig motstand mot våpenleveransene i Tyskland.

Ifølge en nylig rundspørring utført av YouGov på vegne av pressebyrået dpa, er bare 28 prosent for leveringen av Taurus-missiler, og 58 prosent er imot. 31 prosent er fundamentale motstandere av å støtte Ukraina med tyske våpen. Motstanden mot leveringen av Taurus-missiler har vokst de siste ukene, til tross for det faktum at propagandaen til fordel for den har vært i full sving.

Det eneste partiet der et flertall av dets supportere ønsker Taurus-leveranser velkomne – 48 prosent for og 36 prosent imot – er De grønne. Rundspørringen fant at 72 prosent av alle respondentene er for en gang for alle å utelukke utplasseringen av bakketropper til Ukraina. Bare 16 prosent ønsker å holde denne muligheten åpen. Mens 43 prosent mener det allerede er levert for mange våpen til Ukraina. Like mange anser mengden som enten riktig eller for lav.

Uansett, den tyske regjeringen vil ikke la seg avlede av opinionen fra dens pro-krigskurs. Det som driver den og alle andre imperialistmakter til krig er kapitalismens dype krise på en global skala. Seinest siden 2014, da den støttet kuppet i Kiev som brakte et høyreorientert, pro-vestlig regime til makten, har den basert seg – som i den første og den andre verdenskrigen – på den voldelige underkastelsen av Russland.

Bare den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen, som bærer kostnadene av krise og krig, på grunnlag av et antikapitalistisk, sosialistisk program, kan stoppe faren for krig og nukleær utslettelse. Denne mobiliseringen må forlange avsløringen av alle hemmelige avtaler, planer og informasjon.