Perspective

Storbritannias High Court plasserer Assange på randen av utlevering til USA

Julian Assange har blitt flyttet et skritt nærmere utlevering til USA. Storbritannias High Court avsa tirsdag en kjennelse som avviste seks av de ni ankegrunnene framsatt av Assanges advokater, og ga USAs regjering anledningen til å utstede «forsikringer» som ugyldiggjør de tre siste.

Julian Assange [Photo by David G. Silvers, Cancillería del Ecuador / CC BY-SA 2.0]

Retten har gitt den amerikanske regjeringen tre uker til å indikere at Assange «blir tillatt å basere seg på Det første endringstillegget til USAs Konstitusjon (som beskytter ytringsfrihet), at han ikke blir holdt skadelidende under en rettssak (inkludert dom) på grunn av hans nasjonalitet og at han innvilges den samme beskyttelsen under Det første endringstillegget som en amerikansk statsborger, og at dødsstraff ikke idømmes.»

Om disse forsikringene ikke gis, «da vil det gis tillatelse til å anke, og det vil da bli en ankebehandling. Dersom det gis forsikringer, da vil partene ha en ytterligere mulighet til å komme med representasjoner, og det vil bli en ny høring 20. mai 2024 for å avgjøre om forsikringene er tilfredsstillende, og for å fatte en endelig beslutning om adgangen til å anke.»

Som Julians kone Stella forklarte utenfor retten, denne råtne kjennelsen utgjør i seg selv innrømmelsen «at Julian har blitt utsatt for en åpenbar fornektelse av hans ytringsfrihet … og at han forblir utsatt for dødsstraff».

Stella Assange taler utenfor Storbritannias High Court etter kjennelsen om Julian Assanges utleveringsanke, 26. mars 2024

Den lavere domstolen, High Court-dommer Mr Justice Swift og den britiske innenriksministeren kvitterte alle for disse overgrepene. Stella fortsatte: «Og likevel, det domstolene har gjort har vært å invitere til en politisk intervensjon fra USA ved å sende et brev som sier: ‹Det er alt i orden›».

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

Rettens forslag er et fikenblad. Amerikanske påtalemyndigheter vil besørge «forsikringer» like verdiløse som dem allerede besørget i forbindelse med hans fengslingsbetingelser.

Selv om de ikke blir fullstendig ignorert så snart Assange er i USA, trenger ikke den amerikanske regjeringen selv å drepe Assange; medisinske bevis har allerede fastslått den betydelige risikoen for hans selvmord, og hans helse er i alvorlig forringelse.

En formell rettighet til beskyttelser i henholdt til Det første endringstillegget er meningsløs i møte med tiltaler og prosedyrer for «nasjonal sikkerhet», som den britiske High Court gjør det klart i dens egen juridiske kjennelse.

Begrunnelser som fremmes av Assanges advokater om at utleveringsavtalen mellom Storbritannia og USA forbyr utlevering for en politisk lovovertredelse, avvises med henvisning til Tony Blairs Labour-regjerings antidemokratiske utelukkelse av dette forbudet fra utleveringsloven (2003).

Argumenter om at utlevering ville være i strid med Artikkel 6 og 7 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (til rettferdig rettergang og ingen straff uten lov) avvises basert på ulike uttrykk for tiltro til det amerikanske rettssystemet.

Mest talende er responsen på argumenter som hevder Assanges rett til liv og frihet fra umenneskelig og nedverdigende behandling, framsatt i forbindelse med CIA-komplottet om å kidnappe eller myrde ham i den ecuadorianske ambassaden, der han hadde søkt politisk asyl.

Dommerne tilbakeviser ikke bevisene, men sier det er «ingenting som viser at opptredenen relatert ambassaden var tilknyttet utleveringsprosessen'!

I en ekstraordinær passasje skriver de at «overveielsen av ekstreme tiltak mot søkeren (enten for eksempel forgiftning eller overlevering) var en respons på frykten for at søkeren kunne flykte til Russland. Det korte svaret på dette er at berettigelsen for slik opptreden fjernes dersom søkeren blir utlevert.»

Enhver antydning at USA ikke har forfulgt Assange i god tro, sier High Court, er «ikke til diskusjon».

Som svar på saken at Assange har blitt rettsforfulgt som straff for hans politiske oppfatninger, skriver dommerne: «Vi er tilfreds … med å anta at søkeren handlet ut fra politisk overbevisning, og at hans aktiviteter avslørte statens involvering i alvorlige forbrytelser. Det følger imidlertid ikke at anmodningen om utlevering er framsatt på grunnlag av hans politiske synspunkter.»

De refererer som berettigelse «edsvorent bevismateriale gitt av [amerikansk aktor] Mr Kromberg ... Han har gitt en detaljert redegjørelse for trinnene som resulterte i beslutningen om å rettsforfølge søkeren og søke ham utlevert. [Assanges advokat] Mr Summers gjorde det klart at søkeren ikke beskylder Kromberg for uærlighet. Det er, i seg selv, fatalt for dette aspektet av søkerens sak.»

Den største delen av kjennelsen omhandler Assanges anke under Artikkel 10, retten til ytringsfrihet. Det eneste punktet der dommerne krevde ytterligere forsikringer fra den amerikanske regjeringen var hvorvidt Assange ville bli innvilget tilsvarende beskyttelse i henhold til Det første endringstillegget. Både Kromberg og tidligere CIA-direktør Mike Pompeo har åpent sagt at disse kunne bli avvist.

Alle andre argumenter ble avvist, inkludert beskyttelser for varslere og journalister som avslører informasjon om kriminelle feilhandlinger, spesielt statsforbrytelser.

Dommerne skriver at Artikkel 10 «er en kvalifisert, ikke en absolutt rettighet. Det er nødvendig å balansere allmennhetens interesse i publisering mot de legitime mål som forfølges av lovgivning som har til hensikt å beskytte nasjonal sikkerhet.» De refererer «betydelig skade» forårsaket «for noen av de menneskelige kildene» navngitt i utgitte dokumenter, basert på ikke-dokumenterte påstander fra offisielle amerikanske embetsrepresentanter, og «skader, som tap av tillit til statens etterretningstjenester».

Den allmenne interessen betjent av Assanges arbeid blir møtt med responsen at hans «aktiviteter ikke stemte overens med ‹prinsippene for ansvarlig journalistikk›», og den latterlige påstanden at «respondenten [den amerikanske regjeringen] ikke søker å rettsforfølge søkeren av hensyn til disse anliggendene».

Denne absurde påstanden er berettiget på grunnlaget at «utgangspunktet, som Mr Kromberg har forklart, er at hver av publikasjonsanklagene (tiltalepunktene 15 til 17) er eksplisitt begrenset til dokumenter som inneholder navn på menneskelige etterretningskilder.»

Det faktum at det ikke var Assange som var ansvarlig for den initielle offentlige utgivelsen av uredigerte dokumenter som inneholder navnene på amerikanske agenter og informanter, men Guardian-journalisten David Leigh og andre nettsteder, er feid til side med uttalelsen: «De som publiserte identitetene til menneskelige kilder kunne bare gjøre det fordi han hadde besørget dem navnene. Dette besørget ikke søkeren en berettigelse med offentlig interesse for også å publisere dem.»

Hva angår selskapsmedienes korrupte rolle, med å hevde Assanges mangel på «ansvarlig journalistikk», refererer dommerne, «som også [distrikts-] dommeren, til synspunktene uttrykt av pressen selv, inkludert av Guardian, New York Times, El Pais, Der Spiegel og Le Monde

Tirsdagens kjennelse gjør det helt klart at de britiske domstolene og regjeringen er fast bestemt på å utlevere Assange til USA, der hans liv er i fare. Assanges forfølgere er drevet av nødvendigheten for å få brakt til taushet ikke bare ham, men alle motstandere av imperialistkrig.

Bestrebelsen for å få utlevert Assange ledes nå av Biden-administrasjonen, der den eskalerer USA-NATO-krigen mot Russland og støtter genocidet i Gaza.

I en uttalelse lagt ut på X/Twitter etter rettskjennelsen hevdet Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party (USA), at både demokratene og republikanerne støtter kampanjen mot Assange. «Presidenten byttes, men Assanges skjebne består».

Kishore la til: «Det er i arbeiderklassen at kampen for å forsvare Assange må baseres. Forsvaret av demokratiske rettigheter er kampen mot imperialisme. Og kampen mot imperialisme er kampen mot kapitalisme.»

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

Ingen reint juridisk blokkering kan settes på hans forfølgelse. Den essensielle oppgaven reist for Assanges supportere er å knytte hans forsvar til massebevegelsen som oppstår i opposisjon til disse forbrytelsene. Det samme utbruddet av militarisme og aggresjon som gir næring til forfølgelsen av Assange, produserer samtidig en masseradikalisering blant arbeidere og unge mennesker som er opprørt av den etniske rensingen av palestinerne og stadig mer klar over faren for en regional krig i Midtøsten og sågar en atomkrig i Europa.

Det er i allianse med denne sosiale kraften at kampanjen for Assanges frihet kan kjempes og vinnes.

Loading