Lønnsavtalen som den tyske lokførerfagforeningen (GDL) har blitt enig med Deutsche Bahn om, støtter regjeringen i å flytte kostnadene for opprusting og krig over på arbeiderklassen. Det GDL-fagforeningsleder Claus Weselsky grandiost beskriver som en reduksjon i lokførernes arbeidstid, med opprettholdelse av full lønn, er faktisk det motsatte: En reduksjon i reallønninger og en åpen «arbeidstidskorridor» som fører til lengre arbeidstid og lavere lønninger.

Den tyske regjeringen snakker om et «sosiopolitisk vendepunkt», som betyr at kostnadene for krig blir pålagt arbeiderklassen gjennom kutt i lønninger og sosiale programmer. Resultatet av GDLs forhandlinger oppfyller dette kravet.

For de ni første månedene – med tilbakevirkende kraft fra kontraktens utløp 31. oktober 2023 inntil slutten av juli 2024 – har fagforeningen avtalt lønnsfrys. Dersom den hadde presset gjennom det opprinnelige kravet på € 555 per måned, ville det ha betydd en lønnsøkning på € 4 995. I stedet vil en kompensasjons-«bonus» for inflasjon på € 2 850 bli utbetalt i to rater.

Disse engangsutbetalingene er ikke inkorporert i grunnlønnstabellene og har derfor ingen innvirkning på framtidige tarifflønninger. Tatt i betraktning et perspektiv på 26 måneder vil disse bare øke med € 194 per måned, i stedet for det opprinnelige kravet på € 555. I beste fall kompenserer dette for dagens inflasjonstakt, men ikke for de massive reallønnstapene de to siste årene, som utgjør minst 12 prosent. Dette betyr at lønningene vil holde seg langt under før-pandemi-nivået på lengre sikt.

Innføringen av en såkalt «arbeidstidskorridor» i tillegg til den gradvise reduksjonen av referansearbeidstiden fra 38 til 35 timer fra 2026 til 2029, er direkte knyttet til denne reduksjonen i reallønninger. For å få endene til å møtes må lokførerne i framtiden jobbe lenger, ikke mindre.

Det vedvarende tapet av kjøpekraft vil tvinge dem til å forlenge deres arbeidstid til tross for det økende arbeidspresset. Eldre kolleger som ikke lenger er i stand til dette, vil måtte akseptere lavere inntekt og vil fortsatt være tilgjengelige for å arbeide innen grensene av deres kapasiteter.

Den konservative avisa Die Welt jublet derfor, og skrev: «En reduksjon i arbeidstiden, som nå er tilfellet ved Deutsche Bahn, synes fatalt i tider med mangel på arbeidskraft. Men dette holder ikke mål. En titt på Tysklands reelle problemer og på Frankrike viser at 35-timers uka faktisk kan føre til mer arbeid og ytelse hva balansen angår.»

Springer-avisa påpeker at selv om Frankrike offisielt har hatt ei 35-timers arbeidsuke siden 2000, «arbeider imidlertid franskmennene de facto mer, og mer effektivt enn tyskerne (1 520 timer per år mot 1 349).» Årsak: «Fordi 35-timersuka ikke er ei øvre grense der, slik det vil bli for Deutsche Bahn i framtiden.» Arbeidstidskorridoren innført med 35-timersuka kan til enhver tid åpnes ytterligere opp, med tanke på den «sosialpolitiske snuoperasjonen» og føre til en drastisk økning av den ukentlige arbeidstiden.

Den lange varigheten av kontrakten, på mer enn to år, er også knyttet til krigspolitikken. Tyskland blir i økende grad et logistisk knutepunkt for NATO. Regjeringen vil forsikre at transport av våpen, militært utstyr og tropper på jernbanene går knirkefritt og ikke forstyrres av at lokførere streiker.

Selv etter at kontrakten går ut ved utgangen av 2025, har GDL sagt ja til å avstå fra streik for en lengre tidsperiode. De har sagt seg enige i en industriell våpenhvile for de to neste månedene. Dersom det ikke oppnås enighet i løpet av denne perioden, kan ingen av partene erklære brudd, men må vurdere voldgift. I denne perioden gjelder også en tariffavtale og det er derfor forbud mot streik.

Tariffavtalen binder med andre ord arbeidernes hender bak deres rygg, som under betingelser med rask utvikling av krig, har til hensikt å frata en strategisk viktig del av arbeiderklassen enhver mulighet til å streike.

Krig og gjenopprusting er styringsklassens respons på kapitalismens dype internasjonale krise. De er derfor ikke midlertidige fenomener. Etter tiår med orgier av berikelse på aksjemarkedene, utarming av breie deler av befolkningen og voksende økonomiske konflikter, står kapitalismen på randen av et enormt utbrudd av vold. Imperialistmaktene forfølger igjen deres økonomiske og geopolitiske interesser med militære midler.

Krig i utlandet betyr uunngåelig krig hjemme – mot arbeiderklassen. I denne konflikten står fagforeningene uforbeholdent på regjeringens og arbeidsgivernes side. GDL-leder Claus Weselsky, medlem av Den kristelig-demokratiske union (CDU), er enig med regjeringen, i likhet med alle andre fagforeningsledere, i at kostnadene for militær bevæpning bør finansieres gjennom kutt i lønninger og sosiale utlegg og økt utnyttelsesnivå i arbeidslivet.

I lys av lokførernes besluttsomhet for å slåss har Weselsky brukt fagforeningsapparatet til å fragmentere deres motstand til resultatløse, midlertidige varselstreiker. Ved midten av desember stemte 97 prosent av de berørte GDL-medlemmene for en fristløs streik. GDL-lederskapet nektet imidlertid å organisere den og sa seg enig i en avtale som betyr en massiv forverring.

Det er nødvendig å innse realiteten, det er ingen vei videre med GDL og de andre fagforeningene. De godt betalte funksjonærene i fagforeningskontorene ser på økonomiske hendelser fra samme perspektiv som lederne i selskapsstyrene og spekulantene på børsene. De underordner arbeidernes og samfunnets behov til selskapenes profittinteresser.

En fundamental nyorientering og omorganisering av samfunnet er nødvendig. Kampen mot kutt i reallønninger og stadig-økende arbeidsbelastninger, forsvaret av arbeidsplasser og kampen mot krig krever et sosialistisk perspektiv og en internasjonal strategi. Arbeiderklassens og samfunnets behov har prioritet framfor selskapenes og bankenes profittinteresser.

Fagforeningenes nasjonalistiske politikk, der de jobber tett med regjeringen og støtter krigspolitikken, må motvirkes av arbeiderklassens internasjonale samarbeid, uavhengig av nasjonalitet, opprinnelse og hudfarge.

Dette er grunnen til at det er så presserende viktig å opprette uavhengige aksjonskomitéer på grunnplanet. Bare på denne måten er det mulig for arbeidere – både fagorganiserte og ikke-organiserte – å motarbeide logikken i den kapitalistiske profittøkonomien og fagforeningsapparatets diktatur. Bare på denne måten kan arbeidere ta organiseringen av kamphandlinger over i egne hender, utvikle internasjonalt samarbeid og utvikle den nødvendige politiske selvtilliten i diskusjonen om et sosialistisk perspektiv.

Lokførerne og hele arbeiderklassen må motarbeide styringsklassens «vendepunkt» med deres eget; det må bli slutt på de pågående nedskjæringene og forverringen av vilkår som selges som «kompromisser». Arbeidere må slåss for et antikapitalistisk, sosialistisk perspektiv.

For å gjennomføre dette inviterer aksjonskomitéen alle jernbanearbeidere til å ta del i det felles nettmøtet førstkommende tirsdag 2. april kl.19:00 for å diskutere GDL-lønnsoppgjøret, dets konsekvenser og de neste trinnene. Lagre adressen til møtet: https://meet.wsws.org/Aktionskomitee

Ta kontakt med jernbaneaksjonskomitéen via Whatsapp på +49-163-337 8340 og registrer deg ved å bruke skjemaet nedenfor.